Til Pappa





Det er 12 år siden du valgte å forlate oss. Jeg har kanskje vært sint over valget ditt, men aldri klandret deg. På grunn av deg pappa fikk jeg hjelp i tide med mine problemer. Jeg vet ikke om du noen sinne vil kunne lese dette, men hvem vet...



Hadde du holdt ut litt lengre pappa, så tror jeg ikke det valget hadde blitt tatt. Hadde du bare visst hva fremtiden ville bringe, at smertene du følte der og da var forbigående. Du ville fått oppleve å bli bestefar til ei nydelig jente, som nå nærmer seg tenårene med stormskritt. Vet jo hvor glad du var i barn, hvilken lykke det ville ha bringt deg. 
Hadde du holdt ut litt lengre enn det igjen ville du opplevd å blitt bestefar for andre gang, til en lite rødhåret jente som ville ha gjort deg så stolt. Du ville ha strålt over dem begge! Jeg tenkter på det ofte, hadde du bare visst...




Du skulle ha sett kirken pappa, den var stappfull. Tror ikke du var klar over hvor mange som var glad i deg. Glemmer aldri når presten sa - Nå blir jeg personlig, og tårene hans rant. Tenker det skal litt til før en prest går ut av sin rolle på det viset. Du og de som er glade i deg gjorde et sterkt inntrykk på han. 



Jeg savner å spise sjokoladepudding som svømte i litt for mye vaniljesaus sammen med deg. Skjeggstubbklemmene du ga når jeg var sint eller lei. Savner å krangle med deg, for du var så teit når jeg var tenåring. Sangene dine, og bildene du laget til oss på dataen. Jeg har ikke malt noe glansbilde av deg selv om du er borte, jeg savner bare den ekte deg. 

Men pappa, glemte du at vi skulle øvelseskjøre den sommeren?




Noen ganger så kommer du i drømmene mine, ikke alle har god tone. Noen har overdreven teite krangler. Kanskje forteller du meg hvor teit jeg er som fokuserer på feile ting til tider? En spesiell drøm handler om en badestamp. Jeg er sint på deg fordi du kjefter og smeller om at jeg har til faen å bruke den badestampen du har kjøpt til meg! Igjennom hele drømmen forsøker jeg fortvilt å fortelle deg at stampen er på størrelse med en bøtte. Det driter du i!

Husker hvor omtenksom du var når jeg svimte av etter kne operasjonen. Du nevnte aldri at pleierne hadde fortalt deg at jeg hadde vært å tatt meg en røyk. Du tenkte kanskje det holdt med å nesten deise i bakken med nyoperert kne. Hva om du hadde vært her når alle de andre alvorlige sykdommene inntraff? Vi har alle som en noe i ryggsekken som har truet oss på livet. Hadde du kunne spå fremtiden så tror jeg du ville vært her å gitt oss skjeggstubbklemmene dine når vi trengte den mest. Det er vell noe av det jeg savnet mest når jeg ble syk, fikk aldri den klemmen. Ingen pappa som kunne kalle meg prinsessen sin å si alt ville ordne seg. Jeg gråter når jeg tenker på den klemmen pappa, for den hadde jeg virkelig trengt...




Men du holdt ikke ut, du klarte ikke livet lengre. Jeg kan bruke en livstid på å lete etter grunnen, men aldri helt finne den. Det eneste jeg kan gjøre er forsøke å forstå hvordan du hadde det, hvor vondt livet var for deg. Glemmer aldri den siste helgen, vi lekesloss om fjernkontrollen. Du tok meg på fanget ditt, som om jeg var ei lita jente. I noen minutter hadde vi en veldig god siste stund sammen. Jeg skulle tilbake til innlandet, du ga meg 200 kroner. Aldri brukte du å gi meg penger, fikk en liten kvass beskjed - iIkke gi de til han Tidemand. Lite visste jeg at de to neste ukene skulle du ligge i koma på sykehuset... 

Det å oppleve deg ta ditt siste pust var tungt, maskinene som pep høyt i øret har brent seg fast i minnet. Rommet som virket oversvømt av mennesker som var glad i deg. Det var siste gangen jeg følte varmen fra den ru hånden din. Å se deg etterpå, gulnet i huden, sjelen din var borte og bare skallet lå igjen. Til syningen ble du kledd i den typiske strikkagenseren din som du var så glad i. Vi skrev et brev å la i hånden din, låste kisten. Nøkkelen ligger hos mamma som et minne om den dagen vi så deg for siste gang. Det høres kanskje merkelig ut pappa, men jeg synes de øyeblikkene er viktig å huske. 

Kan enda høre stemmen din på opptaket der du synger Morgan Kane, det er så godt å kunne høre deg.  Jeg synger med i det tårene renner ned kinnet.


"Født i 1855 ved Santa Fe
Knuste vogntog var det første han fikk se.
Kastet inn i verdens harde virkelighet,
der en guttesjel blir dømt til ensomhet.

Morgan Kane var hans navn."





Det sies at tiden leger alle sår, noen sår blir aldri leget helt. Slike sår får en tynn rur over seg, som lett kan rives opp igjen. Det har blitt lettere å bære savnet etter deg pappa, men det vil alltid være der. Skulle så ønske du hadde vært her å tatt del i både gode og dårlige hendelser. For pappa... jeg savner deg, klemmene dine og den syke humoren din. 

Jo mindre koffør, desto mer kjærlighet <3

Din prinsesse

Mia

#personlig #savn #pappa #familie #selvmord #begravelse #minne #sorg #kjærlighet 

19 kommentarer

Elin Slåen

20.03.2016 kl.21:32

<3 <3 <3 <3

Lisa

25.03.2016 kl.14:35

Åhhhhh dette var sterk lesning. Sender varme klemmer.

Fikk mange følelser når jeg så bildet fra Elverhøy kirke. Er døpt og konfirmert der. Og begge foreldrene mine ble gravlagt derfra i 2006.

Ønsker deg alt alt godt. Varm god påske til deg.

Varm klem fra Tromsø-jenta nå i Bergen

Mia - Alt annet enn A4

25.03.2016 kl.16:50

Lisa: Tusen takk for god og varm klem <3 Det er en nydelig kirke med sterke minner på både godt og vondt <3

God påske!

Tor johannesen

26.03.2016 kl.04:39

Hei Mia jeg er en av dem som alderi gråter ! Men nå jorde jeg det !!! Får akkurat nå sitter jeg med denne følelsen får ante gang ! Har ingen livsglede igjen ! Har barn og barnebarn det skulle være en glede i livet men ikke får meg !? Men akkurat det du skriver " hold ut litt lenger " ja det er meg ! Og i liked med din fa er også jeg opptatt av Morgan Kane ! Og her jeg bor har jeg fortalt til alle at " mitt navn er Morgan Kane " jeg bor i Florida USA menkommer til Norge 30/4-16 og det antagelig får godt ? Skal gifte bort min datter ! Og efter det vet jeg ikke hva som hender ?????? Men håper at dem kan minne meg med dine ord Mia ? Takker for dine ord Tor

Mia - Alt annet enn A4

26.03.2016 kl.10:38

Tor johannesen: Jeg sender deg en mail <3 :)

Gry

26.03.2016 kl.09:50

Så trist, men så fint skrevet. Virker som du har gått igjennom utrolig mye i løpet av livet så langt. Synes du skriver så godt og liker bloggen din kjempegodt. Håper du har en fin påske med folk som er glade i deg rundt deg.

Mia - Alt annet enn A4

26.03.2016 kl.10:39

Gry: Hei Gry. Tusen takk for koselig tilbakemelding. Det skal være sikkert, her har det vært en serie med uheldige hendelser, men slik er livet for noen. Ha en riktig fin påske du også :)

Linda

26.03.2016 kl.12:23

Skulle ønske jeg ikke visste hvor hardt livet ditt har vært etter at din far dro fra dere. Det er en tung last i ryggsekken vi får. Livet blir aldri som før og du blir forandret. Tiden leger ikke alle sår dessverre, man blir bare mer tykkhudet. Med jevne mellomrom dukker noen ord opp i hodet.. Som faen- hvorfor- savn-sint.. Alt etter hvilken dag du står i. Det blir aldri greit, men man aksepterer det fordi vi unner våre kjære som gikk bort det beste, for man håper jo at de fremdeles ser oss fra der de er.

Mia - Alt annet enn A4

26.03.2016 kl.13:25

Linda: Jo mindre hvorfor, desto mer kjærlighet <3

27.03.2016 kl.22:05

Dette var utrolig sterkt og fint skrevet.

Mia - Alt annet enn A4

27.03.2016 kl.22:11

Anonym: Tusen takk anonym <3

ordeneskraft

29.03.2016 kl.08:53

Kjære deg Mia.

Det var sterkt å lese innlegget ditt. Så ærlig og så sårt. Jeg kunne nesten kjenne smerten din gjennom skjermen.

Jeg er glad for at man kan bevare minnene. Og ta dem frem når man behøver dem.

Og jeg er sikker på at din far hadde vært veldig stolt av deg. Til tross for all motgang du har hatt, så står du frem som en sterk kvinne.

Varm klem til deg <3

Mia - Alt annet enn A4

29.03.2016 kl.09:25

ordeneskraft: Tusen takk for gode ord <3

Sunniva

30.03.2016 kl.09:41

Så trist! <3 Skrev også et innlegg om selvmord på bloggen. Vi må gjøre mer for å forhindre selvmord i Norge!

Mia - Alt annet enn A4

31.03.2016 kl.08:58

Sunniva: Mer fokus og mindre tabu tror jeg hjelper en lang vei. Mange som ikke oppsøker hjelp pga tabu stemplet som er omkring det å gå til psykolog.

Anita på kronisklykkelig.no

31.03.2016 kl.17:06

Jeg måtte rett og slett spare denne artikkelen til en dag jeg orket å lese. Jeg blir så inderlig trist, sint og fortvilet på samme tid. Har selv mistet flere enn det som er greit; noen til sykdom, noen av selvmord og min mamma i en ulykke. Kjenner derfor igjen følelsene du beskriver, og kan ikke annet enn å sende en lang og god klem. En slik sorg går aldri over, den tar bare mindre plass med tiden.

Mia - Alt annet enn A4

31.03.2016 kl.17:09

Anita på kronisklykkelig.no: Forstår den godt Anita, gråter hver gang jeg kommer til skjeggstubbklemmen. Men det er nok fordi akkurat den har så sterk personlig betydning for meg. God klem <3

Meg

24.07.2016 kl.01:39

Dette innlegget traff meg rett i hjerterota. Pappa valgte å forlate 3 barn i 2008, og ble begravd i elverhøy kirke. I dag er det 3 barnebarn hvor to av dem ligner ham selv. Etter at jeg fikk datteren min for 6 uker siden har tankene mine streifer mye fram og tilbake, og spørsmålet "hvorfor og hvordan" har virkelig kommet opp...

Mia - Alt annet enn A4

24.07.2016 kl.11:34

Meg: Pappa ble også gravlagt fra Elverhøy kirke, den bringer fram sterke minner den dag i dag. Forstår godt tankene, og de vil nok komme flere ganger. Hos meg kommer de spesielt i stunder der man får et tilskudd til familien, og spesielle begivenheter. Som når minste tøtta lærte seg å gå, eller skravler som bare det. Vet han ville elsket det, han ville storkoset seg med barnebarna. Det eneste vi kan gjøre er å fortelle om han, vise bilder. Å håpe litt av han kan leve igjennom det. God klem <3

Skriv en ny kommentar

Mia - Alt annet enn A4

Mia - Alt annet enn A4

30, Tromsø

Jeg er en dame på 30 år som ikke har levd det typiske A4 livet. Denne bloggen vil handle om hvordan livet kan arte seg. Kommer også til å ta for meg generelle tema som engasjerer meg der og da. Forsøker å krydre med litt humor til tider. Skriver fra levra, vær derfor forberedt på velvalgte ord. Jeg har fjerner filteret og skriver om temaer som gjerne går usagt, som er tabu å snakke åpent om. Jeg er også en gigantisk nerd! 4 august 2014 fikk jeg diagnosen trippel negativ brystkreft. Nå er kreften behandlet og livet skal taes tilbake. Ta gjerne kontakt på ingebrigtsen.mia@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits