Jeg har hanglet over lengre tid nå, trøtt, sliten og treg i toppen. Men jeg har i det minste kunne utført daglige oppgaver… De to siste gangene jeg har dusjet, så har man vært tilbake til stadiet der man rett og slett må sette seg ned. I morges måtte jeg ta flere pauser under morgenstellet. Dusje, pause, tørke, pause, stelle håret, pause osv.
Klarte å knø meg ut på en handletur, men nå er batteriene bunnflat… Gu hvor jeg hater fatigue! Så hvorfor dro jeg ut? Enkelt og greit ønsker alle mennesker å fungere normalt, og noen ganger ofrer vi litt for å føle at man duger på et visst plan.
Jeg kan i det minste dra hjem å slappe av, både idag og i morgen. Men hva med fremtiden? Hvor lenge vil det sitte i? Planen er å studere til høsten (deltid), hva om man ikke er klar? Hva om hodet ikke klarer å huske ny kunnskap? Kan greit si jeg konstant sliter med fatigue, men noen ganger kommer disse rundene som slår meg helt ut. Det er disse jeg frykter om oppgavene blir for hyppige. Nå har jeg hatt avtaler ca. 2 dager i uken den siste tiden, å det har tatt på! Spørsmålet om hvordan jeg skal klare det i fremtiden kan ingen svare på, selv ikke en lege. For sannheten er at til høsten kan situasjonen være ganske annerledes.
Stadig får man kommentarer om hvor frisk og energisk man ser ut, hyggelig med komplimenter, men tro meg…mye kan skjules bak et sminket ansikt, hyggelig tone og et smil. Men jeg kan ikke la fatiguen styre livet mitt. Velger derfor heller å gjøre de tingene som gir meg livsgnist, det som gjør meg glad. Glede kan man leve lenge på, selv når man ligger som et slakt på sofa.
Får trøste meg med at ingen mennesker er roboter (håper jeg).
Nå skal jeg hive meg på sofa og slappe av imens min flotte kjæreste lager middag. Hva skulle man ha gjort uten han?
Nyt de gode dagene!
#fatigue #sliten #ettervirkning #tilbaketillivet #etterkreftbehandling #virkeligheten #personlig
Kjære Mia, hva skal jeg si? Du er en fantastisk person som gir så utrolig mye av deg selv. Du har stått på gjennom hele oktober og november med både stor delaktighet i Rosa Sløyfe aksjonen og MOVEmber. Klart det tar på et allerede dårlig oppladet batteri! Husk: det er lenge til høsten 2016. Ta en dag om gangen. Energi og konsentrasjon vil komme, sakte men sikkert! Det må vi tro! Det vil bli bedre! Stor bamseklem fra Ingrid
Ingrid Hemmingsen: Ja, satser på at det tar seg opp. Er også derfor jeg har startet prosessen med NAV og Karriere Troms allerede nå, men det tar på. Enda lenge til høsten, og mye kan skje i mellomtiden. Mye man ikke vet, men forsøker å ikke la det holde meg tilbake. Får ta det når dagen kommer tenker jeg 🙂 Tusen takk Ingrid <3
Tenker at du har mange tanker og grublingser om hva fremtiden vil bringe. Og den usikkerheten som kommer samtidig som han der fatigue hele tiden skal komme å plage deg. Men så er du så utrolig god på å se håp og ha fremtidsdrømmer. Håper bare du har en supenNAVforståelsesmann, som vet hva som skal til, sånn at det ikke blir for mye for deg. Hvis ikke får du gi ham ei sånn fatigue-sprøyte, for at han også kan få kjenne på den opplevelsen og få bedre innsikt til å hjelpe. 🙂 Ha en fantastisk søndag. Klem 🙂
Tone: En slik sprøyte med korttidsvirkning skulle ha eksistert. Gjerne bare over 30 min, slik at uansett hvem kunne fått oppleve den verden litt. Har *bank i bordet* til nå vært veldig heldig med saksbehandler på NAV, og er i avklaring på Karriere Troms. Som forøvrig også har vært positivt til nå, spent på hvor det leder videre. Man må vell bare igjennom det, vi håper på å være ferdig før jul.