En lat start på det nye året

Nyttårsaften, den store festdagen der de fleste hiver seg på flasken. Jeg har aldri vært noe særlig glad i alkohol, passer meg veldig fint å ha en rolig kveld sammen med familien hjemme hos mamma. 



Min søster hadde laget en herlig kalkunmiddag til oss. Aldri har jeg smakt så sprøtt og godt krydret skinn, knaste så lekker når man satte tennene i det. Kalkunene var for stor til selv det største serveringfatet, den ble derfor kuttet opp og lagt på et enkelt fat i stedet.

I år fikk jeg velge desserten. Noen vil kanskje påstå at jeg ikke er riktig skrudd sammen, det som 'bare' gamlinger liker... også på selveste nyttårsaften! Det ble sviskekompott med rømme eller vaniljesaus, alt etter hva folk ønsket. 



Etter at maten var inntatt la vi oss lat og mett på sofa for å se American Horror Story: Hotel. Om du liker litt sære serier, så anbefaler jeg alle sesongene. Merk at de ikke egner seg for barn, ihvertfall ikke den siste.

Hvorfor skal man stresse seg inn i det nye året?



Jeg hadde ikke staset meg så veldig mye opp, skulle jo bare være inne med familien. Det ble enkelt, sort bukse og en lilla overdel. Nå viser det seg at den lilla overdelen plutselig var blitt større... de skaptrollene har det med å endre størrelsen på klær, fy på dem! 



Klokken var snart 24.00, og den største smellingen nærmet seg med stormskritt. Hele dagen hadde det smelt jevnt og trutt, på morgenkvisten hadde Jesper tisset på seg i frykt stakkar. Vi tok tidlig på han thundershirten, den hjelper mot de små rakettene, men den klarer ikke å fjerne frykten fra selve stor-oppskytingen. I år hadde vi en ny medisin som skulle testes på han, Sileo "Orion".

"Indikasjoner: Lindring av akutt engstelse og redsel hos hund utløst av uvant lyd."

Mye enklere å gi han denne medisinen siden den ikke skulle svelges, han har det med å spytte ut selv de minste bittene. Siler de ut fra leverpostei og annet godt. Av Sileo ble han ikke dopet, men rolig. Vi slapp derfor å se en groggy hund som nærmest tippet over ende for hvert steg han tok. Frykten ble nesten ikke eksisterende, han bjeffet litt på smellingen, men det er ikke så ille. Ellers sov han igjennom det meste ved siden av meg, rolig i sofa. Det lettet hjertet til matmor og matfar å se hunden så rolig, men ikke neddopet. 

God mat ble fortært
Koselig og lat selskap med familien
Og en rolig hund fri for frykt.

Godt nyttår!

Mvh

Mia

#nyttårsaften #godtnyttår #rolighund #sileo #friforfrykt #kalkun #latstartpådetnyeåret #americanhorrorstory #familie #hund #2016

6 kommentarer

Tone

02.01.2016 kl.01:54

Hører ut som en flott nyttårsaften. Så godt du fant noe til Jesper som kunne hjelpe frykten. Her var det eldstejenta som plutselig ble så redd med oppfyringen. Må nok ta meg en tur til dyrlegen.

Det er ikke normalt at hun er redd på nyttårsaften.

Så nydelig du er med lilla hår. Du kler visst alt!! ;) GODT NYTT ÅR. :)

Anita Hjertviksten Lindland

02.01.2016 kl.10:28

Må le, for sviskekompott er det nok ikke mange som har som førstevalg! Men det høres ut som dere fikk en god nyttårsfeiring. Vi hadde bestilt Thundershirt fra NKK, men den har fortsatt ikke kommet frem. Heldigvis taklet vår Kaiser rakettene ganske greit likevel. Hadde lagt klar noen konger med frossen leverpostei inni, så han koste seg med det.

Kjekt å følge deg, Mia. Håper 2016 blir et godt år for deg og dine.

Mia - Alt annet enn A4

02.01.2016 kl.16:37

Tone: Håper dere finner en løsning for henne. Jesper ble første gang redd av kombinasjonen lyd + lys fra rakettene. Etter det har han vært sykt redd all form for smelling.

Tusen takk :) Godt nyttår Tone! Ser fram til mange flotte blogger med hånarbeid fra deg i 2016.

Mia - Alt annet enn A4

02.01.2016 kl.16:40

Anita Hjertviksten Lindland: Så godt å høre det gikk bra med Kaiser. Jesper spiser ikke når han er redd, så alle fristelser faller bort. Greit å ha thundershirt uansett til fremtiden :)

Koselig å følge deg også :) Ha et riktig godt nyttår!

Susanne Håheim

02.01.2017 kl.01:50

Så bra Sileo fungerte så bra på hunden din. Eg hadde dessverre alt for lite Sileo til våre tre hundar som gjerne plutseleg skulle hatt. Var i hovudsak berre til ein av dei, men plutseleg blei alle heilt nervevrak... :( I dag fekk mi siste rest av sileo som var igjen frå i går kveld. ALT er skummelt :/

Godt nyttår!

Mia - Alt annet enn A4

02.01.2017 kl.12:32

Susanne Håheim: Off, stakkars :( Føler med både deg og hundene, er så vondt å se de ha det slik! Håper folk slutter å smelle slik at de får mulighet å komme seg igjen <3

Skriv en ny kommentar

Mia - Alt annet enn A4

Mia - Alt annet enn A4

31, Tromsø

Er en gigantisk nerd som har levd et alt annet enn A4 liv! 4 august 2014 fikk jeg diagnosen trippel negativ brystkreft. Nå er kreften behandlet og livet skal taes tilbake! Har fjernet filteret og skriver om temaer som gjerne går usagt, som er tabu å snakke åpent om. Skriver fra levra, vær derfor forberedt på velvalgte ord og litt galgenhumor. Ta gjerne kontakt på ingebrigtsen.mia@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits