Før sommeren fikk jeg en mail med spørsmål om jeg kunne tenke meg å holde et foredrag for studenter i videreutdanning kreftsykepleie. Fokuset skulle ligge på det å få en kreftsykdom, sjokk, krise og mestring. Hvordan det var å gjennomgå behandling med kirurgi, cellegift/cytostatika og et lasteplan med bivirkninger. Men også fokus på informasjonsbehov, og ikke minst pårørendes rolle igjennom det hele.
Fatiguen har grepet et solid tak i meg den siste tiden, var veldig spent i forkant på hvordan det skulle ende opp. Ville hodet holde igjennom det hele? Det klarte seg, men merket helt på slutten at fokuset begynte å gli, ordene stokket seg. Ærlighet varer lengst, sa rett ut til dem hvorfor.
Det var utrolig givende å få snakket med et knippe årvåkne studenter som brenner for å spesialisere seg innen kreftsykepleie. Glemte å si at de kunne stille spørsmål underveis, men vi tok det på slutten. Omsorgsgenet er nok ganske høyt hos disse sykepleierne, for jeg tror de holdt de største spørsmålene tilbake, kanskje i frykt for å tråkke feil. Om det noen gang skulle blitt gjort igjen ville jeg understreket at nå er tiden for å stille akkurat de spørsmålene man ellers ikke våger å stille.
Føler du noen gang på dødsangst?
Ei våget å stille et av de litt tyngre spørsmålene (kan ikke si om det er ordrett gjentatt). Svaret var kort og enkelt ja, jeg er jo menneske. Og jeg merker det ekstra godt når kontroller nærmer seg, eller når noen rundt dessverre faller bort til den hersens sykdommen. Tror den følelsen er ganske menneskelig, spesielt når man har stått med begge beina i en slik sykdom selv. Krefttrollet vil nok alltid sitte der, filteret med ‘det skjer ikke meg’ er borte. Men man må huske å leve, å tenke på tilbakefall daglig ville gjort de fleste tullerusk. 
Håper studentene fikk noe ut av foredraget, at de kanskje på en enklere måte kan trå i pasientens sko. For empati tror jeg de har i bøtter og spann allerede. Vi mennesker er forskjellige, og vil reagere ulikt på slike opplevelser. Min historie er bare en av veldig mange der ute.
Mvh
Mia
#foredrag #sykepleier #videreutdanning #utdanning #karriere #kreftsykepleier #pasienthistorie #kreft #behandling #cellegift #sjokk #mestring #læring #kreftsaken
Så flott og sterkt gjort av deg! Det står det respekt av! Synes du skal være veldig stolt av deg selv. Jeg er sikker på at din historie var til god lærdom for dem som hørte på.
Varm klem til deg <3
ordeneskraft: Det håper jeg virkelig 🙂 Håper også de fikk godt svar på spørsmålene de stilte. Begynte å falle litt ut siden fatiguen kicket inn, så engang måtte jeg si rett ut -Nå glemte jeg spørsmålet 😛 Sånn er det bare, de blir å oppleve folk med slike plager titt og ofte.
Tusen takk <3 God klem
Så bra at du holdt det foredraget 🙂 Jeg er sikker på at det er gull verdt for dem, og at du selv får noe igjen for det også. På sikt. Når du får slappet av litt 🙂 Supert gjennomført er jeg sikker på <3
frodith: Tusen takk frodith 🙂 Ja, er slikt som gir mer enn det tar når man ser på det store bildet. Angrer ikke et sekund på at man holdt foredraget <3 Håper det kan være en god hjelp videre i utdannelsen og karrieren deres. Flotte folk alle som en!
Du er så utrolig modig og sterk! <3 Tøft gjort å holde et slikt foredrag <3 Håper det går bra med deg, og ønsker deg ei super helg <3 🙂
Søtmonsen ): Tusen takk Søtmonsen <3 Kaputt idag, godt å hvile litt ut 🙂 Ha ei kjempefin helg du også
Så flink du er Mia! Kjempeflott at du fikk undervise 🙂
Sterkt av deg! Skulle gjerne vært der selv og hørt på.
Det er også kjempebra at du tar det rolig og forteller hvorfor ordene stokker på seg. Ingen vits i å bli stresset, late som ingenting og tyne seg selv til å prestere bedre. Folk har stort sett forståelse. Kanskje særlig en sånn forsamling 🙂
Jeg prøver også selv å bli flinkere på å bare si ting som de er. Som du sier, ærlighet varer lengst.
Birgitte: Tusen takk Birgitte 🙂 <3
Viktoria: Ja, har funnet ut det etter å ha tråkket i salaten en del ganger. De som forstår forstår, resten ville ikke gjort det uansett. Akkurat her tror jeg de virkelig forstod, mange av de har allerede jobbet mye med kreftpasienter 🙂
Prøving og feiling, men vil si du har tatt mange gode steg allerede. Du blogger jo ærlig <3 🙂
Ha ei kjempefin helg Viktoria
Jeg ser litt opp til deg jeg Mia! <3 Du har en viktig historie å fortelle, og jeg tenker nok at alle studentene som satt i det rommet da du pratet sugde til seg hvert eneste ord du sa. OG de kommer nok til å ta disse ordene, og dette møtet med deg inn i sin jobb om noen år. Og gjøre en bedre jobb på grunn av de ordene DU sa den dagen! <3 Jeg tror nok at du er med på å hjelper MANGE flotte Mia (ikke bare pga dèt foredraget, men også pga bloggen din, og mange andre viktige og uviktige ting du sier og gjør)! <3 Heier på deg.
Stor og god fredags -klem
Unni: Tusen takk for gode ord flotte du <3 Håper virkelig det kan være med på å se pasienten litt utenfor permene på ei bok. Mange av de jobber jo som sykepleiere, så håper det kunne gi de litt ekstra påfyll 🙂
Det er vel noe av det viktigste det å vite hvordan det er for pasienten. Ikke bare det å behandle sykdommen, men det å kunne se alt det andre.
Siv Svanem: Ja, absolutt! Hadde en del fokus på hva en god sykepleier er. Det å kunne se medmennesket, være tilstede, ærlighet ol. 🙂 Mennesket består gjerne av mye mer enn bare sykdommen
Fantastisk Mia👍👍 veldig bra du tar sånne oppdrag. Er bare vi som har vært igjennom dette som kan beskrive hvordan det er å gå gjennom en slik behandling og ikke minst hvordan man har det i ettertid.
Du er tøff Mia😍😍 heier på deg 💪💪
Hege: Tusen hjertelig <3 Tenker det er god lærdom for dem å se den siden, kunne snakke åpent og ikke være bunden av at de er i praksis eller jobb