Jeg er så uendelig lei av å være sliten. For å si det enkelt, jeg er konstant sliten… Men enkelte dager er verre enn andre.

Vet ikke helt hvordan man kan beskrive denne typen sliten og trøtt. Det er ikke den formen man kjenner etter en lang dags arbeid. Det er ikke den formen man kjenner etter en natt uten søvn. Det er ikke den formen man kjenner etter…. ja, listen kunne fortsatt i det vide og brede. Sannheten er at jeg aldri før har kjent en slik slitenhet. Da mener jeg, før jeg startet med cellegift vell og merke. For da skal jeg love deg jeg var sliten, spesielt etter FEC når man sov i en uke. Det er en kjent sak at fatigue er vanlig etter kreftbehandling (stråling og/eller cellegift). Det står også i samtlige epikriser at jeg hadde fatigue etter kurene, og lavt det ene og det andre på blodverdiene. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Bare for å få det ut av verden skal jeg få legen til å undersøke blodet neste gang… om det er noe der, så kan man ihvertfall gjøre noe med det.

Det er litt skremmende at man blir så vant til å være sliten at man føler seg unormalt opplagt på en god dag. Man føler at man kunne ha besteget det største fjellet, gått den lengste turen! Det bruker ikke å vare lenge…noen timer med kvikkhet er bedre enn ingenting.

Denne måtte jeg bare ta med, skal sies jeg lo når jeg så den. Det er så meg! Jeg har min egen strategi når jeg skal dusje. Legger en håndduk klar som jeg kan sette meg på. Du skulle bare ha visst hvor slitsomt det egentlig er å dusje! Jeg må ta en pust i pakken, å sitter derfor like gjerne å tørker meg. Det kan greit ta 15-20min før jeg er ferdig med operasjon tørke seg etter dusjen. Noen ganger hender deg jeg blir mer lufttørket enn med håndduk. Dusjing må derfor planlegges nøye.

Alt jeg gjør blir jeg sliten av. Spilling, tv titting, prate med folk, handletur, boklesing, hekling, blogging, surfing på nett…ALT! I går hadde jeg en forholdsvis bra dag, trodde jeg. Dro ned til min bror, jeg ble kjørt enda det ikke er langt. Satt der i noen timer, pempet kaffe, pratet skit og dullet med babyen. Kjente jeg var for sliten til å gå hjem, ringte derfor etter samboeren. Vell hjemme var det tid for mat, pizza ble bestilt. Jeg ble sittende i sofa, under bleddet i timer. Når man er så sliten at det å strekke seg etter fjernkontrollen føles som en bragd, da skal jeg love deg slitenheten fortjener ett eget navn.

Det føles som om øyeeplene mine vil hoppe ut av skallen. Muskler og ledd verker, hele kroppen føles generelt mørbanket. Hodet er surrete. Jeg blir som en grinete tenåring, skal ingenting til før man blir sinna eller frustrert. I det siste har jeg begynt å få vondt under føttene når det står på også…

Så har vi chemo brain og hetetokter. Begge deler får jeg mer av når fatigue setter inn, noe som ikke gjør dagen enklere akkurat. Bruker mengder med energi på å konsentrere meg, forsøke å formulere setningene, huske hva jeg skulle si eller gjøre. Samtidig som jeg tørker svette fra pannen, river av meg hodeplagget. Det teite er at jeg også sliter med å få sove på kveldene, har piller til krisesituasjoner. Har slitt med søvn før, og fører derfor et strikt regime. Legger meg samtidig med samboeren, har klokken på ringing slik at jeg kommer meg opp i dugelig tid. Det bruker å være alt fra 08.00 til 10.30, avhengig av når man fikk sove.

Forsøker å gi meg selv en dag på og en dag av. Det vil da si ikke en fra morgen til kveld dag, sist jeg gjorde det ble jeg liggende på sofa i flere dager. Men noen timer der jeg gjør ting i forskjellig aktivitet. Tirsdager bruker å være Vardesenter dag. Torsdag skal jeg forhåpentligvis kreke meg på lett fysisk aktivitet, trening i regi av Vardesenteret. Må begynne å gjøre noe. Hadde tanker om å trene meg opp når jeg var ferdig med taxol, som er snart to måneder siden! Men har vært alt for utslitt, og det har kommet ting i veien for den torsdagtrimmen. 

Det å være helt uten aktivitet i hverdagen tror jeg kan gjøre vondt verre! 

Målet er fortsatt turer til sommeren, i denne farten blir de turene noe amputert i forhold til hva jeg så for meg. Har fortsatt håpet, men er langt fra klar til noen topptur. 

Hvor henter du energien fra? Jeg lei av å være sliten..

Mvh

Mia

#sliten #fatigue #brystkreft #tilbaketillivet #trøtt