Den skumle tannlegetimen…

Har gruet meg til denne dagen i svært lang tid. Skal ikke påstå at tannlegen er min favoritt, langt derifra. Faktisk var jeg ganske livredd dem som barn. Såpass mye at jeg fikk instrumentene til å flyge veggimellom etter et kraftig spark. Og en stakkars tannlege som fikk oppleve hvor hardt en barnetann føles på fingeren, speilet sprakk og fingeren blødde.

Men man blir eldre, man lærer seg å akseptere frykten. Hopp i det, bli ferdig med det! Etter flere hopp i det blir man mer og mer vandt til situasjonen. Det hjalp jo selvfølgelig på at man ikke hadde hull i ungdomsåra. En ting som er bra med slik frykt, man passer på tennene! Man gjør alt i sin makt for å unngå hull. En gang hadde jeg ikke vært hos tannlegen på 6 år. Ikke på grunn av frykt, men renspikka latskap. Da fikk jeg følgende tilbakemelding hos tannlegen. Ingen hull, kun ett begynnende hull som de ikke gjør noe med. Dette begynnende hullet hadde jeg da hatt i seks år allerede. Ros hos tannlegen for god puss og bruk av tanntråd. 

Jeg dro ikke til kontrolltimen i 2014, oppdaget kulen i brystet rett før. Kan vell si det havnet lengre ned på listen. Jeg var derfor ekstra spent på hvor mye skade cellegiften hadde gjort. 

 
Tannlegekontoret i Kroken

Jeg satte meg på venterommet, hele 30 minutter før tiden. Ei hyggelig dame kom å hentet meg for å ta bilder, samtidig informerte hun om at det kunne bli ekstra venting. De hadde datatrøbbel på Kvaløya og alle derfra måtte komme til Kroken for hastesaker. Jeg satte meg ned å ventet, så på de samme bildene på veggen som man har gjort i årevis. Ikke stort er forandret, bordet og stolene har blitt fornyet. Det samme gamle tannlegekontoret, føles egentlig litt godt at det er noe kjent ved det hele. 


Nye stoler og bord. Veggdeteppet er den samme gamle.

Som vist i bildet ovenfor ser dere den flotte veggteppet som noen barn har laget. En ting fanger øyet mitt hver eneste gang jeg ser det, en pære som skiller seg ut.


Dette fjeset gjør meg alltid litt glad

Kan ikke gjøre annet enn å smile når jeg ser den turtles pæra, den skiller seg ut fra alle de andre.

Endelig var det min tur, fulgte etter den hyggelige tannpleieren. Skled opp i den vanlige grå tannlegestolen, og begynte å forklare at jeg hadde fått cellegift i 6 måneder. Munnhulen hadde fått gjennomgå med nedsatt spyttproduksjon, tannkjøttet føltes som sand. Sår flere steder, og noen akkurat nå. Forklarte videre at jeg hadde gjort alt i min makt for å unngå hull og sår. Jeg ramset opp tyggis, zendium, corsodyl og corsodaily, tanntråd, Xero rinse, gel og drops… Hun lo litt, zendium brukte hun også siden den ikke inneholdt såpe. Før jeg la meg ordentlig til rette i stolen informerte jeg om at tennene mine har blitt missfarvet, muligens corsodyl?

Jeg la meg ned, hun stilte stolen i riktig høyde. Åpnet munnen, hun pirker litt rundt før hun sier – Ja, dette er typisk corsodyl missfarging. Med mindre man hadde sår i hele munnen anbefalte hun å bruke corsodyl på en q-tip i stedet, og ikke mer enn to uker (med like langt opphold). Det var jo et greit tips jeg  gjerne skulle ha visst mye tidligere.

Hun undersøkte videre, klappet litt ekstra med pirkeren sin på en visdomtann. – Jeg ser du har blitt informert tidligere om at du hadde ett begynnende hull. Det er fortsatt begynnende, men følg ekstra godt med, vær nøye med pussen her. Jeg kunne nesten ikke tro det, var det alt? Puss litt ekstra på det begynnende hullet som har vært slik i en årrekke? Hun forstod hvorfor den ikke hadde fått så nøye puss iløpet av disse månedene, og kunne se på tennene at det hadde bygget seg opp. Som tannleger flest begynte hun å prate om hvorfor det blir slik når spyttproduksjonen minker. Er jo greit å lære litt når man først er i stolen, selv om jeg har blitt litt selvlært på akkurat det med spytt.

Etter sjekk av både tenner og tannkjøtt var det på tide å rense. Hun trakk fram en stor svart greie. Tennene mine skulle nå bli spylt med saltvann, hun satte igang. En fin tåke av saltvann føyk ut av munnen min, tilogmed brillene fikk seg en dusj. Strålen var ganske hard, og vannet hadde en merkelig smak. Jeg lå der å tenkte, dette er jo nesten som å sandblåse tennene, eventuelt høytrykksspyler. Alt av det stygge forsvinner av den harde strålen. Når hun var ferdig fikk jeg skylt munnen, vannet var rødt etter pirking og spyling. Jeg røyste meg fra stolen, gikk bort til speilet. Gransket meg selv, så mye bedre tennene ser ut. Ikke kritthvit, men det brune imellom tennene er borte. Det som hadde kommet iløpet av disse månedene. Skylte brillene i vasken og tørket saltvann bort fra ansiktet. 

Har aldri vært så glad for å betale 1120 kroner. En litt fattigere pengebok, men forlot med ett bredere glis enn da jeg gikk inn.

Ett år til neste gang.

NULL HULL!

Mvh

Mia

 #tannlege #nullhull #cellegift #brystkreft #tilbaketillivet

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg