Gråter, det ble ingen pupper under treet i år…

Har lenge kjent nervøsiteten bygge seg opp før telefonkonsultasjonen med plastikkirugen idag. Hadde en aning om hva konklusjonen ville bli, men det lettet ikke på den vonde følelsen.
 

woman with perfect skin and hands over breast
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Telefonen ringte på morgenkvisten, tok springfart ut av senga!

Hvordan stod det til nå, hva ligger vekta på, 40? Det var som han hadde et snev av håp i stemmen. Fortalte med skuffet tone at den stod fast på 38 – 38,5 kg. Får du noe hjelp? Nei, har akkurat avsluttet oppfølgingen hos klinisk ernæringsfysiolog. Han mumler, hva var utgangspunktet? Det blir stille, jeg hadde jo fått en sjokkvåkning så brukte litt tid på å summe meg. Eh…før behandlingen tenker du? Ja, svarer han kort. 50 kilo sier jeg lavt til han. Kjapt svarer han, 25%, du har mistet 25%, det er jo forferdelig! Han sa det ikke på noen slem måte, men på en måte som viste til hvor mye man egentlig hadde mistet av seg selv. Må innrømme at jeg ble litt sjokkert,, aldri tenkt på det i prosent…

Kirurgen forklarte (på nytt) at de har ingenting å jobbe med om man bare er skinn og bein. Ser den, for de skal faktisk kunne forme noe, kirurgi er en kunst i seg selv. Det at vekta stiger sier litt om ernæringen i kroppen, og går den opp er det et tegn på bedre allmenntilstand. Sist snakket vi en del om ønsket vekt, han ville ha meg til 45 kg. Denne gangen understreket han at 45 kg er ingen fasit, men for at de ønsker å få meg over på pluss siden. Er helt enig med han, ønsker selv at kroppen har noe å gå på når man skal opereres.

Han skulle ta kontakt igjen om et halvt år… med min flaks havner nok operasjonen i en periode der det ikke er egnet. Den beste tiden hadde vært nå når jeg ikke arbeider. Men forstår jo at det ikke lar seg gjøre.

Savner å føle meg hel
Kan ærlig si at i begynnelsen gjorde det meg ingenting å være Mia-En-Pupp, jeg hadde fjernet kreften og det var det absolutt viktigste. Fikk også tid til å bli kjent med min nye kropp, noe jeg ikke angrer på. Den første reaksjon på at jeg savnet den gamle kroppen kom sist operasjonen ble utsatt, men merker det enda sterkere nå. Savner å være hel, føle meg som kvinne. Får på et vis ikke skrevet ferdig boken om veien tilbake til livet før kapittelet om puppen er på plass. Protesene har jeg vært uvenn med hele veien, tok lang tid før jeg fant noen som passet min kropp siden vekta gikk så mye ned. Føles litt som et dobbelt tap når man må bruke skalleprotese (delprotese) på den friske. Har kappet bort en, men vekta stjal den andre! Hvorfor kan ikke den forbaska kroppen samarbeide?

 

3GrBZXGOAZ

Gråter, det ble ingen pupper under treet i år… 
Det er få på min alder som forstår sorgen når en del av kroppen må kirurgisk fjernes. Enda færre som kan sette seg inn i hvordan det er å miste noe av det som anses som mest kvinnelig på kroppen, brystet. Så har vi besserwissere som tror brystkreft er en vakker sykdom bare fordi den får fokus under rosa sløyfe, et fokus vi som er rammet jobber hardt for å skape av egen maskin. Tror pipa hadde fått en annen lyd om det var dere som lå under kniven!

Akkurat idag sørger jeg på nytt over enda en utsettelse. Over enda lengre tid før kroppen er på plass og jeg kan gå tilbake til å være meg… Selv om jeg hadde en aning om konklusjonen er det like forbanna sårt.

En trist hilsen

Mia

#brystkreft #rekonstruksjon #enpupp #nullpupp #brystkreft #utsatt #operasjon #kreftrelatert #tilbaketillivet #helse #brystrekonstruksjon #lei

20 kommentarer
    1. Jeg vet ikke hva jeg skal si utenom at jeg vet godt hvor tortur ventetid og dette med å ikke ha det godt med kroppen er. Du er kjempesterk og jeg ønsker deg all lykke til med vektøkning. Sakte men sikkert kommer du nok i mål, selv om det er en mager trøst akkurat nå.
      Klem 🙂

    2. Uff..jeg føler med deg..og kan nok ikke sette meg inn i din sorg..men hører at det er noe man savner! For meg er ikke pupper noe spesielt, og jeg har små tyttebær, men som du sier, så er det når det blir borte, man begynner å savne..Så jeg kan jo sette meg inn i hvordan du har det! og det var sørgelig at du ikke fikk fortgang i dette nå..Men nå får fokuset være å komme seg opp i vekt, så du får gjort dette! Lykke til kjære deg! Stor trøsteklem!

    3. Blir så lei meg på dine vegne <3 Kan aldri se for meg hvor fælt det faktisk er.. Selv om mange sier annet for å holde humøret oppe, så er det jo så klart ikke å skjule at det hadde vært jævlig :/ Ønsker deg masse lykke til med vekten <3 Hadde jeg bare vært en magisk ånd som kunne ha oppfylt et ønske for deg <3

    4. dvergpinschere i mitt hjerte: Har heller ikke så store, det finnes ikke proteser som er små nok til å matche den friske for å si det slik. Kanskje derfor det savnet hos meg er litt forsinket i forhold til mange andre. Forstår de godt om de har stor byste føler en større umiddelbar sorg. Vi med liten har kanskje ikke brystene vært det største fokuset i livet hos 😉

      Tusen takk flotte du <3 Klem

    5. Huff, det var trist å høre 🙁 Forstår at det er vanskelig fordi det tar tid, og du egentlig bare går å venter. Du får kose deg ekstra mye nå ved juletider slik at vekta går opp! 😉 Min søster fikk samme svar som deg. Hun var også 45kg, men har gått opp nå. Men tror hun er så lei sykehus etter kreften, at hun kanskje ikke ønsker en ny runde med operasjoner for å rekonstruere…..
      Juleklem fra meg 🙂

    6. sportyogmini: Ser den, man blir ganske lei av å bli operert. Men samtidig hadde det vært deilig å gjort seg ferdig, bare få det unna. Spesielt med tanke på at man ikke har jobb eller studier, så ville ikke gått utover noe på det viset. Men fornuften sier at han har rett, må opp i vekt først.

      Tusen takk for koselige ord sportyogmini <3 God juleklem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg