Det går ikke så bra...

Med fatigue er det vanskelig å si ja til avtaler, vet aldri hvordan dagene blir. Men enda verre er det å se mot framtiden, når den tilsynelatende aldri slipper taket. Hvordan blir det med utdanning eller jobb? Er fryktelig redd for å gå på tryne ned kjellertrappa om det viser seg at man ikke mestrer...

Woman in underwear crying - violence concept
Licensed from: BDS / yayimages.com


Den siste tiden har fatigue-toppene kommet hyppigere. Automatisk har jeg begynt å isolere meg mer, frustrasjonen over å være fastlåst har sendt meg inn i en spiral med depresjon og angst. Får hjelp med den psykiske delen, men årsaken lar seg ikke trylles bort. Det gjør meg redd, har vært der før og vil ikke tilbake ned i den mørke kjelleren. Skulle ønske noen fant en magisk pille som kunne fjerne alt av senskader. Kanskje kunne man da ha fått opp vekten og begynt på rekonstruksjon av brystet, blitt hel igjen. Kanskje kunne man da ha vært ute å pustet frisk luft dypt ned i lungene og myst imot vakre landskap ifra fjelltoppene.

Kanskje kunne man da ha kjent at man levde i stedet for å kun eksistere!

Du kan kanskje anse innlegget som sutrete, men tro meg, jeg er ikke alene. Vi er mange, alt for mange som går rundt å føler fatiguen rive og slite. Det bør ikke ties om hvordan vi har det, det bør tales ihjel slik at friskuser får et innblikk i livet etter kreft. I møte med andre får jeg ofte høre hvor frisk og energisk jeg ser ut, synet kan bedra. Husk de ordene, ikke alt vises på utsiden. Men det igjen gjør det vanskeligere for meg og andre som meg å bli sett, hørt og forstått...

 



Det var IKKE slik livet skulle bli! Man skulle overleve for å leve, ikke for å bruke lynlim på pauseknappen. Gråter i frustrasjon når jeg skriver disse ordene. For jeg ønsker å bruke livet som er gitt meg til noe mer enn å fokusere på å såkalt energiøkonimisering, med rigide rammer for innlagt pauser, slik at kroppen slipper de største smertetakene og hodet henger med i svingene. Er det noen som virkelig ønsker å leve klisjeen med fuglesang, så er det de som har overlevd en potensiell dødelig diagnose. Men slik er ikke virkeligheten.

Er 30 år og sørger over å ha mistet meg selv, hun jeg ser i speilet kjenner jeg ikke. Det er ikke min kropp, mitt sinn, min energi og livslyst. Det tilhører noen jeg ikke kjenner. Drømmer og mål virker veldig langt borte så lenge man er fanget i en ubrukelig kropp. Livredd for at dette er alt, dette er framtiden. Om bare noen kunne sagt hva jeg skal gjøre, for jeg vet ikke... 


Er frisk fra kreften, men senskadene holder meg tilbake.
Det går alt annet enn bra, det går mildt sagt jævlig dårlig!



En utslitt hilsen

Mia



#fatigue #livetetterkreft #angst #depresjon #redsel #livet #helse #personlig #vanskeligvalg

27 kommentarer

Heidi

22.04.2017 kl.16:45

Hei kjempe flott skrivet.jeg føller det samme.prøver å jobbe 20% men blir veldig sliten..sover mye.og tenker masse.folk sier at jeg ser bra ut og at dem ikke forstår at jeg er syk.klarer ikke å være lenge i store folkemengder .Hode vil masse men kroppen sier nei.Jeg ble operert i november 2016 etter fylt av 15 strålinger.Har mye smerter i kropp.H Heidi

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.18:01

Heidi: Nei, det vises ikke. Vi ønsker jo naturlig nok å se frisk og bra ut! Folkemengder sliter meg også ut. En kjapp tur på det minste kjøpesentret her satte meg ut idag... det var nok. Før kunne man bruke timer, hele dagen. Ikke nå lengre. Nyt de gode dagene Heidi <3

annebe

22.04.2017 kl.16:46

Jeg forstår deg godt, jeg syns også det er vanskelig å avtale ting...man må liksom se an formen der og da...Er jo ingen som ønsker å ha det slik.. Lykke til med dine utfordringer og god helg videre <3

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.18:02

annebe: Nei, det er vanskelig når man ikke vet hvordan formen er om to dager, eller om to timer for den saks skyld. Ha ei kjempefin helg du også <3

ladyaugust

22.04.2017 kl.17:05

Uff, trøsteklæm på vei <3 Jeg kan mye om det der. Det viktige er å fokusere på de tingene som er bra for det er alltid noe som er bra og ikke ha så store forventninger tilseg selv for da går man på en smell hver gang man ikke mestrer, i stedet kan man ha små mål og feire dem <3

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.18:03

ladyaugust: Ja, de kloke hodene sier også så :) Tror jeg strever en god del med å akseptere, og ikke minst å omstille tankesettet fra slik man var til slik det er nå. Man må jo leve på en ny måte. Skal bli flinkere til å feire de små målene <3 Ha ei kjempefin helg

Sissel Nordnes

22.04.2017 kl.17:50

Kjære Mia. Det er lett å si "jeg forstår". Men det gjør jeg ikke. Det gjør bare du. Og kanskje andre i samme situasjon.

Jeg kan bare si: Du er modig som deler også de vonde tingene. Fortsett med det. Det hjelper kanskje bittelitt Stå på. Gi ikke opp.

Skulle gjerne bidratt med energi og overskudd. Det er jo ikke mulig. Kan bare tenke på deg, og håpe på at du blir bedre. Klem. ❤

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.18:05

Sissel Nordnes: Tusen takk for gode ord Sissel <3 Klem

ladyaugust

22.04.2017 kl.18:13

Vet du, jeg våknet opp en gang på sykehus med slanger all over og skikkelig dårlig. Første natta gråt jeg, hele natta og syntes fryktelig synd i meg selv. Om morgenen tenkte jeg; Du kan være syk og deprimert, eller syk og gjøre så godt du kan. Heldigvis bestemte jeg meg for det siste. Jeg sier ikke alt det er lett for det er det ikke, men litt etter litt blir dagene bedre og man blir mer glad i seg selv igjen <3 Stoooor god klæm <3

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.18:32

ladyaugust: Er litt merkelig, for var egentlig i greit godt humør når jeg var under behandling. Tror det kommer av at man hadde faste rammer og var trygg. Man visste også at det var en midlertidig akutt fase, og ikke varig (kronisk). Tar nok tid å akseptere den "nye jeg", og å lære eg å leve på en ny måte. God klem <3

dvergpinschere i mitt hjerte

22.04.2017 kl.18:55

Ufff..føler så inderlig med deg! og ja, det er vel kanskje også forventet at du skal være glad og happy..du har overlevd! du har fått en ny sjanse..også er du så sliten..at du orker ikke noen ting..Du satt litt ord på sånn jeg føler det om dagen også..jeg lever jo ikke..bare eksisterer..og for hva??? har så mye smerter og vondt for å gå..og det å gå ER livet mitt nå..også klare jeg nesten ikke det...og når jeg har gjort det..ja da orker jeg ikke mer den dagen..så alt sosialt og alt i huset må bare vike..nei..dette er jo ikke å leve!! Er så enig med deg..og håper inderlig du får hjelp!! Ønsker deg allllt godt, og krysser fingre for at ting snart går rett vei for deg! klem fra meg!

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.19:00

dvergpinschere i mitt hjerte: Presis! Man skal ha det godt også, ikke bare eksistere. Og vi er jo ikke kravstor, får man dagene til å gå rundt så er man evig takknemlig. Nyt de gode dagene Toini <3 God klem <3

Gry Heidi

22.04.2017 kl.19:29

Hei. Er selv 31 år og sliter med fatigue. Er veldig vanskelig å akseptere at ting er som de er. Ønsker bare å være aktiv og i god form :( og at folk kunne forstå.....

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.19:44

Gry Heidi: Helt enig med deg! Hadde vært så fint om folk bare forstod. Andre møter nok mange av de samme utfordringene, men ofte virker det som de ser seg blind på alderen vår.. Det at man ser ung og "frisk" ut

Anita

22.04.2017 kl.19:30

Kjære Mia

Jeg vet at disse ordene du nå skrev, vil bety mye for mange. Meg selv inkludert. Vi er stor i grad i samme situasjon, men av ulike årsaker. Det er et blodslit å kjempe mot fatiguen, spesielt fordi vi ikke vet når eller om den forsvinner igjen. En vakker dag forsker nok noen frem en løsning for alle oss som sliter. I mellomtiden får vi leve så godt vi kan, selv om forutsetningene har endret seg.

Styrkeklem <3

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.19:51

Anita: Tusen takk for gode ord Anita <3 Vi får håpe de klarer å forske seg fram til en måte som kan gjøre hverdagen bedre for mange. Fatigue bør snakkes mer om, det er så utrolig mange der ute som har det. Og mørketallene er nok STOR! Veldig få vet at flere sykdommer (eller hendelser/traumer) kan utløse kronisk fatigue

Nyt de gode dagene, klem <3

spisogspar

22.04.2017 kl.20:26

<3 Tungt dette ja. Tenker jeg kan forstå litt hvordan du har det, men ikke 100 %. Det er liksom livet før sykdom og livet etter sykdommen, et nytt liv og en ny vei som må tråkkes, veien blir ikke helt det samme som før, men det er DIN vei. Nyt de gode øyeblikkene og ta dag for dag. Ikke stress deg opp og tenk veldig langt fremover, det er bare slitsomt og frustrerende..... Skulle ønske jeg kunne sende deg masse energi i bøtter og spann! <3

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.20:34

spisogspar: Tusen hjertelig <3 Du har så rett, livet blir ikke det samme etter. God klem <3

frodith

22.04.2017 kl.20:34

Det er veldig veldig urettferdig egentlig. Det er som jeg skrev om i fjor sommer, jeg følte jeg trakk vinnerloddet..og noen gjør IKKE det...Og hvem bestemmer det liksom... Jeg håper du finner deg selv inni alt sammen, og finner DEG i dette nye også, selv om det er en endret versjon. God klem <3

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.20:35

frodith: Tusen takk frodith <3 Finner nok den nye meg på et vis til slutt, eller godtar henne. Men tror det tar tid å sørge over den man engang var også. God klem <3

ladyaugust

22.04.2017 kl.20:35

<3 <3 <3 god klæm

Daniel Olsen

22.04.2017 kl.20:56

Jeg blir målløs, vet ikke hva jeg skal skrive. (noen ville vel argumentert for at jeg ikke skulle skrevet i det heletatt da.)

Jeg vil være mitt optimistiske jeg, og si at det ordner seg nok og at det blir bedre. Men det er liksom litt kljsje og nesten litt oppbrukt. Jeg håper at motet likevel er oppe og at du ikke faller helt sammen. Jeg håper at du har det bra utover det du skriver om her og at du har mange venner rundt deg.

Uansett så gir jeg deg en god lang klem (hvis du vil ha en da selvfølgelig) og ønsker deg en riktig god dag videre, (klisjen vant) og så ordner det seg nok til slutt skal du se, du får kjøpe en ny fjernkontroll og vokte den mot lynlim ;) (sagt med et smil)

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.21:17

Daniel Olsen: Hehe, takk for den! Kunne trengt en slik fjernkontroll :)

Fatigue etter kreftbehandling er ganske vanlig dessverre. Frustrasjonen og bekymringer det bringer med seg varierer nok ut fra hvor den enkelte står i livet. Kompliserte greier, men jeg har en plan B. Arbeidsutprøving, utredning og rehabilitering. Selv om jeg egentlig ikke liker plan B noe særlig, så er det ihvertfall mer enn å gå å stampe ett år til. Helst skulle man vært magisk frisk med et knips :)

Søtmonsen :3

22.04.2017 kl.21:05

Sender deg masse klemmer <3

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.21:17

Søtmonsen :3: Klemme <3

Daniel Olsen

22.04.2017 kl.21:31

Det er nå bra at du har en plan B :) ønsker deg lykke til med alt sammen :)

En riktig god kveld til deg og dine :)

jeg skal i alle fall ha en god kveld, sitter og spiller MineCraft slakter zombier og samler XP og loot :D

Mia - Alt annet enn A4

22.04.2017 kl.21:46

Daniel Olsen: Her er det D3 helg, må få bedre gear til min Demon Hunter :3 Kos deg med spillingen! Godt å ha avslappende hobbyer ;)

Skriv en ny kommentar

Mia - Alt annet enn A4

Mia - Alt annet enn A4

30, Tromsø

Er en gigantisk nerd på 30 år som har levd et alt annet enn A4 liv! 4 august 2014 fikk jeg diagnosen trippel negativ brystkreft. Nå er kreften behandlet og livet skal taes tilbake! Har fjernet filteret og skriver om temaer som gjerne går usagt, som er tabu å snakke åpent om. Skriver fra levra, vær derfor forberedt på velvalgte ord og litt galgenhumor. Ta gjerne kontakt på ingebrigtsen.mia@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits