Som nevnt tidligere mottok jeg en hyggelig melding i går, den var fra Kaja en journalist hos NRK. Overasket og glad for at de følger med på bloggen takket jeg selvfølgelig ja.

Koselig melding fra en energifull og engasjert journalist. Er ihvertfall slik jeg husker henne sist vi møttes. Knall dame!

I bakhodet hadde jeg alle de utallige kroppshysteri sakene som har vært gående. Alt fra fotballfrue, mobbesaker, og generelle bli flott og vakker på 1-2-3 oppskrifter. For et press dagens unge er under konstant! Ikke for tynn, ikke for tykk, men akkurat passe. Små pupper, store, liten stram rumpe, stor deilig rumpe. Magemuskler, store overarmer. Ja, for det gjelder ikke bare kvinner, mannfolka har også fått mer av det slaget.

Selv likte jeg ikke puppene mine når jeg var yngre. De var små, og gutter likte vell store? Kjoler var ofte ferdigsydd til en større byste. Skjorter hadde for dyp utringning, jeg hadde ikke noe til å dekke i V’en. Jeg har fortsatt ikke det, og nå har jeg faktisk enda mindre! Nå mangler jeg jo det andre brystet. Jeg skulle ha elsket puppene mine, skulle ikke brukt så mange år på å hate dem. Ung og dum er det noe som heter, jeg innrømmet ærlig at man var ung og dum. Men, så har det seg slik at tenåringer ikke har funnet seg selv helt enda. De er ofte søkende, de ser gjerne hva andre har, og ikke hva en selv har. Derfor er de også mer utsatt for presset samfunnet gir dem. 

Jeg håper en kan se ett av bildene, og kanskje tenke som så… jeg har ihvertfall begge brystene intakt! Trenger forøvrig ikke være brystene, kanskje de missliker rumpa? Du har ihvertfall en fungerende rumpe, tenk på det!

Link til artikkelen!

Så har vi selve hovedgrunnen! Grunnlaget til at man skrev blogginnlegget. Jeg er litt imot å fortie sannheten, jeg er for å fjerne brodden, blottlegge slik verden virkelig er. Ja, jeg bruker sminke, en maske om du vil. Det hadde aldri falt meg inn før denne epoken i livet. Det ble mitt våpen! For slik er verden, ser du noen utenfor normalen så ser du gjerne en ekstra gang på personen. Nå blendes jeg inn i mengden, ingen ser to ganger. Ikke får man kommentarer, man skjuler litt hvor sliten man er. For jeg ønsker ikke å bli sykeliggjort. Selv om jeg går igjennom behandling, så er jeg fortsatt meg. Noe anderledes utrustet med en pupp mindre, og har ellers litt skavanker her og der som følge av behandlingen. Men innerst inne er jeg meg. Som Lise Askvik sier i sin bok, hei meg frem! 

Sannheten bør også vises, det virkelige bildet. Bildet av hva behandlingen gjør med kroppen. Det er mange der ute som har vært igjennom samme behandling som meg, eller tilsvarende. Noen har nok hatt enda tøffere behandling også! Vi er forskjellige, men så like på mange områder.

Er det en ting man lærer når man mister kontroll over egen kropp. Ta ikke ting forgitt. Elsk deg selv, men jobb gjerne på forbedringer i en positiv variant. 

Jeg har et nyttårsforsett, eller et mål. I januar skal jeg handle vinterklær på salg. Først og fremst en boblebukse. I februar en-eller-annen-gang er jeg ferdig med behandlingen skal jeg starte å bruke klærne. Noe tid på å komme seg må jeg nok tillate. 

Denne slappe bakken tar pusten ifra meg.

Jeg skal gå lange turer med hunden, ofte. Kroppen trenger å komme seg iform igjen, ting tar tid. Den bakken som er på bildet bruker jeg og hunden å passere igjennom. Det er ikke noen voldsom bakke, men den tar pusten ifra meg. Etter noen meter blir jeg tungpusta, hjerter galopperer i brystet, jeg må stoppe å hvile. Det føles som man har dårligere kondis enn den gangen man røkte som en damplokomotiv. 

Mitt mål for 2015 er å kunne gå like lange fjellturer som sommeren 2014, helst lengre (12 km +). Jeg skal gjøre hva jeg kan for å oppnå målet, men også godta om det ikke lar seg utføre. Sommeren 2015 skal jeg bestige flest mulig fjelltopper!

Godt nyttår!

Mvh

Mia  

#nrk #artikkel #usminket #sannhet #kropp #brystkreft 

Idag blir det bare en kjapp oppsummering av dagen, klokken er i øyeblikket 00.15. Taxol nummer 5 ble gjennomført. Det var folksomt, men god stemning på avdelingen. Pratet litt med noen hyggelige damer. Skravlete som jeg er setter jeg alltids pris på litt småprat, tiden går så mye fortere. Pillehavet har blitt kuttet ned til å bestå av en enslig liten allergipille. Den lille pillen slår meg fortsatt ut, trøtt. Men ikke i samme grad som tidligere, noen timer på sofa fikset biffen.

Under middagen fikk jeg en overaskende melding på telefonen. Hva det gjaldt skal jeg avsløre på bloggen når tiden er klar!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi hadde også besøk av verdens flotteste svigersøster. Selv om jeg og Sigurd ikke er gift, så bør 8 år klassifisere henne som ett-eller-annet-søster. Vi fikk noen timer med småprat om både det ene og det andre. Så koselig at hun tok turen innom, vi kommer til å savne deg!

Deretter bar turen til min mamma, selv om klokken var ganske sent på kvelden. Måtte jo se tantungen før hun drar til sin pappa igjen!! Flotte ungen <3 

Nå er det endelig kveld, eller rettere sagt natt. Sliten, men fornøyd! 

Som avslutting, en klassisk dass selfie! Er ikke det selfiens mekka, på do? Og bør den ikke taes ovenfra og ned? 

I morgen er selveste nyttårsaften. Godt nyttår!

Mvh

Mia
 
#taxol #cellegift #nyttår #2014 #2015 #brystkreft 

Før denne epoken i livet virkelig startet brukte jeg nesten ikke sminke. Jeg sluttet faktisk med det rundt 18 års alderen, hvorfor er en helt annen historie. La meg starte med å vise dere et bilde fra i sommer. Rufsete på håret, usminket og på fjelltur, men lykkelig.

Rufsete hår, usminket og på fjelltur. Bildet er tatt i Øksfjord sommeren 2014.

I september deltok jeg på sminkekurs som ble holdt på Vardesenteret. Jeg følte meg ordentlig oversminket når jeg var ferdig der. Det var år siden jeg sist hadde brukt så mye sminke, og foundation i en eller annen hudfarvenyanse har aldri vært påført dette fjeset tidligere. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ordentlig sminket for første gang på mange år. Følte meg oversminket.

Nå begynte endringene å komme relativt fort. Man rekker ikke tenke så veldig mye over hva som skjer, man er bare med på runden. Karusellen snurrer, men du kommer deg ikke av!

På dag 14 etter cellegiften begynte håret å falle, jeg røytet mer enn bikkja. Da var det på tide å barbere det kortere, Sigurd hjalp meg. Skal sies han likte å endelig kunne barbere mitt hode.

Dag 14 etter første cellegift, håret begynte å falle. Legg merke til hvor lange vipper jeg hadde!

Siden da har jeg grepet sminkekosten. Hvorfor? Fordi det er en av de få tingene jeg kan kontrollere. Jeg har null kontroll over hva som skjer med kroppen.

Puppen er kappet av, jeg er lappet sammen. Fortsatt mangler jeg følelse der den en gang i tiden var plassert. De har lagt et fremmedlegeme på min venstre side, går under navnet VAP eller veneport. Et rør går ned i hovedåren min, dit pumper de giften ukentlig nå.

Giften som jeg ikke får velge, ihvertfall ikke om jeg vil mitt eget beste. Giften som gjorde at jeg sov på sofa en uke i strekk, fire runder. Giften som har gjort at håret falt av, brynene, slimhinnene tørket inn(ALLE). Noe som gjør at tennene mine er utsatt for hull. Tipper jeg har pådratt meg det, for tannpine har begynt å melde seg. Giften som har gjort huden min så tørr at en hvit sky av døde hudceller står rundt meg i det jeg skifter klær. Giften som nå kan ødelegge neglene mine, de kan tilogmed falle av om man er riktig uheldig. Giften som gjorde slik at jeg måtte få en sprøyte etter kur i fire omganger, bare så immunforsvaret skulle komme seg opp fortere. Nå har jeg middelmådig immunforsvar hele tiden, denne kuren slår meg ikke helt ned heldigvis. I verste influensasesong går jeg med antibac i veska, livredd for at noen skal nyse på meg, hoste, eller ha berørt et håndtak med uvaskede hender. Giften som gjør at jeg er ekstra utsatt for infeksjoner, i alle former. Giften som tar pusten fra deg. Jeg er har dårligere energi og kondis nå enn hva jeg hadde når jeg var storrøyker. Den cellegiften er en god venn, men samtidig din verste fiende på dårlige dager.
 

Eggstokkene mine er slått av ved hjelp av Zoladex. En helvetes stor sprøyte som jeg får en gang i måneden! Jeg kan enda se alle plassene de har stukket den i mageskinnet, en liten prikk for hver gang. Tanken er at eggstokkene skal være beskyttet under cellegiften, flott det. Jeg blir herved en av de som får oppleve overgangsalderen to ganger iløpet av livet. Zoladex gir meg kviser (kan også være steroidene), jeg har mer uren hud nå enn når jeg var tenåring. Ikke er det slike hvit-tupp kviser. Neida, disse sitter godt og dypt. På det viset kan de vokse seg stor og god, og ikke minst være der i uker eller måneder. 

Listen kunne vært gjort betydelig lengre, men det ville nesten ha blitt en bok. Poenget er uansett at jeg ikke har kontroll over kroppen. Jeg kan ikke velge disse tingene bort uten å sette meg på stupet og dingle med beina. 

Jeg har overgått mine egne grenser, dyttet dem lengre og lengre unna. Jeg har for første gang i livet tatt utallige selfies. Ikke bare for deres del (bloggen), men også for min. Jeg anser vært bilde som en form for dokumentasjon, ting endres så utrolig fort.
Derfor velger jeg nå å gi dere den dokumentasjonen, det bildet som jeg ikke har vist dere tidlige. Den endringen som ikke vises med sminken på, den endringen behandlingen har påført kroppen min. Jeg har fått kommentarer om hvor frisk jeg ser ut, en energibombe. For meg selv har jeg da tenkt, du skulle visst hvordan jeg ser ut bak masken/sminken.

La oss derfor starte med ansiktet. Det folk faktisk ser når de møter meg.

50/50 sminket og usminket. Streken over pannen er etter hodeplagget.

Huden er full av kviser, ikke alle vises på bildet. Som nevnt sitter de dypt, de har derfor ingen hvit eller rød overflate. Gode slitne poser under øynene, så sliten føler jeg meg også konstant. Vipper og bryn er tynnet kraftig ut, jeg må derfor tegne over dem for at de skal vises. Enten holder de seg slik de er nå, eller så forsvinner de helt iløpet av kuren. Huden er tørr og stram, må derfor smøres hver eneste dag. Leppene er tørre og sprekker veldig lett. Jeg har begynt å få bittelitt hår på hodet! Vises ikke på bildet, det er alt for lite og tynt til det.

Da har dere fått sett den usminkede versjonen på samme bilde som den sminkede. Vi kan nå ta steget videre og vise det neste bildet av virkeligheten. 
 

50/50 sminket og usminket. Mastektomi av høyfre bryst. Veneport på venstre side.

Har en sort topp for å dekke over venstre bryst. Det kan nesten se ut som jeg har en jævlig lav venstre pupp, trøst dere med at det er vinkelen som får det til å se snålt ut. Høyre side er arr etter mastektomi av brystet. Der mangler jeg enda en del følelse. For å beskrive hvordan det føles, som bedøvelse hos tannlegen. Om jeg kjenner over der brystet en gang var, så kan det føles ut som de har brukt en is-skje til å grave ut brystet. Det er humper og dumper inni der. På venstre side har jeg veneport. Den er kanskje vanskelig for enkelte å se på grunn av vinkelen. Rett under det røde arret er det en kul som buler ut, der sitter selve veneporten. Det lille arret rett under kragebeinet er der slangen/kateteret går ned i hovedåren.

En dag vil jeg få rekonstruert brystet, men det vil aldri bli det samme igjen. Det vil være et falsk bryst, med en falsk brystvorte og tatovert areola.

Jeg tviholder på den lille kontrollen jeg har over egen kropp. Til nå er sminken det eneste som kan få meg til å føle meg delvis normal i en ellers behandlingspreget hverdag.

Mvh

Mia
 

#brystkreft #usminket #sannhet #kropp #bryst #mastectomi #pupp 

Nå nærmer nyttårsaften seg meg stormskritt. Mange har allerede øst ut pengene på ting som smeller både høyt og lavt. Jeg forstår godt at det klør i fingrene til enkelte, de vil jo teste ut godsakene. Jeg forstår også at dere ønsker å dele deres glede med de små barna, som kanskje sover når klokken bikker 24.00. Men det er grunner til at det ikke er lov å drive å smelle rundt i nabolagene lenge før nyttårsaften… 

Hos oss er den grunnen hunden. Han er direkte pissredd raketter og alt som smeller. Ja, for det var også det han gjorde første gangen han reagerte, han pisset seg ut… i senga vår! Etter den tid forsøkte vi å venne han til rakettlyder fra diverse snutter på youtube, selv på høylys dag reagerte han. Vi forsøkte i en annen setting enn hjemme, altså hos min bror. Da løp han opp trappen, en trapp han ellers ikke likte noe særlig. Bør merkes at smellingen var såpass lav, at den kun hørtes via hodetelefoner, altså ikke høytaller. Vi forsøkte en hormon duft greie som man putter i stikkontakten. Det fungerte ikke, han enset ikke at det var noe der engang. Så, det alternativet vi sitter igjen med, som til noen grad fungerer er piller. Vi må dope ned bikkja, og vi liker det ikke. 

Nyttårsaften for oss består i å slite ut hunden så mye som mulig, både fysisk og psykisk. Jo trettere han er når kvelden nærmer seg, jo bedre blir det hele for han. Tidligere har vi gitt han en tablett en time før ønsket virkning. Denne typen har brukt å slå han såpass kraftig ut at han nesten ikke har kunne stå oppreist. I år har vi fått en type som skal virke igjennom hele dagen, der den første blir gitt rundt 12.00. Så krysser vi alt for at den er bedre for han, og at den fungerer. Vi håper også han slipper unødvendig stress utover dagen, slik at vi faktisk kan få luftet han og slitt han litt ut på en god måte før kvelden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kjære alle dere, hold ut til klokken 24.00. Dere vil få smelle og knalle så mye dere ønsker på det tidspunktet det faktisk er lovlig. Om barna sover da, så ja, da er de nok for små til å huske pappa eller mammas flotte raketter uansett. Det gjør vondt i hjertene våre å se hunden lide, han har det absolutt ikke bra når det smeller rundt dørene. Det er vanskelig for oss som eiere å forebygge når det smeller i flere dager før nyttårsaften! 

Jesper er langt fra alene om å være redd raketter. Han ber derfor på alle fire, vent med å tenne lunta. Ønsker dere virkelig å skremme vannet av han og andre med han?

Mvh
Mia og Jesper 

#hund #nyttårsaften #raketter  #fyrverkeri

Da var julaften endelig her! Julestasen kom sånn høvelig på plass. Skal sies at det var faktisk meget behagelig å bruke bukse i stedet for kjole!

Jeg er ingen poserer. Hodeplagget har også sklidd litt for langt opp. Who cares!

Dagen tilbragte vi hjemme hos mamma. Til vanlig har min bror brukt å se på Karl Bertils jul før vi spiser middag. I alle år har de fleste andre syntes det var ekstremt kjedelig. Så i år, når han ikke er der, da ser vi på Karl Bertil! Hvem skulle trodd det? 

Karl Bertils jul

Etter å ha trippet noen runder rundt maten på kjøkkenet var det endelig middagstid! Herlige pinnekjøtt, sossiser og kålerabistappe! Poteter har jeg ikke plass til, så de lot jeg ligge. 

Julemiddag!

I ekte familien Ingebrigtsen stil var vi ferdig med middagen etter maksimale 30 minutter. Jeg kommer til å ha store problemer om jeg noen gang skal i noe fancy middagsselskap. Vi kaster oss over maten som sultne hunder! Sigurd viser seg å passe godt inn i våres fullfart spise kultur, enda han er den siste som er ferdig. Han puster ikke når han spiser. Man kan høre han snapper etter luft imellom slagene. Han er i krigen når maten kommer på bordet. Fort, effektivt og mye! Han er bunnløs, akkurat som hundene. 

Etter middagen var det dessert, som man egentlig ikke trengte men forsynte seg av uansett. Krumkaker og moltekrem. Det var moltekremen som lokket, den hvisket -Spis meg! 

Etter maten skulle bordet ryddes og kaffe lages. Vi bruker å åpne gavene rundt denne tiden, eller begynne å fordele dem strategisk ut i sofa. Vi ventet på min bror, hans kone og deres flotte lille baby. Vi rakk å ta hundene med ut på en luftetur før de kom. Enda en god grunn til å bruke bukse. Hadde jeg brukt kjole måtte Sigurd ha luftet dem på egen hånd. 

Når mamma fikk melding om at de var klar til å bli hentet begynte jeg med gavesorteringen. De strategiske dungene med gaver ble plassert der hver person skulle sitte. Sigurd ble muret inne i sofa, så han kunne ikke bevege på bena uten å lage gaveskred. 

Vanlig standard hos oss er å starte med den yngste. Dette må selvfølgelig gjelde for lille babyen også, så hun fikk åpne først. Rette sagt åpnet min bror for henne, hun er jo bare noen uker gammel. En etter en ble gavene åpnet rundt bordet. På slutten hadde vi helt glemt av noen fellesgaver, plutselig merket vi dem i mellom oss i sofa -Vi er ikke ferdige! Første året vi hadde flest gaver, kanskje derfor man ikke reagerte. Nå hadde jo min bror & co delt gavene i to, siden de åpnet halvparten hos hans kones familie. 

Det blir alltid mye latter og glede når gavene åpnes. Man må jo finne på noe tull, så Jesper hadde i år gitt min bror kommunistpastiller i en rød flott boks. Han overså den høflig å konsentrerte seg mest om absintpastillene som lå i samme pakke. 

Jeg fikk begge bøkene som jeg hadde ønsket meg! Fuck tante Augusta av Lene Wikander, skribent av bloggen Tarapi. En utrolig hyggelig, munter og omgjengelig dame som svarer de fleste av sine lesere. Må sies at jeg ble ganske blyg, men beæret når hun linket til bloggen min. Nærmere bestemt broderiene mine. Neste bok er Livsglede, fryd og andre følelser av Lise Askvik. Lise er en engasjert dame, som virkelig gir av seg selv. Hun står på for sine medmennesker og medsøstre. Når jeg fikk brystkreftdiagnosen var hennes bok -Mitt år med brystkreft, den første boken som virkelig fenget meg. Brutalt ærlig.

Begge damene kan man relatere seg til. Lise sier hun brukte å være negativ, det skal sies at jeg også er/var. Det er vell ikke slikt man bare rister av seg over natta. Men når man står der, å får vite slikt, får vite hvor lite som skal til, hvor skjørt livet egentlig er. Da ønsker man å finne gleden i de små tingene, man får rett og slett mer livsglede når man vet hvor viktig livet egentlig er! 

Lene tar et oppgjør med alle som sier “stå på!” alle som pusher de med kreft til å være positiv. Selv er hun jo faktisk en positiv dame, det stråler jo lykke ut av henne. Men som hun nevner, det er tøft. Det er direkte DRITT til tider! Hun har så rett. Hun har også bitt seg merke til den gleden man føler. Er det ikke merkelig?

Jeg vil si begge deler. Jeg har faktisk vært mye mindre nedfor enn det jeg som person til vanlig ville ha vært. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje fordi det hele har en knagg å henge på? Jeg vet hva som er galt, nå skal det fikses. Jeg nekter å legge meg ned i en dam med selvmedlidenhet. Men skal heller ikke skjule at noen ganger er det dritt, noen ganger får man tanker om døden, om livet videre. Vil jeg noen gang få meg jobb, utdannelse, barn? De samme tankene hadde jeg før kreften, nå er de bare forsterket. Man er ikke automatisk frisk den dagen man er ferdig med cellegift, kroppen skal repareres, bygges opp igjen. 

Jeg satte meg på dass for å starte lesingen, Fuck tante Augusta får æren av å bli lest først. Skal sies dass er en passende plass til å lese om brystkreft. Selv om Lene får meg til å le, der hun beskriver prøvene/biopsien som aliens har kommet for å probe henne. Kun anal proben som manglet.

Magen min buler nå av julemat! Noe over 0,5 kg i julemat faktisk, det sier ihvertfall vekta. Skal tro hvor mye den vekta viser når nyttårsaften står for tur, da blir det enda mer god mat. Kjenner jeg blir daff av alt snopet, kroppen min er ikke vant til søtsaker lenger. Fikk avsmak på søtt under FEC kurene, og siden jeg enda er en del tørr i munnen så er ikke søtt det beste å spise. Jeg skal ha jul, sånn er det bare med den saken! Sunt kan jeg spise i januar. Etter februar må jeg uansett starte med å bygge opp kroppen igjen, da trenger den nok en god dose sunnhet. 

Tusen takk for mange fine gaver og julekort, det varmet.
God Jul!

Mvh

Mia
 
 #julaften #jul #godjul #godmat #brystkreft

Ny runde med Taxol, og det på selveste lillejulaften. For en start på julen. Men skal ikke klage, med alle de snille og omtenksomme englene som springer rundt på kreft poliklinikken. Siden det er lillejulaften møtte jeg opp med nisseluen!

God Jul og Taxol *nynne*

I følge planen jeg fikk tilsendt i posten hadde ikke jeg legetime før neste gang, men det var visst idag. Var jo det en minnes pleieren nevnte, men siden papiret sa noe annet. Heldigvis var vi der i god tid, hun rakk derfor å få tatt blodprøve. Greit å få tatt slikt når man har legetime.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter blodprøven ventet vi på legen. Til min store overraskelse var det Blix denne gangen, endelig en lege jeg har hatt før! Og ikke minst, en jeg vet man går godt overens med (bare en det ikke har klaffet med).  Han ser på meg å sier -Du tar hodeplagg til nye høyder! Godt å spre litt glede. Fikk standard spørsmål om hvordan det går, hvordan formen er, og om jeg hadde noen spørsmål. Han begynte smått -Så skal jeg sette deg opp på stråling… jeg avbrøt han -Men de sa jeg ikke skulle ha stråling! Kjente panikken tok meg et øyeblikk. Blix snur seg mot skjermen, -Nei, du har fjernet hele brystet. Var heller ingenting i lymfene. Du skal ikke ha stråling nei! Puh, ingen stråling! Glad jeg slipper. Da hadde jeg ikke vært ferdigbehandlet før til våren. Jeg ser spørrende på legen, hvordan blodtype har jeg? Her om dagen snakket vi om blodtyper, og jeg vet faktisk ikke hvilken type jeg har. Greit å vite, jeg er B+. Blix sier -Det er ingen som spør om det, du er den første! Han smiler. Jeg liker å vite mest mulig om meg selv. Informerer han om at vi snakket om blodtyper hjemme her om dagen, derfor man kom på det.

Holdt på å glemme armen min. Han kjenner på den, først stusser han over at det er feil arm. Det er jo ikke den man har fått cellegift i, og jeg har jo bare fått cellegift i venstrearmen en gang.. Han kjenner litt til, kommer fram til at det er noe med lymfene (husker ikke helt hva han sa, bare at det var lymfe relatert). Han skulle henvise meg til fysioterapi, forresten han kunne ringe med en gang! Han tok opp telefonen og slo nummeret. De skulle ringe meg i løpe av 1-2 uker. Endelig ble det tatt tak i hvorfor man har vondt i armen! Kanskje man får løst litt opp i den, håper smertene gir seg.

Kuren ble bestilt og jeg gikk til behandlingsrommet. Spurte om det var ledig på bakrommet, i starten var det ei dame som sov der bak. Ønsket ikke sitte der da, siden jeg bare skulle være der på grunn av besøk av min søster og tantungen senere. Da kunne heller hun damen få sove i fred der inne. Det viste seg å ikke gjøre stort uansett, da jeg sakte men sikkert ente opp med å være eneste pasienten igjen på avdelingen. Når jeg kom var det to damer og to herrer der.  

Pleierne var like gode og snille som alltid. Jeg fikk spurt om hvordan blodprosenten var (blodprøvene var ikke kommet når jeg var hos legen), den hadde gått opp. Sigurd utbryter -Da hjalp det med blodpølse! Vi flirer litt, en god unnskyldning for å spise blodpølse. 

Fikk også tatt denne månedens sprøyte med Zoladex. Ikke alle som pakker en sprøyte i veska før de forlater huset. Bruker å få en del kviser noen dager etter at sprøyta er satt. Vi venter i spenning. Jeg kjenner det klør under hunden der de titter frem. Det er litt merkelig å kjenne hvor de kommer, før de faktisk bryter ut.

Det lå en pakke å ventet på meg. En hyggelig dame hadde lagt igjen to hodeplagg til meg. Akkurat den typen hodeplagg jeg trenger! Har mest kjøpesenterhodeplagg. Disse to skal bli flittig brukt. Det varmer i å treffe slike snille mennesker, selv om jeg kun har snakket med henne via Internett. Tusen hjertelig takk, det varmer både hodet og hjertet.

Tiden tikket og gikk, omsider kom min søster og tantungen. De hadde vært hos legen med ungen, og tatt blodprøve. Stakkars jente hadde blitt stukket så mange ganger i både armer og fingre. Hun fikk teste den gode stolen de har på behandlingsrommet. På dette tidspunktet hadde vi hele fellesrommet alene. Godt å få sagt hadet til knerta før hun drar til sin pappa. Gode ungen!

Kuren nærmet seg slutten. Pleieren sier hun skulle dra, en  annen skulle koble meg ifra. Jeg er så dårlig på navn, men det viste seg å være sjefen sjøl (mener jeg å huske). Forstår godt at de ville hjem til jul. Er ingen vits at så mange pleiere sitter å ser på at en person får saltvann, var jo ferdig med selve kuren. Godt de kom seg hjem litt tidligere. 

Før jeg forlot måtte jeg titte hodet innom de som sitter i skranken, så de også fikk et ønske om god jul før man dro. Vell hjemme ble det avslapping på sofa som vanlig. Blir så trøtt av de allergimedisinene. Hadde bestemt meg for å ikke sove til 18.00 denne gangen, snur døgnet alt for mye da. Ca. klokken 16.00 var jeg oppegående, da ble det ekte fjordlandgrøt til middag. Lillejulaften er grøt dag! Og fjordland får duge siden jeg hadde kur, Sigurd trenger også å få slappet litt av.

Senere dro jeg med mamma og min søster på kirkegården. Da fikk vi satt lys på pappa og Leifs grav. Det var nydelig belysning på hele kirkegården, godt å se at folk tenner lys for de som har gått bort.

Det var så mye frost at jeg måtte skrape fram navnet.

Deretter kjørte vi mot biltrend, mamma fikk feil på bilen her om dagen. Det ble mildt sagt en stiv sum hun måtte ut med! Ikke akkurat noen koselig gave å få på denne tiden av året. Uflaks! Ble med de hjem til min mamma etterpå. Der måtte jeg nesten lage meg rundstykke med egg og laks, pluss smake litt på snopet. Er så stappe mett nå.

ETEGILDE hele julen! Skal bli en ordentlig julegris!

Nå er det avslapping hjemme. Må ladde batteriene klar til i morgen. Julaften, god mat (masse mat), familie og pakker.

Elsker pakker, eller rettere sagt, jeg elsker å gi gaver Jeg tenker ikke så mye på den matrealistiske siden ved gaven. Det kan greit være noe hjemmelaget. Det er tanken bak som teller. Det å vise at man har brukt litt tid i en ellers travel hverdag, på akkurat den personen, tenker på en. Derfor kan jeg også bli skuffet når noen ikke gir personlig gave, men får andre til å handle for seg. Jeg bryr meg ikke om prislappen. Vis at du tenker på den gaven gies til! Noen gaver er det helt greit å gi felles, det er ingen fasit sånn sett. Vanskelig å forklare, men håper dere forstår synet mitt bak gavegivning. Derfor er jeg alltid ekstra i høygir når pakkene fra oss skal åpnes, det er høydepunktet. Elsker å se at noen blir glade, et smil kan varme så utrolig mye.

Ha en fortsatt fin lillejulaften og God Jul! Husk det er tanken som teller. Gi hverandre varme og mange flotte smil i tiden fremover. 

Mvh

Mia
 

#lillejulaften #nisselue #cellegift #brystkreft #kirkegård #gravsted #taxol 

Det har vært noen knallgode men også ekstremt slitsomme dager. Har fått tilbragt litt tid med den gode tantungen min Live, det er alltid like stas å være med henne. Kjenner jeg tyner meg selv litt ekstra, bare for å kunne dra på jekta å møte henne. Det er noe med å vite at man blir satt pris på, jeg vet hun liker å møte meg og Sigurd. Og vi liker å møte henne, lykketrollet. Da gjør man gjerne det lille ekstra.

Jeg og ungen påtok oss oppgaven med å pynte juletreet hjemme hos mamma, skal si ungen var dyktig. Fint ble det!

Så har vi pynta tre! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For en tid tilbake lovet jeg ungen at hun skulle få komme innom å spille. Idag var en passende dag, hennes mor kunne da også utnytte anledningen til julehandel. Sist hun prøvde wow var hun ikke gamle tøtta. Det eneste hun da klarte var å trykke på noen taster, bevege karakteren med andre ord. Nå fikk hun til å utføre handlinger, som å skyte ulver, orcer og følge pila på kartet til neste quest. Vi måtte sette på click to move, det var enklere for henne.

Fremtidig gamer!

Nå er vi endelig ferdig. Gavene er handlet, pakket inn og levert. Huset er ryddet og vasket (sånn høvelig), de største innkjøpene er unnagjort. Da er det bare å vente på selve jula!

Men typisk, i helga oppdaget Sigurd at byllen ovenfor halen til Jesper var blitt større. For litt siden var han inne å fikk den tømt, nå hadde den virkelig vokst. Sigurd klemte forsiktig, testet fastheten, hard eller myk. Pang, den eksploderte! En blanding av puss og mørkt blod. Det var ekstreme mengder som kom ut, stoppet aldri. Omsider roet det seg og vi fikk renset såret. Det var helg, vi måtte bare vente. Første natten fikk ikke hunden sove, med mindre han lå nært meg. Så han fikk ligge i matfar sin datastol. Jeg ble litt lengre våken, kunne ikke vekke hunden når han endelig fikk sove. 

Sigurd har nylig vært hos dyrelegen med han. Der fikk han renset såret ordentlig, de fikk sikkert ut en god del puss og blod! Han fikk også med seg smertestillende, og antibiotika. Dakar lille trille <3

Såret til lille Jesper, etter at de har fått tømt og renset litt.

Nå har Sigurd dratt tilbake på jobb, jeg og Jesper er igjen hjemme. Han er trøtt etter turen til dyrelegen, å har lagt seg ned for å sove. Det var den tusenlappen, litt dårlig tidspunkt, men alt for hunden.

Jesper synes det er veldig synd i han.

Jesper har fått seg en fin body, slik at han ikke vasker såret. Greit å ha, så kan ikke Lenny komme til heller. Han var intens her om dagen, skulle absolutt på såret til Jesper. Men slik har Lenny alltid vært, en hjelper. Er det eksem, sår eller annet så er Lenny kjapp med å vaske. Når Live var liten passet han på henne som en hauk, han hentet min søster når hun gråt. Babyen gråter, fort dere!

Våknet til en koselig melding på FB. Ei som jeg har snakket bittelitt med via facebook hadde hørt at mange hodeplagg er for stor til meg. Jeg har et lite hode, har sydd inn ett hodeplagg, og har et som jeg vurderer å sy. Må se litt på stoffet, om det lar seg gjøre uten at noe rakner. Hun har lagt igjen to enkle luer i bambus på kreft poliklinikken. Så utrolig snilt! Og akkurat det jeg trenger, har nesten ingen nattluer, eller luer man kan bruke hjemme. Har mest de kjøpesenterluene/nå skal vi ut offentlig luene.

Når jeg er ferdig skal jeg ta en solid gjennomgang av luene, tror det er noen der som ikke har fått satt sitt preg på min skalle. Vet det er ei vakker lita sort lue som jeg har rotet bort. Har endevendt skapet, men finner den ikke. Har samlet alt i en pose, men der er den ikke.. finner den sikkert, til neste høst. Kanskje jeg finner noen småskaller som trenger seg luer? Noen blir jeg til å ta vare på, det skal være min jinx forsikring. Gir jeg bort alle, så skal du ta deg faen på at jeg kommer til å trenge dem igjen! 

Den snille og gode familien min gikk med på å ta julekveldsen idag, siden jeg har kur i morgen. Derfor blir det julebrød, kakao, edamer, lammerull og alt annet godt pålegg i kveld. Det har vi gjort i alle år. Bonus at tantungen også får spist sammen med oss, hun skal feire julen med sin pappa i år. En kveld, der vi alle er samlet. Slik skal det være. Gleder meg til i kveld!

I morgen, dagen før dagen, selveste lillejulaften skal jeg ha ny kur. Man får ikke juleferie fra cellegift, men de klarte ihvertfall å få den flyttet bort fra første juledag. Et annet pluss er jo at denne kuren er mildere, blir ikke kvalm, sover ikke i en uke. Noen timer søvn på grunn av allergimedisinen klarer man lett. Eneste jeg merker er at man blir mer sliten, utrolig sliten. Såpass sliten at jeg til tider kan bli fysisk dårlig. Så sliten at det føles som om man har influensa, eller kvalme lignende. Men det er jul bare en gang i året, litt må man lide for kosen sin del!

Mvh

Mia

#julestress #operasjon #hund #julepynt #brystkreft

Denne var alt for bra til å ikke dele den med dere alle. Synd det er så kort tid til jul, hadde hoppet i taket av glede for denne her. Tanken er at den skal minne deg på å få sjekket brystene, mammografi. Den er også bare en liten søt greie, som gir et lite smil om munnen når man står midt i behandlings kaoset. Kan vrenges for å kurere kreften!

Rett og slett en stilig liten sak som hadde vært fin å ha stående i hyllen!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå skal det sies at jeg er litt nerd, elsker å samle på rariteter. De har også en slik for generell kreft og en for prostatakreft.

Link til siden som selger de, glemte den rent av i første omgang. Sånn kan det gikk!

Rett og slett stilig!

Mvh

Mia 

#brystkreft #bamse #kreft #ønskermeg 

Ja, det blir mange og relativt ofte Taxol blogger. Kan nok ikke skrive hver uke antar jeg. 

Siden jeg hadde fått beskjed om at en slapp blodprøver denne gang, tok jeg turen ned til Vardesenteret med en gang. Måtte få ønsket de en God Jul. Jeg ringte som sist til kreftavdelingen å sa at jeg var på huset, ville komme opp når tiden for timen var der. Hun sa de ønsket å ta blodprøve allikevel, siden jeg hadde hatt to runder Taxol. Det skulle jo vise seg å være en god idé.

Vardesenteret er ikke så langt unna kreftavdelingen nå, så jeg stakk fort innom. Ønsket å ta blodprøven der siden jeg ble så blå på armen for to uker siden, som forøvrig fortsatt er blå. Bonus at man blir preppet klar til kuren i samme slengen. Fikk tatt blodprøven, så stakk jeg ned på Vardesenteret igjen. Ble ikke lange tiden, men en kaffekopp, litt småprat og ønsker om en riktig god jul. Det kom en annen dame innom som også ventet på kur, var visst fullt på venterommet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

09.45 skulle jeg være tilbake på avdelingen, gikk i normal “hurtig” tempo. Kom inn døra og det første jeg sier til pleieren, med et smil om munnen vell og merke -Jeg kan ikke gå i normalt tempo lenger, blir jo så søkke sliten! Pleieren lo litt. Svaret på blodprøven var kommet, jeg hadde litt lav blodprosent, 9 (ett eller annet). I følge denne siden klassifiseres det som moderat. Hun ønsket derfor å ta blodprøve av meg annenhver kur, slik at de kunne holde et ekstra øye med blodprosenten min. Fikk også beskjed om å følge ekstra med på pusten min, ble den for tung så måtte jeg melde ifra.

Jeg har tenkt som så at det var normalt å bli sliten og tungpustet av cellegiften. At jeg generelt har mistet muskelmasse og ikke er i god form, dårlig kondisjon i tillegg til at man blir fortere sliten. Vell, det forklarer jo en hel del. Bør jo egentlig ha visst bedre, har jo hatt anemi før.

Vi begynte å snakke litt om kost. Pleieren spurte om jeg likte blodpølse, jeg lyste opp -JA! God kilde til jern sier hun. Endelig en god grunn til å lage blodpølse hjemme, samboeren nekter å smake på slikt. Skal nok få han til å prøve en bitteliten bit med sukker på.

Jeg fikk en ernæringsdrikk hos henne med jordbærsmak, var faktisk veldig god. Siden jeg hadde tapt så mye vekt under FEC kurene. Fikk også med meg et hefte med diverse ernæringdrikker man kan lage selv. Som jeg lærte igår, tilogmed overvektige skal ikke gå ned særlig på cellegift. Hodet mitt klarer dessverre ikke å huske detaljert grunn. Man skulle ikke under noen omstendigheter tenke -Jeg har litt ekstra..så det gjør ikke noe. Pleieren anbefalte meg å ta en slik drikk nå og da som mellommåltid. Nå er jo min matlyst kommet litt opp, men hun forklarte at det kunne faktisk være vanskelig å komme seg opp igjen når kroppen får så tøffe tak. Minnet meg om ei på Vardesenteret som fortalte om akkurat det. Hun hadde rast ned i vekt, ingenting fikk henne til å gå opp igjen. Når hun begynte å jobbe igjen hadde hun hentet brett med lunsj, kaker ol. Andre hadde småflirt litt av henne, men hun prøvde så godt hun kunne. Hun hadde to matpakker med seg, en spiste hun på morgenen og en til lunsj. Hun ergret seg over ukeblader, der alt dreide seg om å tape vekt. Forstår den godt, spesielt når man prøver så hardt.

Måtte flire når hun kom med den. Lekkert dandert ernæringsdrikk på kreftavdelingen! Slikt liker vi! 

Jeg er egentlig ganske fornøyd, så lenge vekta ikke går noe mer ned enn den allerede har. Ønsker ikke å være skjelett! Har vært på begge sider av skalaen, undervekt ser rett og slett forferdelig stygt ut! 152 på sokkelesten, 50kg er min normalvekt. Siden jeg er så liten er 60 kg i meste laget, 40 kg er i minste laget. Jeg har altså ikke store marginene ut til siden. Jeg ligger nå på alt mellom 43-45 kg. Som oftest 44.4 kg, må flire litt når den absolutt skal ha komma fire.

Selfie på dass faktisk! Måtte jo nesten ha et slikt i samlingen av selfies. Gjør jeg det riktig?

Kuren gikk ellers greit. Denne omgangen fikk jeg allergimedisinen i pilleform, ble like trøtt av den dessverre. Ikke at det gjør noe, spesielt ikke idag når jeg hadde sovet dårlig på natten. Fikk noen gode timer på øyet når jeg kom meg hjem.

Takket for meg og ønsket damene en riktig god jul før man forlot avdelingen, vi sees igjen 23 desember. -Dagen før dagen, sier pleieren. Ikke bare jeg som gleder meg til jul! Lovet å spise rikelig med julemat!

En god dose gift i kroppen.
Bittelitt lav blodprosent.
Enda vondt i armen.
Ellers er formen så tipptopp som den kan være.
Jeg klager ikke!

Mvh

Mia

 #taxol #cellegift #brystkreft #ernæringsdrikk

For en utrolig koselig dag! Dro en tur på Vardesenteret, straks jeg kom inn døra ble jeg møtt av blide ansikter. Det var fullt hus der idag, og enda flere kom innom iløpet av dagen. Det var en hyggelig eldre herre som fortalte vitser, groviser vell og merke. Latteren satt løst!

Kjell Ove Hveding og ei jente (datteren til ei av de ansatte på Vardesenteret) stakk innom å sang for oss. Utrolig koselig og humoristisk! Jeg måtte nesten filme litt, spesielt når han dedikerte den ene sangen til Vardesenteret og deres ansatte (se lengre ned på siden). Før de kom til Vardesenteret hadde de vært innom barneavdelingen. Det vil jeg tro barna likte, han hadde tross alt kledd seg ut som en blånisse. De hadde også med seg antioksidanter, blåbærsaft fra yttersida. Nydelig!

Det kom en ernæringsfysiolog innom, der fikk vi sport og gravd litt.
Det man sitter igjen med er følgende:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

1. Slanking under behandling er fyfy.
2. Spis hva du vil, men alt med måte.
3. Nei, sukker og soya nærer ikke kreften, men ikke ta tilskudd som inneholder slikt.
4. Vær varsom med helsekostbutikker, det er ikke alltid de vet hva de driver med (som bevist av TV2 hjelper deg). 

Timene raste avgårde! Det var både humoristiske og mer seriøse tema rundt bordet. For en herlig gjeng med damer og menn. Kjenner jeg blir mer og mer glad i Vardesenteret for hver gang jeg er innom der. Tusen takk for at dere er der for oss, dere er et lyspunkt i hverdagen! Tusen takk for alle de gode samtalene, for latteren, for samholdet.

Kjell Ove Hveding – Kjærlighet i mørketida (+ litt humoristiske innslag)

Beklager kvaliteten og at jeg ikke fikk med starten av sangen.

Kjell Ove Hveding – Har du fyr. Dedikert til Vardesenteret og de ansatte!

Beklager kvaliteten.

Når klokken nærmet seg 15.00 var mamma ferdig på jobb. Først tok vi turen innom Prima storkiosk, siste dag de har åpent. Hun handlet litt på posesalget til blomsterbutikken. Jeg stakk inn på kiosken, å handle på 70% er koselight.

Etter det tok vi turen på Amfi Pyramiden. Jeg fikk handlet noen julegaver, samt sett etter kjole til julaften. Ingen hell. Det er jaggu meg vanskelig å finne kjole når man mangler en pupp! Var på Jekta i går sammen med samboeren, der er det ikke få butikker. Det ser ut til at pølseskinn-kjoler er det som går igjen. Nekter å ha på meg noe pølseskinn, jeg foretrekker å puste. I tillegg planlegger jeg å spise rikelig med julemat, såpass mye at magen kommer til å bule. Det gjør den forsåvidt uansett, bare jeg inntar det som er i kategorien mat. 44 kg, går opp nesten to buksestørrelser når jeg spiser, uansett hva virker det som. Tror jeg må få sjekket hvorfor når jeg er ferdig med cellegiften. Begynner å misstenke hvete, men kan ikke være sikker.

Tilbake til nullpupp og kjole. En ting er at jeg generelt har små bryster. Derfor er allerede kjoler med ferdig utformet til større bryster utelukket. Så har vi problemet med at jeg ikke fant protesebrystholder i sort. Det er jævelig høvelig å ha slikt i sort, det fungerer til det meste. I stedet sitter jeg med en hvit, en orange/rosa/rød (vet ikke helt hva farven kan kategoriseres som), og en lilla. Alle tre vil skinne som solen igjennom et sort plagg. Jeg har derfor forsøkt å finne en kjole i en lunere farve, uten hell. Eventuelt kan den være helt tildekket over skuldrene, men det liker visst ikke kjoleprodusentene. Nei, her er det enten gjennomsiktig, spagettistropper eller nullstropper. Jeg er også en stykk lavt menneske, kan derfor ikke bruke lang kjole. Cellegiften gjør også huden min knusktørr, jeg oppdaget nylig noen tørre sår aktige partier på ryggen. Åpen/bar rygg er derfor utelukket.

Hva jeg trenger:
En mellomlang kjole (ikke for kort, ikke for lang)
Snitt under brystene (så jeg kan spise masse god mat)
Tildekte skuldre (slik at stroppene ikke vises)
Tett stoff (slik at stroppene ikke vises)
Tildekt rygg (slik at den såre huden ikke blottes for alt og alle)
Maksimalt 600 kroner. (Fordi jeg er en fattig slask)

Hva jeg finner:
Pølseskinn
Stroppeløs
Spagettistropper
Gjennomsiktig
Ferdig utformet byste
For lang
For kort
For dyr

Det er et irritasjonsmoment uten like. Noen tenker kanskje, hva er greia? Hvorfor er det så viktig å finne en kjole? Du har kreft, du er unnskyldt. Det går litt i prinsipp. Jeg har ikke kontroll på kreften, på behandlingen, på fjerning av en stykk pupp. Men jeg har kontroll på klærne, på sminken, på hvordan jeg tar meg ut. Jeg har ikke sminket meg så mye på mange år, som jeg har etter at kreften kom inn i bildet. Det er min måte å fortsatt ha en liten del kontroll i hverdagen. Litt kontroll over meg selv og min kropp.

Det høres derfor kanskje rimelig teit ut, men i går ble jeg såpass frustrert at tårene kom. Etter å ha travet rundt på kjøpesenteret i flere timer, uten å finne noe, så sa det bare stopp. Det er som å miste det lille av kontroll man har over seg selv. Jeg ønsker bare å finne en jævla kjole for faen!

Min back up plan ble idag å kjøpe en finere bukse og en bluse. Blir ikke fornøyd, men det får duge. Det som blir irriterende er at det kommer til å bli dyrere enn en stykk kjole.

Jeg tar tilbake kontrollen, takk!

Mvh

Mia 

#vardseneter #hveding #musikk #kreft #unn  #ernæring #kjole

 

0 kommentarer