En lang uke ga svar på et viktig spørsmål

Som nevnt kom jeg ikke til å skrive noe iløpet av uken som gikk, det var rett og slett alt for mye på tapeten. Har vært så sykt utpeiset at sofa har vært min nærmeste kompis. Mye jeg ønsket man hadde energi til å gjøre, men så var det den prioriteringen da… Skal sies at jeg noen dager bommet totalt, som på torsdag når jeg dro med mamma til Jekta. Samboeren skulle hente meg en knapp time senere, men så ble han forsinket fra jobb. Å der gikk jeg da, fatiguebefengt og med en kropp som begynte å si kraftig ifra om at nå var det nok!

Det jeg vil anse som viktigst iløpet av uken var å få svar på hvorfor hånda ikke vil våkne 

Mandag var jeg innom plastikk- og håndkirurgisk, etter konsultasjon satt jeg egentlig igjen med enda flere spørsmål. Hun syntes det var noe underlig at hånda var nummen på øversiden, men ikke i håndflaten. Hun summet litt rundt hva det kunne være, den nerven, eller muligens den, kanskje senskader etter cellegift? 

Kirurgen hentet fram et hjul med metallpigger. Hun ba meg lukke øynene og si når jeg kjente et stikk, eller når det var fingeren hennes som berørte hånden min. Til tider syntes jeg det ble litt mye finger, finger, finger, og andre ganger ble jeg svært usikker. Var det noe kaldt metallisk mot hånden? Svarte etter beste evne. Hun konkluderte med at jeg kjente mindre i området, sammen tegnet vi opp hvor jeg er nummen. Glad det ikke går helt ut til fingertuppene, men unntak av tommelen.

Hun så jeg var satt opp til time for nevrofysiologisk undersøkelse i november, men ønsket å få meg inn tidligere. Gikk ned på Vardesenteret når jeg var ferdig med den polikliniske undersøkelsen, og før jeg visste ordet av det kom telefonen fra nevrofysiologisk. De lurte på om jeg hadde mulighet å komme innom allerede torsdag, selvfølgelig!

Torsdag troppet jeg opp klar til en nevrofysiologisk undersøkelse av hånden. 

Ei hyggelig dame møtte meg, hun var læring å lurte på om det var greit. Selvfølgelig, alle må lære en gang. Først kjente hun på hendene mine, de var veldig kald poengterte hun. Kalde hender kan visst gi forsinkelser i avlesningen, så her måtte det et varmebad til. Der satt jeg med begge hendene i en metallbolle med varmt vann, ganske godt egentlig.

Så var tiden inne for å sette igang, hun festet elektroder både her og der. Sporte og grov på hva alt var og hvordan det funket, nysgjerrig som jeg er. Skulle få Elektromyografi (EMG) for å måle den elektriske aktiviteten i musklene. Deler av undersøkelsen ble utført av denne hyggelige teknikeren med en fancy tittel som jeg ikke husker.


Hentet fra O’store internett

Hun kjørte strøm via den hvite greia som vist på bildet. Hånden hoppet og spratt som bare det, null kontroll. Ganske ekkelt enkelte plasser, som bak på albuen eller i fingrene. Hun flyttet elektrodene rundt å testet flere forskjellige nerver. Det hele tok omlag 45 minutter (hun var som nevnt lærling), deretter kom ei inn for å se om hun hadde gjort alt riktig. Litt mer strøm ble kjørt igjennom her og der før de anså seg ferdig og klar til å tilkalle legen.

Når legen kom inn ønsket også hun å kjøre litt strøm til igjennom på enkelte områder, samtidig som hun sporte om alle mulige saker. Hadde jeg gjort noe unormalt, slått meg, vondt i nakken, dårlig søvn? Listen med spørsmål var lang, men jeg hadde ingen unormale svar å gi. 

Klar til neste del av undersøkelsen

Hun stakk en nål inn i armen og leste av signalene, maskinen begynte å bråke. Jeg sa spøkefullt, det var da svært til lyd på den der, hvorfor gjør den det? Hun forklarte at nålen ble stukket inn i muskelen, og lydene var nervesignaler i muskelfibrene. Hørtes nesten ut som radiosignaler, skurring. Når jeg bøyde armen eller løftet på fingrene endret lyden seg til en mer tsk tsk tsk tsk. Ble tapet i hytt og gevær etter alle nålestikkene.

Har bokstavelig talt lyttet til kroppen!

Konklusjon: Om jeg forstod henne riktig var det nervus medianus som var påvirket, den samme som ligger i klem når noen får Karpaltunnelsyndrom. Nerven har visst flere forgreninger, og min fikk problemer litt lengre opp på armen enn håndleddet. Akkurat denne delen av nerven går til huden, og jeg mangler derfor følighet i området, men har fortsatt bevegelighet/funksjon. Hun sa det ville mest sannsynlig gå over av seg selv. Hvor lenge? Var mitt øyeblikkelige spørsmål. Det kunne gå alt fra tre måneder til ett år. Hvorfor nerven er i klem er et annet spørsmål, håper MR kan gi ett svar. Legen nevnte en cyste kunne være årsaken… Vet ikke helt hva jeg synes om det.

Veldig greit å få et svar på hvorfor den aldri våknet. Har din hånd sovnet over lengre tid uten noen forklaring?

En slapphent hilsen

Mia

#emg #nevrofysiologisk #unn #helse #undersøkelse #svar #konklusjon #languke #sliten #fatigue #tilbaketillivet

6 kommentarer

Siste innlegg