Lenge har jeg grublet over hvor jeg står helsemessig, egentlig vet jeg ikke. Noen dager er bedre enn andre, men en ting er klart… jeg er ikke der jeg ønsker å være. Kanskje kommer jeg dit fort, kanskje sakte, muligens aldri.

Kan ikke leke Gud, så det er ikke helt opp til meg. Det eneste jeg kan gjøre er å være ærlig med meg selv, se mine begrensinger. Forsøke å gjøre alt jeg ellers kan for å bevege meg i riktig retning, trene, spise sunt og sørge for nok hvile i slagene. Forøvrig fikk man beskjed hos en spretten kar på Montebello at vi skal bytte ut ordet trene med å leve. Tygg litt på den å si det høyt, idag har jeg levd litt.
 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som nevnt har dette vært pågående over tid. Håpet jo akkurat at tiden ville være på min side å gjøre det bedre, men slik ble det ikke. Noen perioder ble det tvert om verre. Slik er livet folkens. Jeg tenkte som så at turen til Montebello ble litt av refleksjonspakken min. Jeg tillot meg selv å være meg i to uker, med både mine begrensinger og styrker. Det var sykt godt! Dere aner ikke hvor deilig det var å ikke ‘leke’ sterk, men samtidig pushe seg selv til å få til mer. Merket at på det viset kom jeg faktisk lengre,  både fysisk og psykisk. Jeg fikk anledning til å se hele bildet.

For noen dager siden skrev jeg innlegget En god dose frustrasjon og skyldsfølelse etter samtale om ernæring. Da kjente jeg på det igjen, hvordan min rolle som frivillig og tidligere kreftpasient kunne krysses. For akkurat etter den timen hadde jeg behovet som mange av gjestene til Vardesenteret har, jeg trengte en plass å være meg. Dro hjem å reflekterte enda mer rundt saken, og kom greit fram til at jeg trenger tid til å fokusere på min egen helse. Livet skjer, alle har en kropp å ta vare på. Absolutt alle kan få skrantende helse av forskjellige årsaker, det er ikke bare meg.

Man kan ikke hjelpe andre før man har hjulpet seg selv

Det var en veldig vanskelig avgjørelse, men jeg har herved permittert meg i mitt frivillige arbeid inntil videre. Kommer sterkere tilbake når helsa sier jeg er klar for det. Det er nok garantert ikke det siste fra denne kanten for å si det slik!

Mvh

Mia

PS: Aldri vær redd for å spør meg om ting, er fortsatt like engasjert som jeg alltid har vært. Det verste du kan få er et nei, akkurat nå passer det ikke.

#personlig #frivillig #permittert #tilbaketillivet #ttt #tingtartid #helse #fatigue #ærlig #frivillig #kreftforeningen #vardesenteret