Lillejulaften dro jeg og min søster for å hente den flotte tantungen hos sin pappa. På Vollan møtte vi på en riktig så staselig kar i traktor, en litt stille type. Personlig tror jeg det er den noe høyere kompisen til fjøsnissen som har tatt seg en sniktur med traktoren.

Slik tradisjonen tilsier ble det julekvelds med kakao, det er da vi får smake på julepålegget. Jeg hadde tatt med glutenfrie rundstykker, og mamma hadde ordnet glutenfritt brød til meg. Spiste så mye at jeg startet å tvile på om det ville bli plass til julemiddagen dagen etter. Ja, ble nesten litt redd for at dette kunne bli kræsj! 

Når man blir såkalt ‘voksen’ så er ikke julen det samme som det engang var. Julefølelsen gir ikke den kittingen i maven den engang gjorde, den trer fram på en helt annen måte. For meg går det mye i at tradisjonene skal holdes ved like og videreføres til barna. Slik at de kan få denne gode følelsen i maven år etter år, helt til det er deres tur å bli ‘voksen’. Slik gjentar det seg generasjon for generasjon. Juleglede og julekos.

Uansett hvor gammel jeg blir, så må jeg se Jiminy cricket’s christmas!

Etter å ha rullet på sofa var det på tide å kle seg i finstasen for så å komme seg bortover til mamma. Kjedelig som jeg er ble det de samme klærne som på julebordet. Det er strengt tatt vanskelig nok å finne klær som sitter på denne kroppen. Hvem orker å stresse med slikt dobbelt opp?

Hjemme hos mamma ble vi møtt av den legendarisk gode lukten av pinnekjøtt. Jeg gikk å vandret som en utsultet hund imellom kjøkkenet og stuen. Som om maten ble hurtigere ferdig når jeg var innom kjøkkenet titt og ofte. 

Når sølvguttene synger julen inn, da er middagen på bordet i denne familien.

Pinnekjøtt, sossiser og kålrabistappe. Det var selvfølgelig poteter og den slags tilgjengelig, men jeg valgte å bruke plassen i magen til det som smaker best. Herlighet for en nydelig middag! Min samboer spiste som vanlig med sukk og stønn ved min side. Jeg tror strategien hans er å holde pusten når han spiser, ved fullført tallerken puster han godt ut, tar et nytt magadrag å hiver innpå et nytt lass med julemat. Vi er generelt ganske kjapt ferdig med maten i denne familien, min samboer er vell den som faktisk sitter lengst å spiser. Det er en egen stil over julemiddagen, hurtig innpå, mett og fornøyd. Til dessert hadde min søster ordnet Pavlova, en egen til meg uten laktose. Egentlig var det ikke plass til mer i magen, men det er bare jul engang i året. Her skulle det hardpakkes med mat i magen, når man røyser seg skal man helst ha litt vaggende gange i frykt for å sprekke i sømmene.

I alle år har min oppgave vært å fordele gavene, dette året ble tradisjonen videreført til tantungen. Vi samarbeidet, jeg gikk på ekspedisjon under juletreet og hun la gavene på plassen til den riktige personen. Vi åpner gavene fra mist til eldst, mye latter og glede ble delt når vi pakket opp gavene. Tusen hjertelig takk for alt det fine vi fikk, dere er så gode <3

Jeg har verdens beste kjæreste. Nerden i meg jubler og danser i ring!

Sent på kvelden dro vi hjem til vårt for å slappe litt av. Bikkja var helt utkjørt stakkar, han la seg pladask på plassen sin å endte opp med å boffe i søvne. Tro hva han drømmer om, se selv på videoen under her. Søte lille hunden vår <3