Da var det en ny runde med oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog, og denne gangen med hun jeg har gått til tidligere. Ikke alle mennesker går overens, og når det er snakk om min helse vil jeg ha noen som jeg kan snakke med. Man har blitt litt tøffere på enkelte områder, det skal være sikkert.
Hadde et håp om å kunne gi henne godt nytt, lenge lå jeg stabilt på 38,2 kg. Var såvidt å luktet på 38,5 kg, men så begynte vekta å dale. I morgentimene veide jeg meg for å ha konkret vekt før timen på sykehuset, 37,5 kilo… faen. Tror det kommer av at jeg har vært alene hjemme ei hel uke. Vi mennesker er jo litt rare slik, spiser gjerne mer sammen med andre.
Jeg er faktisk veldig glad i mat!
Ny plan
Når det meste er prøvd er det ikke så veldig mye igjen å teste ut. Vi ble enige om at jeg til å begynne med skal drikke 1/2 nutridrink ekstra om dagen, helst på kveldstid. Samtidig sa hun at lunsj ikke trengte å være det største fokuset hos meg akkurat nå, siden jeg tross alt spiser en god middag. Det var bedre å ivareta den middagen som ville gi meg mer enn en simpel lunsj. Det er litt komplisert, for om jeg spiser så er jeg rett og slett ikke sulten om eksempelvis 3 timer. Hva jeg spiser, eller hvor mye har ingenting å si på min metthetsfølelse når det gjelder slikt. For meg gjelder å få en stabil måltidsrytme, utvide magesekken gradvis. På det viset vil jeg sakte men sikkert få i meg mer mat, og vekta skal i teorien stige. Kanskje måtte jeg forsøke å overstyre den ubekvemme følelsen av en magesekk som var oppblåst og vond. Om jeg klarer det gjenstår å se…
Det er fortsatt kjøtt delen av kostsirkelen mitt fokus skal ligge på, mindre grønt, pasta eller potet. Hun var meget fornøyd med at jeg har brukt å ta en saftis til dessert. Jaggu ikke alle som får skryt for å spise is gitt!
Naturopplevelser
Akkurat nå skulle mitt fokus ligge på å gå opp i vekt, da var nok ikke fjellturer det lureste. Kjente hjertet sank litt i brystet… jeg har hatt som mål å gå på fjellet i sommer…. jeg vil på fjellet! Skulle ikke være totalt inaktiv, men måtte huske på å ikke bruke mer enn hva jeg tar inn. Sier det bare først som sist, jeg skal ut i naturen!
Begynner å bli litt smålig tullerusk av å tenke mat hele tiden
En matglad hilsen
Mia
#matprat #undervekt #kliniskernæringsfysiolog #ernæring #unn #oppivekt #nyplan #tilbaketillivet #helse
Det er jo viktig å ha det bra ELLERS også, ikke bare med mat. Så jeg skjønner deg godt, gå i fjellet, men tenk mat i TILLEGG: For det skal jo være kvalitet over flere sider i livet også 🙂
frodith: Presis! Hun sa forøvrig at man blir sulten av frisk luft, men jeg måtte være varsom så jeg ikke brukte opp det jeg hadde tatt inn. Tur skal det bli! Får ta en ekstra is til dessert etter en slik tur tenker jeg 😀
Jeg kan ikke si at jeg forstår hvordan du har det, for jeg har aldri hatt problemer med å få i meg nok mat. (jeg har vel det problemet at jeg får i meg for mye) Men jeg vil tro det er forferdelig frustrerende! Det må være skikkelig tungt når man selv prøver så godt en kan, men likevel ikke når målet.
Jeg tror det er lurt å ta ting i sakte tempo. 100 gram opp er mer enn ingenting. En ekstra is eller to gjør nok godt. Og når du går tur, så har du kanskje noe turmat med som frister mer ute enn hjemme.
Jeg sender deg en varm klem. Nå går vi sommeren i møte. Ofte spiser vi sammen med venner og familie. Det bruker å ha effekt på matlysten.
De beste ønsker til deg.
ordeneskraft: Ja, kanskje kommer solen å øker den sulten på is enda mer 😀 Tusen takk for gode ord <3