Eller steinhard trening! Det kommer helt an på hvordan man ser det.

Klokken 10.00 var seks flotte damer klar til dagens trening på fysioterapien ved UNN. Dette var min første gang, jeg var derfor veldig spent på hvordan dette skulle gå. Kom jeg til å klare det? Vi ble geleidet til gymnastikkrommet av ei hyggelig jente.

Vi startet med rolig oppvarming, merket allerede her at jeg begynte å bli sliten. Gu så dårlig kondis jeg har fått. Litt tøy og bøy. Gu så stiv jeg har blitt… Brukte jo å være relativt myk! Jeg hadde vært så opptatt med å huske å pakke ned skoene, at jeg hadde glemt vann. Er det mulig. Hun hentet ett glass til meg, så jeg fikk i meg litt veske. Hvem skulle tro man ble tørst av så lite?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fysioterapeuten (eller hva hun enn er) la ut flere matter, og noen stasjoner uten matter. Alt fra roing, stepping, balanse og knebøy. Her fikk jeg virkelig se hvor mye muskelmasse kroppen har mistet.  

Jeg var utpeiset, kjente hjerte dunke i brystet. Ga alt jeg klarte, alt jeg klarte var ikke i nærheten av det man engang kunne. Som ei klok dame sa, jeg tar utgangspungt i når jeg var på mitt laveste. Det hørtes egentlig meget fornuftig ut, for jeg må nok innse at denne sommeren blir jeg ikke like pigg som ifjor.  

Det var klart for 20 min avspenning. Vi la oss ned på mattene, hun satte på en CD med rolige lyder og en kvinnestemme som guidet oss mildt igjennom det hele. Pust dypt inn, å ut. Legg hånden på mellomgulvet, kjenn på pusten. Føl hendene dine, kjenn at de blir varm og tung, slapper av. Det jeg merket meg var hvor sammenknytt jeg egentlig var i alle kroppsdelene. En etter en slappet musklene mer og mer av. Selv kjeven var anspent, tærne, hele meg. Ble døsig der jeg lå. Dame over høytalleren guidet oss til en sandstrand, med bilder av ting vi følte passet inn der. Fikk lemus i foten, det forstyrret turen til stranda litt. Fysio dama kom å skuvde skuldrene mine nedover, behagelig. Sovnet nesten av der jeg lå.

Avslappingen var over, jeg følte meg groggy, som når du akkurat har våknet fra en middagslur. Det gjorde seg med litt avspenning på slutten, man fikk hentet seg litt inn igjen.

En utenforstående ville nok ledd å sagt, den timen der er jo gymnastikk for småbarn. Ikke når du har kroppen til ei støl dame på 90! Når kroppen er avstivet i muskler og ledd. Sett en bolle med iskrem i mikroen i 3-4 min, når du tar den ut… hvor mye is er det igjen? Du kan mest sannsynlig drikke den. Der har du musklene mine nå, det er ikke stort igjen. Rompa henger ikke bare av vekttap i seg selv, men muskelmasse som har vitret bort. 

Det var virkelig motiverende å trene sammen med damer som var eller har vært på samme nivå. De som forstår at ok, du ble ganske andpusten av å gå i sirkel til oppvarming. Ok, du klarer ikke å steppe med knærne høyt og hurtig. OK, du husker ikke hva man skulle gjøre på neste øvelse enda du har forsøkt å observere alle. Merket at hodet glemte mer jo lengre ut i treningen man kom, jo mer sliten jeg ble. Kan ikke si jeg ble svett, ikke den type sliten. Kroppen klarte bare ikke mer enn det den ga der og da. Satser på at det blir bedre fra gang til gang. 

Som ei sa, det kan virke demotiverende å trene sammen med kvikke friske damer. Eller ei som nevnte at hun hadde medlemskap på et treningsstudio men følte det ble for tung. Nei, dette fungerer bedre. Her kan man trappe opp som man selv ønsker. Og ikke minst, jeg kunne trene uten hodeplagg med Gollumstyle sveis, å ikke en kvekk bryr seg! 

Flere av damene ønsket trening to ganger i uken. Jeg ser virkelig fordelen, vi får vedlikeholdt fremgangen bedre. Og om vi kommer oss i form fortere, så kommer man seg hurtigere tilbake til hverdagen med jobb eller skole. Denne fordelen er ikke bare vår, men samfunnets. 

Etter treningen gikk flere av oss ned på Vardesenteret. Litt kaffe og god prat, så busset jeg hjem sammen med ei. Til vanlig ville jeg ha blitt lengre på Vardesenteret, men merket at jeg måtte begrense meg selv. Bør bli flinkere til å se at nå har jeg bruktopp energilageret mitt for idag. Treningen tok sitt, og det lot jeg den gjøre. Jeg trenger virkelig å jobbe meg tilbake. Skrev meg opp på listen til neste Torsdag, klar til ny økt da.

Vell hjemme, sliten i kroppen og toppen. Men mestringfølelse ut av tusen, gir meg selv en klapp på skuldra! Blir jo sliten av å gå opp trappen hjemme, å har idag kommet meg igjennom ett helt treningsopplegg. 

Mestringsfølelse for en utslitt kropp! 

Nå tar jeg helg med god samvittighet!

Mvh

Mia 

#brystkreft #vardsenter #tilbaketillivet #trening #fysiskaktivitet #mestringsfølelse #kreft