Ønsker dere å hjelpe folk? Eller ønsker dere å gjøre en allerede slitsom hverdag enda tøffere? Er det meningen at syke, eldre og andre forøvrig skal stå i kø uten tilgjengelig sitteplass i en time? Er det meningen at dere skal snakke nedlatende til medmennesker, med en ‘inn med te-skje holdning fordi du har sikkert lavere intelligens siden du må få støtte fra NAV’. Hvor er postkassen, eller liker dere at alle leverer i skranken slik at køen øker? Dette var mitt møte med NAV idag.
I går var jeg ett vrak med tanke på at jeg skulle til legen, en liste med over 15 spørsmål skulle stilles. Ville jeg huske dem alle, ville jeg huske alle svarene? Min samboer ble med som støtte og ekstra hukommelse. Aldri har jeg vært så nervøs for en time hos fastlegen, jeg var sliten lenge før det var min tur. Har en meget ærlig og forståelsesfull fastlege som bestilte blodprøver og sendte henvisning til sykehuset. Han sa rett ut at han ikke turte å svare på alt, siden det gjelder kreften og tiden etter behandlingen. Det krever litt å være såpass ærlig, ære være han for det. Min lege ordnet også ny sykemelding til meg, datert til den dagen man skal over på arbeisavklaringspenger.
Jeg skrev det som skal skrives på sykemeldingen, la den i en konvolutt som jeg merket med innhold og navn. Klar til å levere den i postkassen på NAV. Dette har man jo gjort mange ganger tidligere, skulle da ikke være noe problem. Lot vesken min være igjen i bilen, skulle jo bare springe inn. Til min overraskelse fant jeg ikke postkassen, gikk litt fra rom til rom. Ingen tegn til noen postkasse her nei, måtte vell bare trekke lapp.
102 stod det på lappen, jeg rundet hjørnet for å se hvor mange som var før meg. Der stod det 66, jeg ble paff! Løp ut for å gi beskjed til min samboer, og for å hente vesken. Dette kom til å ta tid.
Dårlig bilde, men så lenge poenget kommer fram.
Kjære NAV jeg var allerede sliten etter legebesøket, å nå skal dere ha folk til å stå i kø? Jeg kjente frustrasjonen boble innvendig, fikk vell bare vente. Bena under meg begynte å bli gelé, hetetoktene meldte seg, fatiguen i kroppen økte som den bruker å gjøre når alt slår inn på en og samme gang. Jeg trengte å sitte, å det fort. Jeg scannet rommet, ikke en ledig stol. Lente meg mot samboeren, den enste støtten jeg hadde der jeg stod midt på gulvet utmattet.
Min samboer gikk over på andre siden av lokalet, kom tilbake å informerte om at det var skjerm som viste hvilket nummer som ble plinget. Vi kunne ihvertfall sitte der til mitt nummer nærmet seg. Tiden gikk, føltes som det aldri ble plinget noe. Registrerte at det gikk fortere på rommene enn i kassene. Frustrasjonen økte, fatiguen økte i samme takt.
Min tur nærmet seg. Vi gikk over til den siden av lokalet der kassene er. Registrerte at det lå flere lapper på bordet, folk som har gitt opp køen. Forstår dem godt.
Lapper etter folk som har gitt opp køen.
Studerte menneskene rundt om i rommet. Flere eldre, en på krykker, flere småbarnsforeldre og mange andre mennesker. De fleste måtte stå, noen forsøkte å lene seg inntil veggen eller søyler midt i rommet. Sukk og stønn kunne høres fra alle kanter, noen bannet stille for seg selv. Frustrasjonen i rommet var til å føle på. Ikke alle er frisk eller kvikk nok til å stå oppreist i en time i strekk. Er det slik dere ønsker det NAV?
Jeg kom i prat med noen andre som satt å ventet. Ei av dem sier -Prøv å gå bort å hør om du får levere brevet. Jeg sa til henne, kan alltids forsøke. Gikk på andre siden av veggen som antyder at folk skal ha litt avstand til kassene. -Kan jeg bare få levere denne? Mannen i kassen løftet ikke blikket fra dataskjermen -Nei, trekk kølapp. Skuffet gikk jeg tilbake. Damen som hadde tipset meg om å gå bort lo litt -Du gikk rett til han sureste! De hadde nok observert litt når de hadde ventet på deres tur.
Endelig min tur, vi gikk bort til kassen i tro om at dette skulle gå fort. -Jeg skal bare levere sykemelding. Ble møtt av en litt nedlatende tone -Har du vedtak inne, har du mottatt sykepenger? Dette er ikke en sykemelding, men ett krav om sykepenger, informerer damen bak skranken. Jeg blir målløs i noen sekunder, – Ja, jeg har mottatt sykepenger over lengre tid nå. Derfor jeg skal levere sykemelding. Hun blir streng i blikket -Det er ikke sykemelding, dette er ditt krav om sykepenger! Hun klapper hånden hardt mot papiret. Ingen forstår forskjellen, så jeg må forklare det til alle. Tenkte for meg selv, dette er en svært unødvendig ting å bruke tid på… Køen er allerede lang nok.
Hun fortsetter -Skal du ha AAP? Her begynte hun å forklare i det vide og brede. Klarte å stoppe henne litt ved å informere om at alt var ferdig utfylt, klart til å sendes elektronisk når jeg kom hjem. Så kom neste sjokk, jeg vil ikke rekke å få AAP innvilget innen gitt dato. Det er 8 ukers behandlingstid, sykepengene mine går ut om ca. 4 uker. Jeg sier med gråten i halsen -Så, da vil jeg ikke få noen penger? Joda, jeg kunne søke om økonomisk stønad. Ett skjema som man forøvrig ikke finner på nett! Jeg får skjemaet med meg, vi forlater. Klarte ikke å holde tårene mer tilbake idet vi går ut, jeg gråter på vei til bilen.
Min samboer kjørte meg til Vardesenteret. Jeg trengte å få luftet litt frustrasjon, og få opp humøret igjen. Setter meg ned med kaffekoppen i godt selskap, tar frem papirene jeg fikk på NAV. Kjenner fjeset blir rødt. Fortvilelsen øker, jeg klarer ikke å holde noe tilbake. Ett helt ark som ramser opp diverse kopier og dokumentasjoner som skal leveres sammen med søknaden. Ikke alt gjelder meg, men bare synet av den listen kan få selv den friskeste til å dette rett i kjelleren.
Man skal faen meg være bra frisk for å være syk!
En overveldende liste å bli servert. Ikke alt gjelder for meg.
Tusen hjertelig takk NAV, ikke bare har dere ødelagt dagen, men dagene framover. Jeg kommer ikke til å få ro innvendig til dette er i orden. Noe som i følge dere ikke blir før til høsten. Livet er ikke alltid like A4 som dere legger det fram i skjema etter skjema. Ikke alle mennesker passer inn i deres smale rammer, ikke alt går på smurte skinner. Takk NAV for at jeg nå får anledningen til å teste ut jurist tjenesten ved Vardesenteret.
Jeg håper dere slipper å bli syke.
Hvordan har dine møter med NAV hvert?
Mvh
Mia
PS: Dette er kun opplevelser fra idag. Går ikke på enkeltindivider som jobber i NAV. Med unntak av de jeg møtte ved kassen. For alt jeg vet er også de flotte mennesker, men ikke noe godt førsteinntrykk for min del.
#NAV #norgeiettnøtteskall #tilbaketillivet #AAP #sykepenger #arbeidsavklaringspenger #friskforåværesyk #kreft #brystkreft #vardesenter
At det er mulig! NAV skal være der for deg, men enkelte ganger skulle man tro de var der mot deg…
Min samboer gikk på arbeidsavklaringspenger der i fjor og han fikk baksmell på 17000 kroner på skatten, skulle tru at i alle fall NAV klarte å gjøre så mennesker som allerede er litt uttafor samfunnet ikke faller lenger uttafor. I tillegg hadde jeg rot med lånekassa som student og første utbetaling ble utsatt pga 8 uker behandlingstid. Hadde da ingen inntekt i to mnd og gikk (den lange) veien til NAV for kanskje få litt støtte. Med huslån og en liten på et år så visste jeg ikke hvordan det skulle gå rundt. Fikk beskjed på NAV at jeg fikk bare prioritere regningene mine, og legge de andre til side så lenge. De kunne ikke hjelpe meg fordi penger fra dem skulle ikke gå til studier… Heldigvis har jeg ressurssterke foreldre som kunne hjelpe meg, men hva med de som ikke har det?
Godt skrevet. Trasig at NAV som skal være en trygghet i situasjoner der man ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet, blir en ektrabelastning. Man er liksom ikke syk for å være vanskelig. Det er det viktigste NAV-ansatte lærer seg nå, synes jeg, er å behandle folk med respekt og lære seg til å se på dem med andre øyne enn det som ofte tydelig skinner gjennom. De kan nok regler og har nok skjemaer. Hva med et kurs i smidighet, skjønn og forståelse. …Det er lov å være snill….man kan få til det man vil..
Carina Marie: Presis, slik bør det ikke være! Det sier vell seg selv at noen som faktisk må få støtte fra NAV ikke har råd til 17k i baksmell. Sier også seg selv at en student med ett lite barn trenger penger for å leve. Går jo ikke til studiene, men til mat, husleie, forsikringer, bleier mm.
Godt å høre det gikk bra til slutt <3
Tone: Du sier noe der. Bør være hyppig kursing i hvordan å se medmennesket, hvordan gjøre ting litt lettere. Faktisk kan ett smil og en god tone hjelpe lang vei! Å bli snakket til som om man har lavere intelligens enn vedkommende bak disken gjør bare at man blir ekstra frustrert. Alle kan bli syke.
Ååå, jeg føler så med deg når det gjelder nav.
Jeg kranglet med de fra 2005 til 2013. Guri jeg var så glad da jeg ble uføredtrygdet… for da slapp jeg å ha mer å gjøre med de. Man burde jo egentlig ikke bli lykkelig av å bli uføretrygdet, men det ble jeg.
Jeg kan komme med noen eksempler av hva jeg har måttet tåle… jeg hadde forvaltningskonto (altså, de betalte regningene mine, og betalte ut penger til meg til mat og slikt). De klarte å bruke mine penger til å betale utvask av en leilighet som jeg ikke har kjennskap til. Ofte glemte de å betale telefonregningen min, slik at den ble stengt… Om det ikke var penger til annet enn regninger var det ingen som gav beskjed til meg. Jeg måtte selv finne ut, som oftest i butikken, med at jeg ikke hadde penger til mat eller medisiner…
Når jeg kom å klagde på at det ikke var penger fikk jeg slengt tilbake at det ikke var deres problem, det var mitt eget problem.
Om jeg fikk en 100 for hver gang en nav-ansatt har klart å få meg til å gråte ville jeg blitt rik…
Kristin: Slikt er uverdig Kristin! Du skulle ha fått en sum utbetalt som du forvaltet slik du så nødvendig.
Ja, man skal vell ikke juble over å bli uføretrygdet. Men forstår godt at du gjør akkurat det. Forstår godt at du jubler over å endelig slippe å ha NAV sittende over deg som ei mara.
Nyt de gode dagene, du fortjener det 🙂
Har jeg rett til innsyn i min forvaltningskonto og hvilket KONTONR det er???
Har jeg rett til å få vite hva min forvaltningskonto nummer er og innsyn i denne? Mvh KATHRINE SØRLIE
Hhhhhhhhhvilken KONTONR mein forvaltningskontohv