Som vist for en tid siden kjøpe jeg to armbånd med ordene hope og courage på, håp og mot.

Hvorfor håp og mot?

Håper forskning fører til en bedre forståelse for hvorfor så mange får kreft. Til enda mer skreddersydd behandling, slik at vær enkelt pasient ikke behøver å gå igjennom unødvendig tøff behandling for både kropp og sinn. Håper forskning finner en forebyggende medisin til min kreft type (trippel negativ brystkreft), lik de andre brystkrefttypene har idag. Å poppe piller er ikke gøy, men om det kan være en trygget mot tilbakefall så gjør jeg det gjerne. Jeg er realistisk, en magisk kur mot all kreft blir man ikke til å se med det første. For er det en ting jeg har forstått etter å ha hatt kreft selv, det er ikke én sykdom, men ekstremt mange forskjellige. En eneste kur blir derfor vanskelig å oppdrive, men det kan bli enklere, bedre, mindre risikofylt. Jeg håper at alle krefttyper en dag vil oppleve at det å få kreft kan behandles på en høvelig enkel måte i forhold til idag. Forskning går sakte framover, så lenge den går framover og ikke stanser opp… så er det håp!

Ikke minst håper jeg de som lever med uhelbredelig brystkreft kan få et langt liv, med minst mulig bivirkninger.

De fleste som får en kreftdiagnose opplever stunder med motløshet. Man må jobbe med seg selv oppi alt, beholde motet. Mane seg selv opp og fram, komme seg igjennom det. Det beskrives ganske fint på nett…

“Mot er evnen til å konfrontere frykt, smerte, fare, usikkerhet eller trusler. Mot er å handle på tross av frykt.”

Alt dette opplever en med kreftdiagnose daglig, det å beholde motet er en styrke i seg selv. Og følelsen forsvinner ikke automatisk når man blir friskmeldt. Nei, det dukker stadig opp, spesielt rundt kontroller blir man minnet på hvor skjørt livet egentlig er. Det er lov å føle seg svak og motløs, man feiler ikke på noen områder av den grunn. Men jeg har et håp om at alle finner en liten dråpe mot innvendig, den lille dråpen som skal til for at man kommer seg igjennom behandlingen. Den lille dråpen som skal til for å fortsette mot en lysere tid. Det er utrolig hvilken styrke vi mennesker har i oss, hvor hardt vi velger å kjempe.

Jeg liker ikke kamp metaforer mot kreft, for den råder vi ikke over. Men man kjemper med seg selv, en indre kamp der man stadig overtaler seg selv til å fortsette, bare en kur til… det samme gjentar seg kanskje ved neste kur, en gang til, bare en gang, dette klarer du! Forskerne kjemper også i sitt sinn og på sine laboratorier, de kjemper for å forstå kreften, for å finne ut hvordan hanskes med den på best mulig måte.

Man trenger mot for å våge å håpe på noe som kan virke fjernt i øyeblikket.

Nyt de gode dagene!

Mvh

Mia

#kreftrelatert #kreft #pasient #behandling #cellegift #mot #håp #motoghåp #brystkreft #forskning #fremgang