Pang, da var dagen i gang! 08.00 skulle vi være på sykehuset for blodprøve stod det i papirene. Merk, papirene som sykepleieren printet ut på fredag. Brevet med innkalling har jeg enda ikke mottatt. Takk posten!

Nummer 9 i kø. De fleste ansiktene rundt oss ser rimelig trøtte ut.
 
Etter blodprøven ruslet vi ned på Brystdiagnostisk senter igjen. Fikk da prate med en hyggelig sykepleier som ga meg instrukser om hva en skulle gjøre videre. Jeg hadde jo ikke mottatt noe brev, var derfor ganske så uklart. Hadde blant annet glemt å registrere meg, det stod forsåvidt i den delen jeg fikk på fredag. Heia hauet!

Vi liker snille sykepleiere som lager slike fine lister til en delvis forvirret sjel!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det eneste som ikke står på listen, innsjekking/innskriving. Damen i informasjonen dobbeltsjekket informasjonen min. Pappa sto enda oppført på listen som nærmeste pårørende. Det hadde vært ganske vanskelig å kontakte han om noe skulle skje! Fikk henne til å endre det til Sigurd, greit å ha to oppført.

Fikk et slikt moderne design armbånd! Fjernet personnummeret mitt under strekkoden. Det står forresten ingen produktbeskrivelse om man scanner koden. Skuffet!

Neste på listen var nukleærmedisinsk avdeling. Her skulle de finne min vaktpostlymfeknute, å merke den av for kirurgen. En Vaktpostlymfeknute er første lymfeknute nærmest kreftsvulsten. Det er denne som først vil bli påvirket av spredning, de fjerner derfor ofte den første lymfeknuten. Samtidig sjekker de om den er frisk, for slik å finne ut om man har spredning. Resultatet får jeg ikke vite ordentlig før etter operasjonen. 

Bilde er fra en informasjonsplakat på venterommet.

Når det endelig var min tur ble jeg tatt imot av en hyggelig pleier som forklarte hvordan det hele foregikk. Legen kom omsider inn å satte en sprøyte med radioaktivt stoff rett under huden i området ved svulsten. Han masserte det godt slik at lymfen skulle begynne å jobbe. Jeg slapp å vente så lenge, etter omlag 10 min var det såpass inne i systemet at vaktpostlymfen vistes godt på bildet! Tok ca. 5 min å ta selve bildet. Legen kom deretter tilbake for å sette en stor X der vaktpostlymfen er. Jeg er herved radioaktiv! Betyr det at man kan bli medlem av X-men? I film får man jo spesielle evner når man utsettes for slikt!

I tilfelle noen skulle være interessert i hvordan det hele foregår. 

Tilbake på brystdiagnostisk senter får vi vite at kirurgen hadde blitt innkalt til operasjon. Vi hadde dermed litt ekstra tid å slå ihjel. Sosionomen hadde ikke tid til å møte meg, hun hadde heller ikke funnet ut noe spesielt. Hun skulle visst komme i morgen…når jeg er dopet på morfin og andre medikamenter? Er det noe lurt? Vi tok oss derfor litt lunsj sammen med mamma i kantina. Deretter bar turen til Vardesenteret i 9C.

Beste avgjørelsen i hele dag! Der oppe møtte vi på en hyggelig dame og en eldre herre. Hun var tidligere kreftsykepleier, jobbet nå på vardesenteret. Han var frivillig, såkalt likemann. En som selv har vært igjennom kreftbehandling, usikker på hvilken type han har hatt. En utrolig omgjengelig kar! Han fikset vaniljeis til Sigurd, jeg nøyde meg med en kopp kaffe. Det kom en annen eldre herre inn døren, det var hans første gang på Vardesenteret. Han var egentlig fra nord Irland, men bodde i Bodø. Det rørte meg når han pratet om sine barnebarn, man kunne tydelig se at han fikk en klump i halsen. -De er verdens beste barnebarn, og jeg bryr meg ikke om hva dere sier! Vi måtte le, gamlingen hadde tæl. Han var tydelig stolt av sine barnebarn! Han hadde faktisk tatt med seg en bok barnebarna hadde laget, den lå nede på pasienthotellet, men han skulle ta den med seg opp på Vardesenteret en annen dag. Det var et koselig avbrekk på en ellers kjedelig dag, som til nå hadde bestått av mest venting.

Telefonen ringte, det var sykepleieren som skulle informere om at legen nå var tilbake på brystdiagnostisk senter. Denne gangen var det ikke lange ventetiden før man fikk pratet med han. Fikk litt nærmere beskjed om morgendagen, må møte 06.30 på Gynekologi – Urologi -Endokrinologi avdeling. Det blir en tidlig morgen, må i tillegg dusje før man drar! Deretter tegnet han opp hvor han skal operere, ser ut som noen har lekt med tusj på puppen min nå. Etter den lille tegne seansen tok han noen bilder, de skulle brukes den dagen man skal bygge opp brystet igjen.

Tusjen har glidd litt utover. X SN er vaktpostlymfen. Blinken er ca der kreftsvulsten er, og resten er i hovedsak brystet. Det meste blir de til å fjerne under huden, så selve såret på oversiden blir ikke like stort som såret under huden. Noe ekstra hud må bevares til gjenoppbygging senere.

Legen spurte om jeg hadde vært å tatt gentest, jeg trodde det var den jeg tok tidlig på morgenen. Så feil kan man ta, jeg hadde visst bare tatt en tilfeldig blodprøve. For skjemaet om gentest hadde jeg jo ikke mottatt i posten. Måtte fylle det ut, for å gå bort senere. Men først time hos fysioterapeut, der jeg og to andre fikk info om øvelser etter operasjon. Her var det snakk om å starte ca. med en gang for å unngå at vevet gror fast! Det kunne visst gjøre litt vondt når man enda hadde dren i operasjonssåret.

Jeg rakk å ta gentesten! Nå tar det ca. 4 måneder før man får svar.

Samtykke skjema. Som hun tydeligvis ikke trengte (?). Fikk det tilbake.

Etter er lang dag kunne man endelig dra hjem. Vi dro bort til mamma å gikk en liten tur med Lenny og Jesper (hundene). Min søster og tantungen kom på besøk, sier det igjen…man blir rett og slett glad av den ungen! Jeg, Sigurd, mamma og tantungen dro på Peppes Pizza for å spise et “siste” måltid. Ingen mat på meg fra 00.00 til etter operasjonen i morgen!

Det koster å parkere på UNN. 

Dette er forsåvidt ikke min først rodeo, har operert ørene og kneet tidligere. Ørene var et lite plastisk inngrep, som ble gjennomført på slutten av ungdomsskolen. Jeg hadde dumboører, som gjorde vondt når de ble presset innover av f.eks. luer, høretelefoner el. Fra jeg var liten har en vært plaget med låsing i kneet. Men varigheten ble lenger og vondere for vær gang, ble derfor operert i 2003. Har hatt en låsing siden den gang. Var ikke en helt vellykket operasjon, sliter fortsatt med smerter om den blir overbelastet. Jeg brukte ca 1 år før man kunne gå 100% normalt igjen, mye på grunn av at en mistet koblingen mellom hjernen og kneet. Måtte derfor trene opp det å kunne bøye kneet igjen. Er noe av det særeste jeg har vært borti, uansett hvor mye jeg tenkte…bøy deg kne! Så skjedde det ikke, måtte lure hjernen ved å bøye begge knærne samtidig. Sakte med sikkert kom kontakten tilbake.

Nå skal jeg pakke klart til i morgen. Kommer hjem på onsdag om alt går som planlagt (krysser alt som krysses kan).
Blir nok ikke til å oppdatere på en stund. Regner bare med brystet og armen er ganske sår i starten. Skal skrive så snart jeg kan!

Mvh
Mia

#operasjon #mastectomi #hadetpuppen #pupp #brystkreft #nukleærmedisin #vaktpostlymfe