For en stund siden kontaktet ei hyggelig dame meg fra KK.no, hun skulle lage en artikkel om fatigue og ønsket å høre om mine erfaringen. Dette er en del av ettervirkningene som jeg og flere med meg føler at blir litt forbi sett, eller misstrodd. Man skal jo være frisk etter kreftbehandling, eller?
Under behandlingen anså jeg det som normalt å være sliten, det hadde sin logiske forklaring. Jeg var klar som et egg på at opptrening etterpå skulle gå som en lek… der tok jeg feil. De to første månedene etter behandlingen var verst, følte jeg ikke kunne gjøre noe. Blant annet måtte jeg sitte å tørke meg etter en dusj, nå kan jeg i det minste stå.
Noen er totalt imot å bruke ordet fatigue, det betyr jo tross alt bare tretthet og utmattelse. Men jeg liker å bruke det for å kunne ha et tydelig skille på denne følelsen, og det å bare være sliten eller trett. For tro meg, det er en forskjell!
Fra artikkelen på KK.no Jeg ble visst 28 år igjen, men skal ikke klage på det! Forever young!
Fysisk aktivitet skal kunne gjøre fatigue bedre, men man må kjenne sine begrensninger. Jeg vet hvor min grense går, men hodet er ikke alltid like enig. Vil så gjerne gjøre alt som før. Noen vil nok rynke på nesen å tenke, men du er jo kvikk! Dere ser meg ikke på hjemmebane, dere føler heller ikke hvordan kroppen har det. Mye kan gjemme seg bak et smil, hyggelig tone, latter og et sminket ansikt. Missforstå meg rett, enkelte ting velger jeg med vilje å prioritere. Enkelt og greit fordi den tingen betyr så ekstremt mye for meg, å gir meg så mye mer livsgnist. Så noen ganger så gjør jeg det lille ekstra, for min egen del, for min egen lykke. Så tar jeg heller noen ekstra timer med avslapping hjemme i etterkant. Jeg lever også i den tro om at man bør unngå å bli passiv, da kan vondt fort bli værre.
Jeg støtter meg til denne setningen fra Kreftforeningesn nettside om fatigue,
“Tretthet er ikke nødvendigvis synlig for andre, mange ser langt mer friske og opplagte ut enn de faktisk er. Dette kan igjen medføre forventninger fra andre som det er viktig å snakke om.”
Gleder meg til den dagen fatiguen blir borte, om den i det hele og store forsvinner. Forestill deg at du må planlegge alle gjøremål, slik at du får hvile i mellom. Forestill deg at du ikke kan sette opp to aktiviteter på en og samme dag, uansett hvor små de er. Du vet rett og slett ikke om det vil være en god eller dårlig dag.
Jeg lurer stadig på hvordan framtiden blir. Vil jeg kunne jobbe eller studere? Vil hodet kunne henge med i svingene, huske beskjeder, eller tekst fra en bok? Hvor lang tid vil det ta før jeg føler meg like frisk som jeg burde være?
Det er viktig at omverden forstår at selv om man er frisk fra kreften, så er man ikke nødvendigvis frisk fra ettervirkningene etter kreftbehandlingen.
Mvh
Mia
#fatigue #kk #kreftrelatert #kreftbehandling #ettervirkning #kreft #brystkreft #bivirkning #tretthet #utmattet #intervju #artikkel #tilbaketillivet
Hei Mia
Så fint at du skriver om dette. Jeg sliter med fatigue grunnet kronisk sykdom. Men i følge spesialisten jeg går til, vil fatigue oppleves ganske likt uansett årsak. Har inntrykk av at folk rynker litt på nesen når vi prater om denne utmattelsen, og det tror jeg skyldes at de ikke vet hvor tøft det er å leve med. Så jeg heier på alle som snakker høyt om dette, og prater også litt om det på http://kronisklykkelig.no
Ønsker deg en fin dag, helst uten fatigue 😉
Anita
Anita Hjertviksten Lindland: Hei Anita. Du har så rett i det, like ulik som vi mennesker er kan fatiguen oppleves. Men en ting jeg aner går igjen, er at den ikke føles som ‘normal’ sliten. Skal ta en titt på linken. For å ha det sagt, den tittelen var herlig, Kronisk lykkelig!
Nyt de gode dagene 🙂
Ja, jeg tenker det å måtte planlegge å legge inn hvile gjennom hverdagen kan bli nokså slitsomt i seg selv… Håper den forsvinner for deg. Kreft har så mye med seg, så utrolig mye mer enn den der svulsten. Det er sikkert. Og det tror jeg kan være vanskelig å forstå for de som ikke har vært med begge beina opp i det. Kjempeflott at du forteller. 🙂
Tone: Tusen takk Tone <3 Ja, mye som henger i lenge. Noe kan også dukke opp 20-30 år etter! Greit å vite at det har et sammenheng, så tror man ihvertfall ikke at man begynner å bli tøvat 😛