Idag fikk jeg æren av å prate litt om rosa sløyfe, men i hovedsak min historie med brystkreft til avgangsklassene ved Kongsbakken videregående skole. Vi ble møtt av en hel skokk rosa kledde ungdommer, en hadde tilogmed farget hele seg rosa! Det var ikke rent få rosa sløyfer å se i mengden heller, det varmet. For en herlig og blid gjeng, så engasjerte.
Dere viser så mye bare ved å gjøre dette at man kunne grine av lykke!
Licensed from: eskaylim / yayimages.com
Etter at en flott representant fra Kreftforeningen hadde fortalt litt om Rosa sløyfe var det min tur. Litt startproblemer med teknikken, men det gikk greit. Har alltid vært slik at fremføringer av denne sort går egentlig ganske automatisk, nå var det litt annerledes. Aldri før har jeg trengt å øve så mye i forkant på noe jeg i bunn og grunn kan, det er jo tross alt min egen historie. Skulle øve en kveld, og endte med å kun huske mitt eget navn. Det verste er at det skjedde hele to ganger etter hverandre. Litt komisk er det nå også!
Se artikkelen og videosnutten fra iTromsø her.
Ungdommen satt som lys å lyttet, noen nikket underveis for å vise at de fulgte med. For en gjeng, man følte seg virkelig godt tatt imot. Så herlig å se at de engasjerer seg i så ung alder. Når jeg nevnte at mannfolk kan få brystkreft, begynte noen gutter å hviske. Ja, gutter dere kan faktisk få brystkreft. Jeg synes det er fint å kunne informere om slikt, man tenker ikke akkurat mannebein når man ser farven rosa. Glemte mye underveis, kjemo hodet kicket inn. Hodet fungerer ikke slik det engang gjorde, jeg har innfunnet meg i det. I en slik setting gjør det egentlig ingenting, det er jo virkeligheten som skal fortelles, kjemo hodet (eller fatigue hodet) er en del av det man sitter igjen med.
Håper budskapet kom frem, at de ser hvor viktig det er å ta kroppens signaler på alvor. Hvor viktig det er å gå til legen tidlig. Jeg har vært heldig til tross for den hissige krefttypen jeg hadde. Det at man kommer seg tidlig til legen har utrolig mye å si. Håper historien kan gi de enda større engasjement for kreftsaken generelt. Ting bruker å bli litt annerledes når man blir konfrontert med virkeligheten. Kreft er så fjernt, før man får oppleve det selv eller via noen som står nær.
iTromsø skulle intervjue meg i etterkant, merket at nå begynte faktisk ordene å stokke seg helt. Jeg slett litt med å prate, slik jeg gjerne gjør når hodet blir sliten. Fatiguen meldte sin ankomst, jeg hadde gitt ALT de få minuttene der jeg fortalte min historie. At man kan bli så sliten, på så kort tid. Jeg tok bussen hjem for å ladde batteriene. For en herlig dag, det var virkelig verd det!
Enda godt iTromsø er flink til å redigere intervjuet! Mener jeg sa mer feil enn som så. Dyktige folk!
Tusen hjertelig takk for at jeg fikk lov å dele min historie med dere. Og tusen takk for både velkomst, og hilsninger i etterkant. Ble rørt av dere alle som en <3
Hurra for den flotte engasjerte ungdommen vi har i denne byen! Jeg sitter på sidelinjen å håper russen starter en liten konkurranse seg imellom, hvem klarer å samle inn mest penger under Krafttak mot kreft?
Mvh
Mia
Les mer om Krafttak mot Kreft 2015
#kreftrelatert #brystkreft #rosasloyfe #rosasløyfe #krafttakmotkreft #kreft #engasjement #ungdom #itromsø #artikkel #kongsbakken
så tøff du er. Kjempeflott at du møter opp blant ungdommen og forteller din historie. Og det ble en flott artikkel i Tromsø også. Mye rosa. 🙂 Herlig han Lasse i morens kjole 🙂 🙂 Ha en flott kveld. 🙂
Tone: Ja, det var noen spreke ungdommer. Tøft gjort å ta på seg kjole! 🙂