Endelig kom det litt sommer i nord. Første dagen der temperaturen steg til over 20 grader, i sola vell og merke. Vi kunne nesten ikke la denne dagen gå til spille! Siden jeg ikke er i form til fjellturer med brå stigning falt valget på Tønsvika. Veldig fint område til å rusle tur, med varierende stigning. Størsteparten er på flat mark, lengre inn kan man velge om man ønsker litt mer utfordring. 

Tur i Tønsvika

Vi vandret i meget rolig tempo, stoppet og tok små pauser underveis. Det gikk faktisk overraskende greit på flat mark, kjente det var godt å få rørt litt på seg. Vi glemte å sette på walkmeter på vei opp, en app vi bruker på telefonen for å lagre løyper vi går. Der kan man se hvor fort man går, distanse, kalorier med mer. Anbefales på det sterkeste, en veldig fin måte å lagre gode tur ruter. Walkmeter for iphone, jeg er usikker på om man finner den til android. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vi gikk mot Nonsbu, men langt fra hele veien, totalt ble det 6,4 km. Denne kroppen hadde ikke klart hele løypa. Snakk om mestringsfølelse når jeg endelig kom meg opp de bakkene. Det var ikke store greiene, men stort nok for meg i den formen jeg er nå. Dere aner ikke hvor slitsomt det var. Hvor mye kroppen verket, øynene som ble mer og mer sliten. 

Ved skiltet starter bakkene.

På vei opp møtte vi på denne hauken. Den fløy grasiøst over oss, seilte på vinden, i sin egen hauk verden. Brydde seg nok ikke særlig om oss vandrende mennesker.

Jesper har blitt litt lat, men han storkoset seg. Det beste var å få ligge i lyngen, eller sitte på en stein. Han er en livsnyter, trenger ikke så mye fart for hans del. Godt fornøyd med at mor måtte ta det med ro på turen, ble flere små pauser på Jesper gutt også da. Litt trist at vi glemte drikkeskålen hans på ett av stoppene.

Endelig kom vi oss til toppen av bakken, som jeg satt meg som mål før vi startet å bevege oss oppover. Vi satte oss på en stein for å få en velfortjent hvil, stjal meg en suss hos Jesper for å feire. Jeg kunne nesten ha grått av glede, kom meg opp, kom meg ut på tur. 

Fikk en suss tilbake hos godgutten. Vi var flink mor, du var flink!

På vei ned nøt vi naturen rundt oss litt ekstra. Jeg kjente det godt i kroppen, holdt hånda nesten konstant på hofta og magen, det stakk og ilte av smerte. Muskler som ikke har blitt brukt på lang tid. Samtidig tenker jeg at den smerten viser bare at jeg lever.

Den eneste utsikten vi fikk på grunn av tett skog. Ja, vi gikk jo ikke så veldig høyt akkurat.

Den er en slik fredfull stemning å vandre i skogen, uten stort med mennesker rundt. Vi nordmenn anses jo ofte som litt kalde og avvisende, men ikke i skog og mark. Der hilser vi, smiler, prater. Man har noe tilfelles med de man møter på tur, gleden av naturen. Vi bør være stolte av denne åpenheten, den høflige hilsningen og smilet vi gir til de vi møter på vår vei. Kanskje bør vi bli flinkere å gjøre det samme i skogen av firkantede betongklosser.

Hvordan brukte du sommerdagen?

Mvh

Mia

#tilbaketillivet #friluftsliv #tur #mestringsfølelse #kreft #brystkreft #natur #hauk #hund #dog #tibetanskspaniel #tibetanspaniel