Vi var en tur på Jekta i helga, tok oss en snartur innom Taras for å se om de hadde fått noe nytt. Dette er en slik plass som jeg liker å se på tingene, men sjeldent kjøper, det er alt for dyrt. De bruker å ha gode salg, da tar jeg gjerne å utnytter anledningen. 

Men så var det denne runden da. Gubben vet jeg er glad i lakris, han vet også at jeg er HEKTA på sterke saker. Jeg ser bort på han idet han lurt sniker seg mot kassen, jeg fikk ikke lov å se hva slags smak det var på lakrisen… men prislappen, den så jeg. 85 norske kroner for et lite glass med lakris? Er det designer lakris? For jeg synes den ligner på den samme lakrisen man får kjøpt på butikken. Jeg trodde han hadde slått hodet litt, det finnes da grenser.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hadde såvidt råd til å åpne den, men gubben insisterte på at den var kjøpt for å spises. Man kjøper da ikke gull for å kaste det ut vinduet? God lakris, men de har vært litt sparsommelig med habaneroen, den kunne ha vært sterkere. Til den prisen forventer jeg KRUTT!

Oppskrift på lakris med lik sødme og styrke: Søt Panda lakris fra dagligvareforretning, strø så litt chili pulver over. 

Jeg spiser en og en, tenker hvor mye koster denne ene lakrisen egentlig? Kom fram til at en bit ville komme på ca. 3 kroner, TRE Norske Kroner for en bitteliten bit med lakris? Dette ble alt for dyrt for min fatterslige tilværelse… når noe er så dyrt, så klarer man ikke kose seg ordentlig med det heller. Tenker bare på hvor mye annet man kunne ha fått for samme prislapp.

Gubben er GAL! Men jeg er fortsatt like glad i han.

Blir litt feil å legge denne under rimelige innkjøp, eller mat for vanlige folk (mat for rikfolk kanskje). Det er jo ingen av delene! 

Har du noen gang spist så dyrt snop?

Mvh

Mia

#matforrikfolk #dyrt #lakris #dårligråd #dyrnytelse #galskap #mat #snop

Allehelgensdag, dagen vi minnes alle kjære og nære som vi har mistet. Jeg valgte å tenne lyset ved å bruke en arena som har betydd mye for meg i årenes løp, spill. Logget meg på World of Warcraft og kjøpte et lite lys for 30 copper, fant en fin plass å brukte litt tid til å minnes. 

Noen vil kanskje reagere på at jeg valgte å gjøre det på en slik måte, upersonlig? Nei, det er faktisk den mest personlige arenaen jeg kunne finne. Det er ikke hvem som helst jeg tar med inn på mitt fristed, spilleverden. Spill var også det jeg tydde til når vi mistet min pappa, det var min terapi, min outlet. Det finnes ingen mer naturlig plass for meg å vende til når jeg ønsker å tenke tilbake.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tok meg en runde i Deadmines, en dungeon jeg brukte mye tid i under vanilla wow. Det sier seg selv at akkurat den plassen bringer fram mye minner fra en tung tid. En tid der jeg måtte ha en virkelighetsflukt når dagene ble for tunge.

Jeg reiste tilbake til Moonbrook i Westfall, mye har forandret seg i årenes løp.

Snirklet meg igjennom gangene i tunnelen under låven for å finne inngangen til selve Deadmines.

Under vanilla wow kunne man ikke møte på goblin damer som vandrer rundt med forfriskninger til arbeiderne….

Noe har heldigvis beholdt litt av sitt gamle preg, slikt bringer minnene tilbake. DETTE er Deadmines!

Cookie har fått æren av å leke kaptein og siste boss nå om dagen. Var ikke akkurat en sinna Murloc man møtte på før.

Jeg har tatt en vandring tilbake i tid for å minnes min pappa, men også for alle andre som man har mistet i årenes løp. Jeg kunne ikke finne noen annen måte som ville vært mer personlig enn akkurat denne. Jeg anbefaler å bruke litt tid til å minnes dine kjære som ikke er iblant oss mer.

Mvh

Mia

#dayofthedead #allehelgensdag #minne #wow #worldofwarcraft #gaming #personlig