Liten, sta og i dårlig form

De siste dagene har vi strevd med å få gitt Jesper medisin, aldri før har vi hatt dette problemet. Vi forsøkte det meste, men ingenting fungerte. Hva i alle dager skulle vi gjøre? Han begynte også å kaste opp middagen sin, som bestod av 1/2 boks våtfòr. Store dammer med spy og en pjusk hund.

Etter samtale med dyrelegen skulle vi komme innom med han, hun skulle nok få gitt han de pillene. Til irritasjon hadde vi klart å glemme de hjemme, måtte kjøre å hente dem. Egentlig greit at han fikk en ufarlig tur til dyrelegen også. Vi var sikker på at dette ble nok enkelt når dyrelegen skulle få gitt han dem, aldri har han strittet imot på noe vis der tidligere. Redd som pokker, men tillatt at alle undersøkelser har blitt utført.

Nå kom kampviljen fram hos den lille skrotten!


Tristeblikket ala Jesper

Første forsøk
Hun åpner munnen, holder hodet bak, og skal slippe de rett ned i gapet. Dette hadde vi også forsøkt selv hjemme uten hell. Han ålet seg hit og dit, selv med flere som holdt han fast. Jobbet pillene fram og ut. Knep sammen tennene så hardt han klarte.

Andre forsøk
Hun gjorde som vi hadde forsøkt dagen før. Knuste pillene og blandet de med vann, holdt han fast, lente hodet bak og sprøytet inn. Sikkelet rant ut på sidene i strie strømmer. Hun tok en tynnere sprøyte med vann, det gikk lettere. Dyrelegen kommenterer staheten hans, hun har så rett. Bare en tibbe kan mane fram en så intens stahet som det Jesper viste i går. Idet hun sprøyter inn holder hun hodet hans godt fast – Nei, du får ikke ta ned hodet! Han åler seg som bare det hit og dit. Sigurd holder bakkroppen, jeg sørger for at han ikke klorer henne med framlabben, og hun holder hodet hans med to hender. Tre stykker for å holde en liten hund!

Det skal bli kamp i heimen!


Sikkel i munnviken og pelsen. En stykk meget slapp hund.

Konklusjonen ble at her må det makt til for å få i den sta gutten medisinen. Det er nok antibiotikaen han ikke liker smaken av i det hele og store. Noe vil renne ut, men bedre å få i han litt enn ingenting. Flere sprøyter med vann i etterkant av medisinen, for å sørge for at han svelger mest mulig ned. Hun understreket at det vil ta tid å kjempe i han medisinen. Han fikk Zoolac for å stabilisere magen, så håper vi han ikke spyr. Mest sannsynlig er det antibiotikaen som gjør at han kaster opp.

På fredag får vi vite om medisinen har fungert eller om det blir operasjon på lille Jesper. Foreløbig kunne hun si spyttkjertelen hadde trekt seg minimalt tilbake, den så enda veldig stor ut. 

Liker ikke å måtte gi han medisin med makt, men det til hans beste. Får vondt i matmorhjertet av å se han slik…

Mvh

Mia

#tibetanskspaniel #tibbe #sykhund #matmor #matmorhjerte #dårlighund #dyrelege #veterinær #hund #lovemydog #husdyr #kjærledyr

Lytt til Wikipedia

Alle vet at hvem som helst kan opprette eller redigere en Wikipedia side, men hvor ofte gjør folk det egentlig?

Nå kan du bokstavelig talt lytte til Wikipedia.

Wiki button
Licensed from: bloomua / yayimages.com

Følg linken og lytt til musikken alle skaper sammen på wikipedia, for hver eneste oppdatering eller nye bruker legges det til en tilfeldig tone. Klikk på boblene for å komme til de aktuelle wiki sidene. Du vil også høre når det registreres nye brukere.

LYTT TIL WIKIPEDIA HER!

Av samme grunn som at hvem som helst kan opprette en wiki eller redigere en eksisterende, bør man være ganske kildekritisk. Du kan finne mye ukorrekt informasjon på wiki sider. 

Nyt musikken!

Mvh

Mia

#wikipedia #wiki #musikk #tilfeldigetoner #internett #informasjon #uviktig #fakta #kildekritisk

Det hjelper så lite…


Det hjelper så lite…

Det hjelper så lite at du skryter om ditt flotte liv med hus, barn og solid jobb.
Når du vet jeg sitter her å gynger på utrygg grunn.

Det hjelper så lite å bli invitert til en aktivitet, som min kropp ikke klarer, å derfor blir sittende tilbake alene.
Når følelsen av å være tilovers, iveien, er det siste jeg trenger.

Det hjelper så lite å høre om hvor rimelig den boligen er, de skoene, eller den jakken.
Når summen du snakker om er en mengde penger som virker ganske fjern fra min virkelighet.

Det hjelper så lite å rakke ned på det dumme uintelligente neket bak kassen på Obs, som sikker ikke har noen utdannelse. 
Når det kanskje blir min eneste mulighet.

Det hjelper så lite å snakke om den perfekte kroppen, eller vise meg hvor lekker din ferskeste skjønnhetsoperasjon gjorde deg.
Når jeg sitter her uten bryst, og resten av kroppen svinner hen.

Det hjelper så lite å vise meg ditt perfekte liv.
Når mitt er så usikkert…

Det ville hjulpet…

Hvorfor tar du deg ikke tid til å prate om andre gleder i livet?
Det ville hjulpet å vite at de små tingene teller.

Hvorfor tar du deg ikke tid til å inkludere, kanskje må du senke ditt nivå for å nå mitt?
Det ville hjulpet å føle at man ikke er så alene.

Hvorfor kan vi ikke heller gå til salgstativet, sammen?
Det ville hjulpet å ikke føle meg underlegen deg, og fattig.

Hvorfor tenker du ikke på at han i kassa kanskje har sitt å stri med, eller studerer han?
Det ville hjulpet om du lot vær å tråkke på både min og hans intelligens.

Hvorfor kan vi ikke snakke om hvor flott mennesker er på innsiden?
Det ville ha hjulpet å føle man strekker til, selv om kroppen ikke er som før.

Hvorfor våger du ikke å vise den virkelige deg?
Det ville hjulpet å se at ikke alt er glansbilde hos deg også.

Hvorfor tar du deg ikke tid til se, til å lytte.
Det ville hjulpet…

Mvh

Mia

Noen ord for å forklare tanken bak teksten:

Dette er noe av det mest personlige jeg har delt på bloggen, med unntak av mitt første innlegg. Det er lenge siden teksten ble skrevet, men jeg har vært alt for feig til å legge den ut. Egentlig ødelegger det å skrive dette, men for å unngå missforståelser eller misstolkninger ser jeg det nødvendig. Det handler om omtanke, medmenneskelighet og empati… den handler om å SE personen som står fremfor deg. Den handler om å tenke før man taler eller gjør. 
Dette går mye lengre tilbake i tid enn brystkreften, det er tanker og følelser jeg har gjort meg igjennom et Alt annet enn A4 liv.

 #dikt #empati #medmenneskelighet #semennesket #lytte #personlig #a4livet #virkeligheten #medføelse #glansbilde #omtanke #tenkførdutaler #personlig

Nostalgi med Theme Hospital

På denne tiden av året får jeg alltid ekstra lyst til å børste støv av gamle spill. Til min glede hadde Origin Theme Hospital på listen, selvfølgelig måtte jeg kjøpe det.

Et nostalgisk dykk tilbake til 1997!

Glemmer ikke alle timene man bruke ved datamaskinen med dette spillet. Du vet den gang i tiden man ikke hadde flate skjermer, men store klosser. Den gang i tiden du ikke lastet spill ned digitalt, men faktisk måtte ha platen. Jeg minnes at man kom til et punkt, så kræsjet hele skiten. Uansett hvor mange ganger man innstalerte spillet, så var det alltid feil på samme plass. Uflaks, ikke hadde jeg noen annen utgave av det heller.

Hva er egentlig Theme Hospital?

Du skal drive et sykehus og selvfølgelig kurere pasientene, hvert brett har oppdrag som du må fullføre. Det har en humoristisk vri, så her finner du ingen typisk normale sykdommer. Hvordan kurere kronisk nesehår eller knust hjerte? Om pasienten blir stående for lenge i kø, eller du gambler på å gi en kur som har en viss prosent sjanse å fungere… ja, da kan det faktisk hende du tar livet av pasienten. De vil falle om på gulvet, kanskje var de snill å blir en engel, eller så kommer fanden selv å henter dem.

Et hett tips er å ha nok toalett og vaktmestere tilgjengelig, ellers kan dette skje.

Når det blir skittent kan epidemier forekomme, det vil du ikke! Hold sykehuset ditt skinnende rent og dekorert med flotte blomster. Husk å ha nok sitteplasser og tilgjengelige drikkeautomater med mer, så vil pasientene dine stor trives. Lover deg at du vil bli sittende i timer med dette spillet.

Det ser kanskje utdatert ut for dagens ungdom, men tro meg det er gøy.

Har du noen spill som bringer litt ekstra nostalgi?

Mvh

Mia

#themehospital #gaming #spill #retro #1997 #nerd #nostalgi #oldtime #2000 #origin

Det sørgmodige blikket fra en syk hund

Tirsdag oppdaget vi at Jesper var rød på øyet, det tredje øyelokket var synlig. Min første tanke var Cherry eye? Men kunne ikke huske at øyet skulle stikke så langt ut.

Når Jesper er dårlig får matmor veldig vondt i hjertet sitt.

Når han takker nei til den beste maten, da vet man at Jesper er dårlig. Men det var alt for sent på kvelden til at vi fikk gjort noe der og da. Jesper klarte heller ikke å hvile hodet når han skulle sove, vi danderte tilslutt noen pledd slik at han fikk litt hakestøtte.

På morgenkvisten oppdaget Sigurd at hele kinnet til Jesper også var hovent, kunne det være årsaken? Jesper fikk seg time ved Dyresykehuset utpå formiddagen, ikke akkurat noe han gledet seg til.

Straks man kjørte inn på parkeringsplassen visste Jesper hvor han var. Han skalv og pep, her ville han ikke være. To andre hunder avledet oppmerksomheten hans litt på venterommet, han ble sittende å beskue dem. Når han ikke kunne se på de andre hundene strakk han nesen mot utgangen, selv om den ikke var i nærheten av oss.


Jesper vil ikke være hos dyrelgen (han ligger faktisk på bildet)

Veterinæren ga Jesper godt med bedøvelse på øynene før hun startet en grunding undersøkelse. Hun målte trykket på begge øynene hans, det dårlige øyet hadde 32 i trykk. I følge internett ligger normalen på 15-25, han hadde forøvrig 25 på det friske. Ikke rart øyet stakk ut når trykket var høyt… Hun forklarte at øyet kan ta stor skade av å gå med for høyt trykk over lengre tid, i verste fall kan hunden bli blind eller måtte fjerne øyet helt. Det kom noe puss ut fra øyekroken, så her var det nok en betennelse. Hun kjente på kinnet å kunne si spyttkjertelen eller lymfen var hoven og betent, mulig det kom derifra.
Veterinæren tok Jesper med seg på bakrommet for å snakke med noen andre angående øyet hans. Det blikket han sendte meg skar inn i hjerterota idet hun svingte både seg og hunden ut døra. 

Kan jeg få ha han her for å undersøke han nærmere? Hun ønsket å dope han ordentlig ned slik at hun kunne undersøke han ordentlig, å kanskje få det tredje øyelokket på plass. Jeg signerte papirene på at det var greit, alt for hunden. 

I det vi forlot han ga han oss det mest sørgmodige blikket i historien.

Etter noen timer ringte hun tilbake, han var klar for henting. Det var mye betennelse i spyttkjertelen, dette hadde også skapt trykk mot øyet hans. Dyrelegen hadde åpnet spyttkjertelen inne i munnen og tømt den, vi kunne regne med at han kom til å blø litt. Jesper hadde fått antibiotika i sprøyte, og to smertestillende (en som varte i 3 timer og en i 24 timer). Han var altså god og groggy når han kom hjem, regnet med han ville sove en stund. Dyrelegen hadde sagt han kunne spise straks han kunne gå på sine egne føtter, helst våtfòr.

Jesper sov hele dagen i kassen sin, han kom kun ut for å drikke en gang. Våtfòret stod tilgjengelig, men han luktet bare litt på det. Da er bikkja vår dårlig, han er den mest matfokuserte hunden jeg noen sinne har møtt. Grei indikasjon for oss eiere når noe er galt. Slevjet rant i strie strømmer fra munnen hans, matfar tørket litt så det ikke ble så kleimete. Godt han har kassen, han føler seg tryggere i ‘hulen’ sin. Tok den med opp på soverommet slik at han kunne sove der i natt også.


Øyet ser ihvertfall bedre ut etter at de fikk lettet på trykket.

Han måtte tilbake idag for å måle trykket på øyet, og for å se om antibiotikaen har noen virkning. Sigurd avleverte han før han dro på jobb, så skulle de ringe når han var ferdig. Konklusjonen havnet på at han må ta antibiotika og smertestillende i 9 dager. Siden de skar han inne i munnen stikker den betente spyttkjertelen ut, den skal trekke seg tilbake når hevelsen går ned. Om betennelsen og hevelsen ikke gir seg iløpet av de 9 dagene så kan det være at han må opereres.

Jesper sprang rett til matfatet når han kom hjem, apetitten er ihvertfall tilbake etter nesten to dager uten mat. 
Nå ligger han å sover igjen, der skal han få slappe av så lenge han ønsker.


Mvh

Mia
 
#tibetanskspaniel #sykhund #hund #nårhundenerdårlig #bikkje #veterinær #dyrelege #tibbe #lovemydog #uheldighund #dyresykehuset #matmorhjerte

Sa jeg noe galt?

Noen ganger får jeg en følelse av å ha sagt noe galt. Denne følelsen kommer som oftest snikende på kvelden, å jeg blir liggende å gruble over dagens samtaler. Grunnen er enkel, jeg sier mye feil. Har du noen gang opplevd at jeg sa noe som ikke hang på greip, brukte feile ord, feil navn, eller rett og slett sa noe som ikke egnet seg. Vell, da gjorde jeg mest sannsynlig det.

Hvorfor sier jeg så mye feil? Vet ikke om det er kjemohjernen som har klamret seg fast såpass lenge, eller om det er fatiguen. Muligens en god blanding, ikke vet jeg. Vi kan vell greit konkludere med at hodet mitt ikke har vært det samme etter behandlingen. Til tider føler man seg stokk dum! Jeg kan plumpe ut med ord og setninger som ikke henger på greip. Eller så finner jeg ikke ordene i det hele og store. Man blir frustrert og forbanna til tider, men hva nytter det å kjefte på et hode som ikke fungerer?

Prøv å se for deg at du plutselig mistet evnen til å tenke, snakke tydelig og finne ord, formulere deg forståelig. Det er verst når man er sliten… har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lett etter et ord så febrilsk at jeg har blitt frustrert på min stakkars samboer -Hjelp meg da, vet jo ikke hva det heter! Han kan ikke gjøre stort, han vet jo ikke hva man prater om. Når han ser jeg sliter, så fullfører han setningen min på autopilot nå.

Jeg har blitt flinkere å kamuflere når jeg ikke kommer på noe, det handler om å tenke setningen før man taler den. På det viset har jeg en sjanse å omformulere, uten å virke som et nek. En annen metode er å skifte ut ordet jeg ikke finner med et helt annet, dette kan ende opp komisk til tider. Det tar store doser energi å gjøre slikt over lengre tid, å man kjenner hvor mye energi som renner ut. Jo mer sliten jeg blir, mindre konsentrasjon har jeg å bruke. Når jeg begynner å ta lengre pauser under samtalen, så vet man at prosessoren begynner å jobbe tregere. 

Man lærer seg taktikker, overlevelsesstrategier i samfunnet. Survival of the fittest ligger nok i oss alle, ingen ønsker å skille seg ut for mye.

Det er ikke alltid jeg legger merke til at ting kommer ut på helt feil måte, noen ganger kan man nok virke en smule merkelig. Andre ganger sier man ting før man rekker å tenke i det hele og store! 

Jeg er frisk, men som med mange andre er det ettervirkninger som sitter i. De 3 T’er, Ting Tar Tid. Det er en realitet mange sliter med etter kreftbehandling. Det er en realitet som ikke bør tabubelegges, men snakkes høyt og tydelig om.

Så ha meg unnskyldt om jeg sier noe helt på tverra, eller som kan missoppfattes. Ha meg unnskyldt om jeg stopper opp midt i en setning, jeg tenker…

Mvh

Mia

#fatigue #brainfog  #chemobrain #kjemohode #dårligformulert #ettervirkning #missforståelser #dum #idiot #konsentrasjonsvansker 

En lat start på det nye året

Nyttårsaften, den store festdagen der de fleste hiver seg på flasken. Jeg har aldri vært noe særlig glad i alkohol, passer meg veldig fint å ha en rolig kveld sammen med familien hjemme hos mamma. 

Min søster hadde laget en herlig kalkunmiddag til oss. Aldri har jeg smakt så sprøtt og godt krydret skinn, knaste så lekker når man satte tennene i det. Kalkunene var for stor til selv det største serveringfatet, den ble derfor kuttet opp og lagt på et enkelt fat i stedet.

I år fikk jeg velge desserten. Noen vil kanskje påstå at jeg ikke er riktig skrudd sammen, det som ‘bare’ gamlinger liker… også på selveste nyttårsaften! Det ble sviskekompott med rømme eller vaniljesaus, alt etter hva folk ønsket. 

Etter at maten var inntatt la vi oss lat og mett på sofa for å se American Horror Story: Hotel. Om du liker litt sære serier, så anbefaler jeg alle sesongene. Merk at de ikke egner seg for barn, ihvertfall ikke den siste.

Hvorfor skal man stresse seg inn i det nye året?

Jeg hadde ikke staset meg så veldig mye opp, skulle jo bare være inne med familien. Det ble enkelt, sort bukse og en lilla overdel. Nå viser det seg at den lilla overdelen plutselig var blitt større… de skaptrollene har det med å endre størrelsen på klær, fy på dem! 

Klokken var snart 24.00, og den største smellingen nærmet seg med stormskritt. Hele dagen hadde det smelt jevnt og trutt, på morgenkvisten hadde Jesper tisset på seg i frykt stakkar. Vi tok tidlig på han thundershirten, den hjelper mot de små rakettene, men den klarer ikke å fjerne frykten fra selve stor-oppskytingen. I år hadde vi en ny medisin som skulle testes på han, Sileo “Orion”.

“Indikasjoner: Lindring av akutt engstelse og redsel hos hund utløst av uvant lyd.”

Mye enklere å gi han denne medisinen siden den ikke skulle svelges, han har det med å spytte ut selv de minste bittene. Siler de ut fra leverpostei og annet godt. Av Sileo ble han ikke dopet, men rolig. Vi slapp derfor å se en groggy hund som nærmest tippet over ende for hvert steg han tok. Frykten ble nesten ikke eksisterende, han bjeffet litt på smellingen, men det er ikke så ille. Ellers sov han igjennom det meste ved siden av meg, rolig i sofa. Det lettet hjertet til matmor og matfar å se hunden så rolig, men ikke neddopet. 

God mat ble fortært
Koselig og lat selskap med familien
Og en rolig hund fri for frykt.

Godt nyttår!

Mvh

Mia

#nyttårsaften #godtnyttår #rolighund #sileo #friforfrykt #kalkun #latstartpådetnyeåret #americanhorrorstory #familie #hund #2016