En liten tur til kreftlegen må vi alle x-kreftpasienter ha. Denne timen hadde min fastlege ordnet, som han sa -Jeg har ikke kompetanse på området. Helt greit at han henviser meg til kreft poliklinikken, så får man snakket med de som vet. Men først blodprøver, og en tur på gode Vardesenteret i andre ærend.
Når tiden nærmet seg tok jeg plass på venterommet. Som vanlig sitter det alltids pasienter å holder på med sitt. Plutselig livnet hele rommet til, alle pratet med alle. Noen ganger er det en helt egen stemning på dette venterommet, aldri opplevd det andre plasser på huset. Omsider kom legen min, kanskje ville man finne ut av litt nå?
Licensed from: Tang Yann Song / yayimages.com
Lave hvite blodlegemer og D vitamin mangel
Mine hvite blodlegemer var fortsatt lave, han kunne si at det var ganske normalt når man hadde vært igjennom cellegift. Men snart ett år etter? Utbrøt jeg. Joda, det kunne forekomme. D vitamin så de heller ikke noe større på, her var hans anbefaling å gjøre det som virket mest fornuftig. Altså velger jeg å følge rådene fra min fastlege for å få nivået opp.
Vekttap
Angående min stadig synkende vekt henviste han meg til klinisk ernæringsfysiolog, får se om de vet av andre måter jeg kan komme meg opp. Spiser jo mer nå enn tidligere, men vekta velger å gå motsatt vei. Det er da måte på hvor mye et menneske skal klare å presse i seg? Jeg trodde man skulle spise når man var sulten, å ikke spise til man fikk vondt i magen. Tydeligvis velger min kropp å ikke tillate å spise med fornuft, men ønsker heller at jeg mesker meg i alt som måtte være. Får se om julematen kan gjøre jobben sin!
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com
Fatigue…
Fatiguen var nok sammensatt av flere faktorer. Han anbefalte at jeg forsøkte å ha faste rutiner med aktivitet noen dager i uka, om så 15 minutter. Jeg ville kanskje ikke se bedring etter 1 måned eller 2, her måtte man være tålmodig. Noe jeg strengt tatt ikke er. Lei av å være sliten! Nå liker jeg å gå tur, så det å ikke klare er for meg et nederlag i seg selv. Må vell bare pushe meg selv litt ekstra. Den noe merkelige hjertebanken sa han kunne komme av at kroppen var sliten og overarbeidet. Fatiguen har det med å rote ting til. Pluss alt det andre som gjør at fatiguen holder tak. Han kunne ikke garantere at det ville forsvinne, men han var i god tro om at det ville passere til slutt.
Metformin (egentlig medisin for diabetes)
Han sa at i skålen hadde metformin vist seg å fungere på kreftceller, men siden studien ikke er ferdig visste de ikke hvordan den fungerte på mennesker enda. En annen faktor var at å gi meg det nå kunne gjøre vondt verre. I første omgang skulle jeg få opp vekta! En medisin som går på blodsukkeret er ikke det beste å stappe i seg med så lav BMI. Når jeg leser bivirkningene i tillegg, så er det nok best å sette den på vent.
Den gang da.
Gladnyhet!
Onkologen hadde hørt murring om at de pasientene som hadde mottatt zoladex for å beskytte eggstokkene også hadde bedre utsikter iforhold til kreften. Hurra!
Var enda mange flere spørsmål, men ikke så veldig mange svar å gi. Slik er det noen ganger. Fikk ihvertfall en ekstra undersøkelse både av bryst, mage, lymfer og det som er. Sa til han at jeg synes det er litt vanskelig med selvundersøkelse når alt jeg kjenner er bein… Det forstod han godt.
Blir en liten ekstra sjekk i februar. Som han sa, bare en time for å se hvordan det går. Veldig fint å vite at de følger litt ekstra med de små tingene også. Det har noe å si at man føler man kan fungere som et normalt menneske.
Håper jeg kan stikke innom å vise til vektøkning, mindre fatigue og vonder ellers i kroppen om 3 måneder.
Mvh
Mia
#helse #kreft #kontroll #brystkreft #onkolog #unn #metformin #fatigue #oppfølging #vekttap #tilbaketillivet
