Skilte lag med en god kompis

Torsdag var jeg hos onkologen på kreft poliklinikken, fredag fikk jeg telefon fra dagkirurgien. En hyggelig dame ved navn Tone ringt, hun spurte om det passet at jeg kom innom på mandag for å fjerne veneporten. Selvfølgelig kunne jeg det. Hadde time 09.00, møtte opp litt før tiden. Det er fire måneder siden siste cellegift, veneporten skulle egentlig ha vært ute for lenge siden.


På vei til dagkirurgi

Det er ombygging på store deler av UNN, dagkirurgien har derfor flyttet til noen ‘legoklosser’. Litt trangt, men ellers helt greie lokaler. Ble møtt av Tone, hun husket meg fra den gang jeg satte inn veneporten. Er egentlig ikke så rart, det var da jeg måtte vente i veldig mange timer. Det var en del endringer i reglene på avdelingen, blant annet fikk man ikke lov å ha noen med seg inn på rommet, det skulle være minst mulig prat og av hygieniske årsaker. Alt av eiendeler måtte låses inn i et skap på venterommet, fikk ikke engang ha mobilen med inn. Da ble det ikke noe bilde av sykehusmote 2015. Ganske dumt, siden mobilen er greit tidsfordriv når man ligger der å venter.


Sigurd måtte bli værende på venterommet.

Tiden tikket og gikk. På grunn av manglende underholdning føltes det ut som en evighet og litt til. Omsider kom en mor med sin datter inn, gjorde ingenting for meg at de pratet. Nesten så jeg ville si -Dere trenger ikke å hviske, det er koseligere å vente når det er litt liv her. For det er jo sant, bakgrunnsstøy gjorde ventetiden litt mer tolerabel. Når jeg ligger slik å venter slår det ikke feil at jeg må tisse. Forsøkte å holde meg i det lengste, omsider måtte jeg høre om hvor doet var lokalisert. Jeg måtte subbe meg ut i gangen, med et klede rundt livet slik at man ikke flekket ræva til alle som gikk forbi. Det var opptatt, så måtte stå der i sykehusmote 2015 og bastskjørt som pleieren kalte det.

Gikk inn på rommet 09.00, ca. 10.30 ble jeg trillet inn på operasjonsstuen. Vet ikke om jeg vil kalle dette en operasjon, det er jo bare ett lite snitt. Sa klart ifra at jeg ville ha veneporten med meg hjem. Hadde også mannet meg opp til å være våken under inngrepet, tenkte dette var ikke store greiene, burde derfor klare det. Men nei, denne tøtta har sovnet fort. Plutselig våknet jeg på rommet, før jeg åpnet øyene stiller jeg følgende spørsmål til pleieren -Hvor er veneporten? Jeg var bombesikker på at fordi jeg sovnet, så hadde de sikkert glemt at jeg skulle ha den. Pleieren sier muntert -Den har du i hånda. Stemte det, jeg holdt godt om ett plastbeger. Tvingte øynene opp for å se, veneporten var der. Pustet lettet ut, jeg skulle få kompisen med meg hjem.


Kompisen min

Jeg og veneporten har blitt gode venner i løpe av månedene med cellegift. Det å fjerne den blir for meg som å lukke kapittelet, men samtidig ønsker jeg ikke å skilles helt fra den. Greit å ta vare på kompisen sin, ett minne om tiden vi har hatt sammen.

Pleieren kunne informere om at inngrepet tok ca. 20 minuttet. Hvor lenge jeg egentlig har sovet, nei du det vet jeg ikke. Etter en brødskive, eple juice og kaffe kvikknet man fort til. Kjente jeg begynte å bli utålmodig, tenkte på Sigurd som satt å ventet. Stakkars mann! Etter maten kom pleieren å fjernet veneflonen, nok saltvann for denne gang. Vandret ut til Sigurd ca. 13.10.

Før jeg dro måtte jeg betale 75 kroner i materialavgift. Skulle tro det var en selvfølge at bandasjer ble brukt under og etter man har blitt kuttet i. Det er ikke første gangen man må betale for slikt. Vil det ikke være dyrere om man får en eventuell infeksjon som følge av at man ikke skifter på såret? 

Selvfølgelig er det den varmeste dagen på lenge når jeg akkurat har fått skjært litt på kroppen. Men formen er fin, så jeg ruslet en liten tur på vardesenteret. Sigurd tok seg en snartur innom jobb imens jeg tok meg en kaffe i godt selskap.


Håper det er like godt vær fremover. Lengter etter å rusle tur i skog og mark.

Når jeg fikk satt inn veneporten skulle det holdes tørt i 10 dager. For meg er plasten bare pjesk, et irritasjonsmoment. Denne gangen skal det holdes tørt i to dager, skal nok overleve to dager med plast over bandasjen. Etter det anbefalte pleieren å ha tape over sårene, slik at stingene ikke skraper mot klærne. Har tape i massevis, null problem.


Bandasjert igjen.

Det føles litt godt å tenke at dette forhåpentligvis blir den siste bandasjen på en god stund, ihvertfall 1 års tid. Det er godt og trist på samme tid å bli kvitt veneporten, kompisen min. Jeg har tidligere sagt at jeg ønsket en kuttefri sommer, kanskje det er derfor solen titter fram idag? NÅ kan sommeren starte!

Mvh

Mia

#veneport #brystkreft #tilbaketillivet #bandasje #operasjon #vap

4 kommentarer
    1. Super duper blogg du har 🙂 masse fine bilder og innlegg 🙂 hva er dine beste treningstips? Kan du lage mer av sunn oppskrifter til mat (lunsj og middag)? Hvorfor blogger du? Hadde vært koselig om du tok en tur innom min blogg 🙂 ha en fin dag videre 🙂

    2. Noen kompiser er bedre å ha i hånden enn i kroppen… Men alt til sin tid. 🙂 Et lukket kapittel. 🙂 Ha en flott midtsommerkveld.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg