De fleste som har vært igjennom kreftbehandling vet hvor spesiell disse ett års markeringene egentlig er. Det å kunne se fremgang og forskjellen på meg selv både fysisk og psykisk er en fantastisk følelse!
Min siste cellegiftcelfie
I dag er det ett helt år siden jeg fikk min siste pose med gift rett i veneporten. Det var såvidt jeg fikk ta alle kurene, men med redusert dose av Taxol kom man tilslutt i mål med alle 12. Tenk at man i hele 6 måneder rett og slett forgiftet kroppen!
Den siste posen var ferdig inntatt!
Det er ett år siden jeg forlot kreft poliklinikken med blandede følelser, noe jeg beskrev i innlegget 6 måneder med cellegift, hva nå? Jeg lever fortsatt med mye av den samme usikkerheten angående jobb, utdannelse, bolig og barn. Den usikkerheten vil nok ikke bli borte før brikkene faller på plass. Tanken om tilbakefall er selvfølgelig der enda. Jeg tror alle som har opplevd en kreftdiagnose vil ha den tanken liggende i bakhodet, det som før var utenkelig er nemlig nå en reell mulighet. Sannheten er at alle kan bli syk, men vi har fjernet ‘det skjer ikke meg’ filteret.
I løpet av dette året har jeg fått tid til rekreasjon og bearbeiding av både diagnosen og behandlingen. Nå skal det nevnes at jeg nok har en litt annen måte å se ting på på grunn av tidligere opplevelser, det er ikke første gangen jeg må bearbeide noe traumatisk. Jeg valgte simpelthen å bruke tiden min på gode stundene, å ikke grave meg ned.
Oppholdet på fantastiske Montebello hjalp meg med bearbeiding av tanker og følelser rundt diagnosen
Jeg har blitt kjent med en mengde flotte mennesker, frivillige og ansatte i kreftforeningen. De flotte folkene i Ung kreft, og alle puppesøstrene mine der ute. Listen kunne blitt uendelig lang!
Før var jeg et nei-menneske som helst holdt meg hjemme, nå er jeg et ja-menneske som med glede deltar på områder som engasjerer meg. Den som intet våger, intet vinner! Har blitt så beriket på opplevelser og utfordringer. For utfordringer har det virkelig vært, hver ting jeg gjør arbeider jeg litt mer med den tidligere meg. For hver ting jeg takker ja til ber jeg nemlig nei-mennesket om å ta plass i baksetet.
Høsten 2015 ble jeg en av de mange frivillige i Kreftforeningen, med hjerteplass på Vardesenteret. Ønsket å kunne gi andre brukere den samme opplevelsen jeg fikk fra Vardesenteret som pasient, en opplevelse av å komme til et fristed. Startet som gruppeleder for de frivillige på Vardesenteret, å kan med stolthet si vi har de flotteste frivillige som finnes. De er hjertegode alle som en!
Beriket på gode opplevelser (et lite utvalg)
Gode opplevelser kan ikke måles i penger, men i hjertet. Skulle gjerne ha delt enda mer, men det ville blitt et veldig langt innlegg. Om du ønsker å lese hvordan det har gått siden siste pose ble inntatt, så kan du klikke deg inn på kategoriene Brystkreft,eller Tilbake til livet. Noen opplelvelser ligger nok under andre kategorier, eksepelvis Kreftsaken.
Jeg har blitt så mye rikere dette året!
Jeg skal fortsette å jobbe mot en enda bedre meg, og ikke minst komme meg til hektene igjen. Ett år etter er jeg frisk fra kreften, men kroppen kjenner enda på ettervirkninger fra giften man fikk pumpet inn. Snart skal jeg inn til min tredje kontroll, godt de har tett oppfølging når kroppen ikke helt sammarbeider med å komme seg tilbake.
Enda flere opplevelser og utfordringer venter!
Mvh
Mia
#brystkreft #taxol #cellegift #ettåretter #tilbaketillivet #markering #opplevelser #rikpålivet #godemennesker #venner #fremgang #utfodringer #enbedremeg #kreft #tilbaketillivet #helse #ettervirkning #senvirkning #kreftforeningen #montebellosenteret #bearbeiding #traume
For et flott innlegg!
Og er det noe du har så er det positivitet og det syns jeg er så flott <3 Og jeg håper og trur du kommer til å oppleve positive ting i fremtiden også <3
Elin Slåen: Tuuusen takk Elin <3 Ja, hjelper ikke å sette seg ned å sture 🙂 Selv om det er lov å ha noen dårlige dager også 😛
Jeg tror det må være veldig godt for folk som opplever å bli alvorlig syk og se at det finnes folk som deg blant oss.
Veldig kult at det går så bra, og gratulerer med et helt år uten gift:)
! år. Gratulerer. Og du er en flott og raus person som klarer å se det positive og konsentrere deg om alt som du har lært og personer du har truffet og blitt kjent med. Jeg kan godt forstå at dette har vært en utrolig tøff reise, og at den ikke er over, at du ikke kan slette tankene på alt om vil skje videre.
Fortsett med å være deg selv og ta med alt godt du kan videre. 🙂
Ha en fin dag. 🙂 Klem 🙂
Garden Gamer: Takker og bukker! Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe 🙂
Tone: Ja, tanker som surrer er nok mer normalt enn unormalt vil jeg tro. Så lenge man ikke setter seg fast i det negative, men fokuserer på de gode opplevelsene livet gir 🙂
Ha en fin dag du også, klem