En vanskelig avgjørelse

Lenge har jeg grublet over hvor jeg står helsemessig, egentlig vet jeg ikke. Noen dager er bedre enn andre, men en ting er klart... jeg er ikke der jeg ønsker å være. Kanskje kommer jeg dit fort, kanskje sakte, muligens aldri.

Kan ikke leke Gud, så det er ikke helt opp til meg. Det eneste jeg kan gjøre er å være ærlig med meg selv, se mine begrensinger. Forsøke å gjøre alt jeg ellers kan for å bevege meg i riktig retning, trene, spise sunt og sørge for nok hvile i slagene. Forøvrig fikk man beskjed hos en spretten kar på Montebello at vi skal bytte ut ordet trene med å leve. Tygg litt på den å si det høyt, idag har jeg levd litt.

 



Som nevnt har dette vært pågående over tid. Håpet jo akkurat at tiden ville være på min side å gjøre det bedre, men slik ble det ikke. Noen perioder ble det tvert om verre. Slik er livet folkens. Jeg tenkte som så at turen til Montebello ble litt av refleksjonspakken min. Jeg tillot meg selv å være meg i to uker, med både mine begrensinger og styrker. Det var sykt godt! Dere aner ikke hvor deilig det var å ikke 'leke' sterk, men samtidig pushe seg selv til å få til mer. Merket at på det viset kom jeg faktisk lengre,  både fysisk og psykisk. Jeg fikk anledning til å se hele bildet.



For noen dager siden skrev jeg innlegget En god dose frustrasjon og skyldsfølelse etter samtale om ernæring. Da kjente jeg på det igjen, hvordan min rolle som frivillig og tidligere kreftpasient kunne krysses. For akkurat etter den timen hadde jeg behovet som mange av gjestene til Vardesenteret har, jeg trengte en plass å være meg. Dro hjem å reflekterte enda mer rundt saken, og kom greit fram til at jeg trenger tid til å fokusere på min egen helse. Livet skjer, alle har en kropp å ta vare på. Absolutt alle kan få skrantende helse av forskjellige årsaker, det er ikke bare meg.

Man kan ikke hjelpe andre før man har hjulpet seg selv

Det var en veldig vanskelig avgjørelse, men jeg har herved permittert meg i mitt frivillige arbeid inntil videre. Kommer sterkere tilbake når helsa sier jeg er klar for det. Det er nok garantert ikke det siste fra denne kanten for å si det slik!

Mvh

Mia

PS: Aldri vær redd for å spør meg om ting, er fortsatt like engasjert som jeg alltid har vært. Det verste du kan få er et nei, akkurat nå passer det ikke.



#personlig #frivillig #permittert #tilbaketillivet #ttt #tingtartid #helse #fatigue #ærlig #frivillig #kreftforeningen #vardesenteret

2 kommentarer

frodith

30.04.2016 kl.22:04

Du må bare ta hensyn til deg selv nå, det er det viktigste :-) Man kan alltid gå tilbake å gjøre det man gjorde før, senere igjen :-) Han en fin lørdag Mia <3

Mia - Alt annet enn A4

30.04.2016 kl.23:18

frodith: Ja, det er godt å vite at man er velkommen tilbake når tiden er inne for det :) Ha en riktig fin helg Frodith <3

Skriv en ny kommentar

Mia - Alt annet enn A4

Mia - Alt annet enn A4

30, Tromsø

Jeg er en dame på 30 år som ikke har levd det typiske A4 livet. Denne bloggen vil handle om hvordan livet kan arte seg. Kommer også til å ta for meg generelle tema som engasjerer meg der og da. Forsøker å krydre med litt humor til tider. Skriver fra levra, vær derfor forberedt på velvalgte ord. Jeg har fjerner filteret og skriver om temaer som gjerne går usagt, som er tabu å snakke åpent om. Jeg er også en gigantisk nerd! 4 august 2014 fikk jeg diagnosen trippel negativ brystkreft. Nå er kreften behandlet og livet skal taes tilbake. Ta gjerne kontakt på ingebrigtsen.mia@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits