De siste dagene har vi strevd med å få gitt Jesper medisin, aldri før har vi hatt dette problemet. Vi forsøkte det meste, men ingenting fungerte. Hva i alle dager skulle vi gjøre? Han begynte også å kaste opp middagen sin, som bestod av 1/2 boks våtfòr. Store dammer med spy og en pjusk hund.
Etter samtale med dyrelegen skulle vi komme innom med han, hun skulle nok få gitt han de pillene. Til irritasjon hadde vi klart å glemme de hjemme, måtte kjøre å hente dem. Egentlig greit at han fikk en ufarlig tur til dyrelegen også. Vi var sikker på at dette ble nok enkelt når dyrelegen skulle få gitt han dem, aldri har han strittet imot på noe vis der tidligere. Redd som pokker, men tillatt at alle undersøkelser har blitt utført.
Nå kom kampviljen fram hos den lille skrotten!
Tristeblikket ala Jesper
Første forsøk
Hun åpner munnen, holder hodet bak, og skal slippe de rett ned i gapet. Dette hadde vi også forsøkt selv hjemme uten hell. Han ålet seg hit og dit, selv med flere som holdt han fast. Jobbet pillene fram og ut. Knep sammen tennene så hardt han klarte.
Andre forsøk
Hun gjorde som vi hadde forsøkt dagen før. Knuste pillene og blandet de med vann, holdt han fast, lente hodet bak og sprøytet inn. Sikkelet rant ut på sidene i strie strømmer. Hun tok en tynnere sprøyte med vann, det gikk lettere. Dyrelegen kommenterer staheten hans, hun har så rett. Bare en tibbe kan mane fram en så intens stahet som det Jesper viste i går. Idet hun sprøyter inn holder hun hodet hans godt fast – Nei, du får ikke ta ned hodet! Han åler seg som bare det hit og dit. Sigurd holder bakkroppen, jeg sørger for at han ikke klorer henne med framlabben, og hun holder hodet hans med to hender. Tre stykker for å holde en liten hund!
Det skal bli kamp i heimen!
Sikkel i munnviken og pelsen. En stykk meget slapp hund.
Konklusjonen ble at her må det makt til for å få i den sta gutten medisinen. Det er nok antibiotikaen han ikke liker smaken av i det hele og store. Noe vil renne ut, men bedre å få i han litt enn ingenting. Flere sprøyter med vann i etterkant av medisinen, for å sørge for at han svelger mest mulig ned. Hun understreket at det vil ta tid å kjempe i han medisinen. Han fikk Zoolac for å stabilisere magen, så håper vi han ikke spyr. Mest sannsynlig er det antibiotikaen som gjør at han kaster opp.
På fredag får vi vite om medisinen har fungert eller om det blir operasjon på lille Jesper. Foreløbig kunne hun si spyttkjertelen hadde trekt seg minimalt tilbake, den så enda veldig stor ut.
Liker ikke å måtte gi han medisin med makt, men det til hans beste. Får vondt i matmorhjertet av å se han slik…
Mvh
Mia
#tibetanskspaniel #tibbe #sykhund #matmor #matmorhjerte #dårlighund #dyrelege #veterinær #hund #lovemydog #husdyr #kjærledyr