Nye pupper? Ja takk, gjerne!

På torsdag fikk jeg en telefon, det var fra plastikkirurgisk poliklinikk. Ble litt paff der jeg satt i bussen, telefon nå? De lurte på om det passet at jeg kunne stikke innom klokken 14.00 førstkommende mandag. Joda, gjorde vell det. Litt i overkant av to måneder siden jeg ble ferdig med cellegift, å allerede innkalt til samtale med kirurg? Her snakker vi fortgang!

Jeg våknet i morges med en ganske spent følelse i magen. Klarte ikke å komme meg opp av senga med det første, lå bare å tenkte. Hva skjer nå? Hvilken metode er det som vil egne seg best for meg? Jeg hadde blitt forespeilet DIEP lapp, det vil si de tar en lapp fra magen og transplanterer den til brystet. I forhold til DIEP gruet jeg meg med tanke på det andre brystet, ville det bli skjevt? Hvordan ville det andre følge med om man gikk opp eller ned i vekt?  Hva om jeg ikke har nok fett på magen, å de må ta fra rygg eller rumpe? Rumpa får de ikke røre! Hva skjer med ryggen? Tanker og spørsmål surret og gikk i hodet.


Bittelitt nervøs for dagen idag jah!

Samboeren skulle dra med meg bort, greit å være to hoder. Siden både parkering og inngang er flyttet på UNN dro vi litt tidligere. Det var til vår store overraskelse god plass på parkeringen. Tok oss en tur på Vardesenteret siden det enda var god tid før timen oppe på plastikk. 

Omsider var klokken der og vi ruslet opp. De hadde vell det mest merksnodige venterommet jeg har sett. Lite og trangt, ikke hørte man hva de ropte ute i gangen heller. 


Jeg tror ikke han enset at jeg forlot rommet i noen sekunder.

Flott lite venterom, eller hva? Vi flyttet oss til stolene rett på yttersiden litt senere. Som vanlig tar det alltids litt ekstra tid når man venter på sykehus. Gjorde ikke gubben noe, han var fordypet i telefonen.


Den mobilen altså.

Etter litt venting var det endelig min tur. Gikk inn en stor dør, helt innerst var et rom der legen satt tålmodig å ventet på en stol. Hyggelig kar med et jævla sterkt håndtrykk! Jeg liker ikke slappe håndtrykk, men det finnes da en mellomting? Vi pratet litt hvordan ting har gått til nå, greit er vell svaret vil jeg tro. Er ihvertfall det jeg bruker å si til disse helsefolkene. Han stiller noen spørsmål og noterer svarene ned, – Når fant du kulen? Hvordan fant du den? Når ble du operert? Hvor lenge gikk du på cellegift? Jeg svarte så godt hukommelsen tillot meg, – I fjor sommer. I dusjen, helt tilfeldig. Operert i fjor høst. 6 måneder med cellegift, INGEN stråling skyter jeg inn. Han noterer med et stort utropstegn. – Det er viktig å få med! Vi ler litt sammen. – Ja, jeg har forstått at det har mye å si iforhold til rekonstruksjonen. Han nikker og smiler.

– Ta av deg, så ser vi litt. Jeg er så vant til å flekke av meg på overkroppen nå at jeg pratet og vrengte av meg klærne. Ikke det minste blyg for å vise puppen nå fortiden. Han lener seg litt forover, gransker brystet og arret. – Tror innlegg hadde passet bra på deg. Jeg blir litt paff, ikke DIEP? – Åh, jeg trodde det ble DIEP. Hvorfor ikke? Han forklarte at siden jeg ikke hadde fått stråling så kunne jeg få innlegg. Om man var stråleskadet så var det best å bruke eget vev for å få bort det skadde vevet. Grei forklaring det. Men jeg sitter fortsatt inne med flere spørsmål enn svar. Han tar fram en tom protese, en såkalt ekspanderprotese. Han forklarer at de vil legge denne inn på brystet, å fylle den med jevne mellomrom til man har oppnådd ønsket volum. Etter det vil selve rekonstruksjonen foregå der de skifter ekspanderprotesen med en permanent protese. Han viser fram ett vanlig protese innlegg, å skyter inn at min selvfølgelig vil være noe mindre.

Jeg undres hvordan han skal få likhet, i forhold til den friske puppen? Jeg har sett at damer får den friske redusert så de skal se mest mulig lik ut, men jeg har ikke noe å ta av siden mine er så små. Han trekker litt på smilebåndet å sier, – Det har du rett i, å man får faktisk ikke proteser i så liten størrelse heller. Ikke kan vi ta av ditt lille bryst heller, som ser ganske fint ut. Da ville det ikke være noe bryst igjen. Jeg ville derfor ha lagt inn protese i den friske puppen også. Du vil gå opp en størrelse. Jeg ler, – Så bra! Men hvordan blir det om man går opp eller ned i vekt, følger de kroppen? Han mente dette ikke skulle være noe problem siden det ville være protese i begge. Om noe skulle forandre seg etter f.eks graviditet, så fikk man ta det da. Jeg fikk derfor ett inntrykk av at de ville ha fikset den friske puppen på nytt etter en graviditet så den skal bli mest mulig lik plastikk puppen igjen. Han klemmer på den friske og beveger arret hit og dit. Skyver huden opp under arret, – Vi vil flytte huden opp hit, da vil arret bli penere også. Det føles alltid rart ut når de tar på arret, jeg er så nummen der. – Vil jeg alltid være så nummen? Svaret var ett kort og konsist ja.

Med ekspander vil det ta litt tid før man faktisk kan gjøre selve inngrepet. Først må jeg gå i en periode der de fyller på litt etter litt, helt til man har oppnådd ønsket volum. På den friske puppen ville de ikke trenge å gjøre det, da det blir som ett vanlig puppe-jobb operasjon. Han ville også legge protesen under muskelen på den opererte siden, men ikke på den friske (om jeg forstod han riktig). Hodet mitt kan ha glemt noen vesentlige ting, men heldigvis får man epikrise til sent i posten. Han sa jeg bare skulle ringe å avtale ny time om jeg trengte å få besvart flere spørsmål. De kan utfører ikke noen operasjoner før ett år etter endt behandling, så neste vår er klar for nye pupper! 75% i den friske og 95% i den nå ikke eksisterende. 

Før jeg fikk kle på meg sier han i det han kakker litt på veneporten – Hvor lenge skal du ha den her? Jeg forklarer han at jeg ikke har den fjerneste snøring, den skulle gjerne ha vært borte nå. Siden jeg hadde en kirurg der spurte jeg om det gjorde noe at den var der? Neida, det var ingen fare. Men man skal jo helst ikke gå rundt med slikt inni seg forlenge. Ikke stort jeg får gjort med det uansett, skal klage litt til fastlegen i slutten av mai om jeg ikke har hørt noe innen den tid.

Jeg var forberedt på pupp, men ikke på PUPPER! Større pupper tidligst neste vår, jeg blir så plastic fantastic!


Mvh

Mia

Les mer om rekonstruksjon her.
Les mer om rekonstruksjon med ekspander her.

#brystkreft #rekonstruksjon #pupper #pupp 
 

7 kommentarer
    1. Det høres jo veldig bra ut! 🙂
      Tipper du kommer til å bli kjempefornøyd 😀
      Jeg hadde ikke taklet å sitte inne på det venterommet der- i alle fall ikke om det var andre der- trangt :O

    2. Elin Slåen: Det kom flere ettervert, men da hadde vi allerede satt oss på yttersiden. Alt for lite til venterom å være.

      Ja, håper det blir bra resultat! Sitter selvfølgelig med noen spørsmål. Noen man kanskje aldri vil få svar på før man ser resultatet. Det største av dem alle, -Vil det se bra ut? Får satse på det 🙂

    3. Skjønner godt du har masse spørsmål- jeg er ekspert på å plutselig ha tusen spørsmål relatert til en liten ting 🙂 Det er bra med spørsmål- det viser jo bare at man er opptatt av at ting blir riktig gjort 🙂

    4. Det er akkurat det. Noen tar jo veldig “lett” på ting- jeg er typisk blå- må vite i detalj 🙂
      Ja, det er jo greit å ha litt tid å tenke på, slik at man rekker å tenke på alt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg