Jeg hadde begynt å skrive noen ord om arr for en tid tilbake, fant ut at nå er tiden inne til å gjøre innlegget ferdig. Igår kom ungdomsgruppen i kreftforeningen med en kampanje #deldittarr . Der oppfordrer de folk til å dele sine arr etter kreft, med den tanken om å fjerne tabuer. Jeg elsker når noen river av tabu plasteret! Derfor passet det ekstra bra å gjøre ferdig innlegget idag. Jeg legger ved noen bilder av mine arr, både fysisk og psykisk.

En advarsel, slik at ikke alle får arr bildene opp på FB. Selv om det bør være unødvendig.

Vi går mot sommer, og bar hud, bikinikroppen, det perfekte står i fokus. For mange av oss er ikke sommerkroppen slik den engang var. For mange av oss kommer den aldri til å bli det samme. Jeg har mistet en pupp, jeg har arr til veneporten (som jeg enda ikke har fått fjernet). Mistet mange kilo i både fett og muskler. Det vises på den gjenværende puppen som nå er størrelse 70AA. Jeg kommer aldri til å være den samme igjen, kommer alltid til å være forandret fysisk og psykisk. Merket for livet.

Min sommerkropp!

Sommerkroppen 2015

Når jeg har en dårlig dag, så ser jeg på arret mitt for å minne meg på hvor mye jeg egentlig kan klare. Ingen bør skamme seg over deres arr, uansett hvor på kroppen, inni eller utenpå. Uansett størrelse på arret. Ikke gjem deg, ikke skjul deg. Ønsker du å gå med bikini, så gjør det. Drit i om du mangler en pupp, en finger, en fot, eller har pose på magen. Drit i om ANDRE føler seg berørt av at du har levd mer enn de kunne ha forestilt seg.

Det var engang en pupp..

Vær stolt over arret, vær stolt over hva du har fått til. Du har vært igjennom noe som ligger så fjernt fra manges tanker, ihvertfall unge. Hvem kunne vite for 1 år siden at jeg idag skulle sitte med kjemo-hår og en manglende pupp. Ingen. Aldri tenkte jeg ordet kreft, det var slikt som gamlinger får. Jeg har lært.

Kreft har ingen alder, kreft forskjellsbehandler ikke. Hvem har ikke lest om disse sunne sportsidolene som står frem med diagnosen sin? Det viser bare at selv den sunneste kan få besøk av dette trollet. Hos noen slår han seg ned permanent dessverre. Priser meg lykkelig over at de kunne jage bort trollet, ta huset hans vekk fra min kropp. Fjernet puppen. Kastet den på dynga. Nei, kreft diskriminerer ikke. Kreften bryr seg ikke om du er tynn, tykk, lav, høy, mørk, lys, gammel eller ung.

 
Har enda ikke fått fjernet veneporten.

En dame ytret disse ordene om arr, og de blir nok værende med meg “Arrene er en fortelling, en fortelling på hvor vi har vært, hva vi har taklet og hvor vi skal.”

Noen ord til deg, og dine nærmeste.
Vær stolt av deg selv, hva du har fått til. Se på arret ditt, la det fortelle deg hvor mye du har levd. Hvor mye du har klart. Uansett om dagene kan være tunge, så er du sterk. Vi er ikke roboter, vi føler på godt og vondt. De som har stått sammen med oss igjennom det hele har kanskje ikke fått de fysiske arrene, men sammen med deg, via deg, har de kjent på den psykiske biten. De har vært redd for deg, sammen med deg. De har stelt deg når du ikke klarte, laget mat, vasket klær. Din samboer, dine foreldre, venner, dine nærmeste. Via deg er også de merket for livet. Se på din mor og far eller samboer, se på dine søsken. Se i øynene deres. Se på de mørke ringene, strekene under ett vennlig og varmt blikk. De mørke strekene er som sirkler i et tre, de har vært der sammen med deg.

Du er verdifull!

Nyt sommeren, vær stolt over kroppen deres. Uansett fasong, uansett hvor arrene måtte befinne seg.

Mvh

Mia

Les mer om kampanjen her.

#deldittarr #ungkreft #brystkreft #kreft #kreftforeningen #styrke #sommerkropp