I dag er det 2 år siden jeg satt sammen med mamma på Bryst Diagnostisk Senter i Tromsø, uvitende og ved godt mot. Det var jo bare en fettkul…
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Hvorfor hadde jeg tatt med mamma? Var det hun som tilbydde å være med, eller ble det bare slik. Husker ikke, men glad for at hun var der. Det var mye forsinkelser den dagen, tiden tikket og gikk. Kaffen ble kald og kannen tom, de flittige hvitkledde ordnet opp. Det ble min tur, ikke visste jeg hva man gikk til.
Mammografien klemte puppen pannekakeflat! De fant noe, det måtte de jo ha gjort. Det ble trippeldiagnostikk og puppeklemming var bare første akt. I andre og tredje akt ble det ultralyd og biopsi. Jeg så nåla bli skutt inn i puppen på ultralyden, jeg lo… Det var fortsatt ufarlig, uvitende. Unge mennesker får ikke kreft.
Tiden tikket og gikk, uroligheten kom til syne på venterommet. De flyttet oss til noen stoler lengre bort i gangen. Kanskje var mamma mer urolig enn meg, kanskje var hun mer bevisst på hvordan livet kan gi deg noen kraftige slag i trynet. En pleier hentet oss, noe sank inni meg når hun ba meg ta med mamma. Var det livets realitet som begynte å synke inn?
Kirurgen var rolig, han så på meg. Sykepleieren satt ytterst på stolen, som om hun var klar til å bykse framover i et reddende svalestup hvert øyeblikk. Hans ord er brent fast i hukommelsen, det ser ikke friskt ut, men vi kan ikke si sikkert enda. De måtte farge prøvene lengre, hva nå enn det ville si. Hodet mitt stoppet, det visste ikke hvordan det skulle reagere. Vi avtalte at han skulle ringe meg straks han visste svaret…
Dagen etter ringte telefonen, det var kirurgen. Toneleiet hans var mer anstrengt, mer seriøst, det ser ikke bra ut sa han. Hjertet sank, magen knøt seg. Han forberedte meg på at det ville bli en operasjon, han ønsket å se nærmere på kulen. Egentlig hadde de ikke kapasitet til noen operasjonen den måneden, men han skulle få meg inn tidlig. Gjorde en avtale om at han skulle ringe tilbake straks han visste om det virkelig var kreft…
Fortsettelse følger Torsdag 4.august (måtte korrigeres fra onsdag, gjorde samme feilen som i fjor ang dagene)
En følelsesladd hilsen
Mia
#kreftbehandling #bds #unn #markering #toår #kreft #brystkreft #diagnose #tilbaketillivet #helse
Jeg tenker at det må ha vært helt forferdelig. Du husker innlegget jeg skrev etter min opplevelse? Som å vinne i lotteri liksom? Hvem bestemmer hvem som får dårlige lodd og hvem ikke. Jeg er veldig glad du skriver om det, og at du har kommet deg så godt igjennom det <3
Jeg følger deg 4. august.
frodith: Tusen takk frodith. Akkurat slik føltes det her også, og var faktisk den tanken jeg minnes (som kommer på neste innlegg), dårlig lotto! Å skrive er terapi, jeg tror også at alt man opplever former en 🙂
Helene Aspergerinformator: God du er <3 <3
<3 Noe så forferdelig.. Skulle ønske de hadde kommet lenger i forskningen mot kreft slik at de kan redde flere <3 Er bra det har gått så bra med deg <3
Søtmonsen ): Ja, men vanskelig å redde før man står i det. Derfor viktig at alle gjør selvundersøkelser, kommer seg tidlig avgårde om man oppdager noe. Jeg trodde jo bare det var en fettkul. Mamma som jaget meg til fastlegen, evig takknemlig for at hun gjorde det! Kunne vært så mye verre om jeg hadde latt være, for min kreft var en real hissigpropp.
Ha en kjempefin søndagskveld <3
Bloggen din, og din historie er så viktig Mia! <3 Ser slik opp til deg, DU er en tøffing! <3
Klem <3
Det må ha vært en helt forferdelig dag! Så bra du skriver om det så man blir minnet om hvor viktig det er å undersøke seg selv. Tenk om man kunne gått til legen med jevne mellomrom og tatt en blodprøve for å evt. avdekke kreft, men så enkelt er det desverre ikke.
Unni: Tusen takk for så flotte ord Unni <3 <3
Hanne Beate: Nei, skulle vært så enkelt. Men det forskes stadig! Nylig var det en artikkel om en mulig metode for å gjøre det på brystkreft 😀
Kjære Mia!! For en grusom dag… Jeg ble sittende her med klump i magen mens jeg leste. Til slutt fikk jeg tårer i øynene… Som om jeg var der hos legen med deg… Seter min store skrekk,å finne en kul…. Du er tøff! Klem til deg..
amerikanerfrue: Tusen takk for gode ord <3 Det var en tøff dag, er nok derfor den i detalj har brent seg inn i hukommelsen. God klem