Idag er den egentlige dagen, men som dere så ble filmsnutten lagt ut en dag for tidlig. Ikke bare snutten, men jeg hadde mentalt forberedte meg på at mandag var dagen. Dette hadde jeg gjort over lengre tid… fikk meg et lite sjokk kan vi vell greit si.
Godt eksempel på hvor surrete hodet er i etterkant av behandlingen. Lurer på hvor lenge det kan henge i, noen damer rapporterer at de sliter i årevis etter behandlingen. Ikke at jeg hadde noen super hukommelse fra før, men nå er den så rotete som det bare går an å få det. Har da sett på kalenderen opptil flere ganger, men aldri registrert at dagen var feil i mitt hode.
Jeg tror det er en sammensatt greie, fatigue, kjemohjerne forsterket av stress. Denne tiden har som nevnt årsdager på rekke og rad. Ett år siden…. Det har nok satt dypere spor enn hva jeg hadde trodd.
Forsåvidt var det en mandag jeg fikk beskjeden, mandag 4 august 2014.
Licensed from: dacasdo / yayimages.com
I går smakte jeg på det, idet jeg la merke til feilen knakk jeg sammen. Luften gikk helt ut av ballongen, det var så viktig at det innlegget havnet på riktig dag. Det var så viktig at den dagen var, idag (igår altså). Jeg hadde mentalt forberedt meg på at disse dagene er nå, slagplan på hvordan å avlede meg selv fra triste og dumme tanker. Slik ble det ikke… Etter jeg hadde gitt gulvet en ‘god klem’ satte jeg med ned for å skrive akkurat disse ordene. Før jeg glemte dem… Ja, for det skjer oftere enn du skulle tro. Jeg kommer på noe jeg ønsker å skrive, i neste øyeblikk er det borte.
Så her sitter jeg, med snørrpapir og tårer. Bare for å egentlig si ifra til dere alle… idag er dagen, idag er det ett år siden. Ikke i går.
Jeg sitter her også for å minne dere på at det er en tid etter behandlingen, en tid som for de utenfor kan virke lett. Vi er da frisk, fra kreften. Men man føler seg ikke frisk, man føler seg konstant sliten, glemsk, manglende konsentrasjon, vondt i muskler og ledd. – Men aktiv, det er du! Ja, for å sitte inne ville bare gjort vondt verre. Noen dager har man på sofa, andre dager bruker man vær en bit av seg selv for å komme seg litt ut. Det sies at fysisk aktivitet skal kunne hjelpe, få fortgang i å bli bedre. Når jeg sier fysisk aktivitet, så betyr ikke det å ta seg en joggetur, eller trimme stumpen av seg på et treningsstudio. Nei, det betyr å gå en tur, å være ute.
Derfor er også dette innlegget skrevet så som så, ingen korrigeringer. Det orker jeg ikke. Nå skal jeg opp å fikse trynet, før jeg starter dagen igjen. Det var godt å gråte det ut, kjefte litt på gulvet.
Dette innlegget ble skrevet igår, men lagt ut på den rette dagen. Det er forøvrig også ett år siden jeg startet bloggen, med følgende skriverier A4-livet, eller?
Nyt de gode dagene!
Mvh
Mia
#brystkreft #chemobrain #kjemohjerne #cellegift #behandling #kreft #korrigering #bevisstgjøring #gråt #ærlig #brutaltærlig
I dag er dagen:) Og jeg kan godt forstå at det er viktig å markere den virkelige ettårsdagen. Du blogger så ekte og flott. Tror det er viktig at flere forstår, at det ikke egentlig er over når behandlinga er over. Det er fortsatt lenge igjen… og mange tanker og mye slit. Du formidler så fint og forståelig. Ha en flott kveld 🙂
Tone: Lenge er å si det mildt, tror egentlig aldri det går helt over. Man er gjerne merket for livet, på både godt og vondt. Jeg er kanskje en pupp fattigere, fatigue og ellers en kropp og et hode som ikke fungerer optimalt. Men jeg er også rikere, en hel dose med livserfaring, nye bekjentskaper, og ett annet syn på livet. En verdsettelse over det man har, selv om det ikke er store flisa. Men tiden etter trenger mer fokus, traff noen i helgen som aldri hadde hørt at det var bivirkninger, at man kunne ha effekten fra behandlingen hengende i.
Tusen takk for mange gode ord Tone <3 Ha en strålende kveld du også 🙂