Andre omgang med trening (for kreftsyke, og etter kreftsykdom)

Jeg var alt for sliten igår til å skrive noe om treningen, så da får vi ta en gjennomgang nå. Det var mange damer og en mann som møtte opp til treningen, med slikt oppmøte så blir det fart på sakene.

De fleste av oss er ferdig med behandlingen, å skal nå jobbe oss opp igjen. Noen er enda under behandling, all ære til dem som klarer å trene samtidig. De fortjener en medalje! Det hadde ikke jeg klart, men jeg gikk inn med godt mot i starten. Tok sit ups på morgenkvisten hjemme, gikk lange turer med bikkja. Helt til det plutselig sa stopp! Jeg håper de klarer å stå i det, kanskje det er enklere når man har ett fast opplegg å møte til? 

Denne timen hadde vi litt lek, utrolig gøy! Konkurranse instinktet hoppet frem hos de fleste. Vi festet strikk og tau i bukselinningen, så skulle vi snappe av de andre sin hale, samtidig unngå at din, eller dine ble tatt. For fikk du tak i noen skulle disse også festes bak. Det endte med at stoler ble veltet i iveren. Merket at man pushet seg litt lengre når det gjaldt kondisjonen. Utrolig gøy å leke litt!


Drikkepause, det ble en del av de.

Men det å bruke så mye energi tidlig ga utslag senere. Merket at både hukommelse og konsentrasjon sviktet mer og mer. Vi hadde startet med flere poster, 1 min på hver, beveget oss med klokken. Halvveis inn begynte jeg å glemme, da hadde jeg konsentrert meg hele veien om å huske hvilke aktiviteter på hver post. Merket også at jeg gjorde ting halvhjertet, ga ikke alt jeg hadde. Knebøy? Ja, da bøyer vi litt. Hun kom å korrigerte meg, -Rumpa ut, tenk at du skal se tærne. Selvfølgelig, alle har da gjort knebøy. Hodet bare hang ikke helt med. Snill dame, helt greit at hun “rister” meg litt våken så ting blir gjort riktig. Man kom seg igjennom det denne gangen også.

Jeg gled mer bort under avspenningen denne gangen. Det var ganger der jeg ikke lyttet til CD platen i det heletatt, men fant meg selv tenke på andre ting. Måtte hente meg tilbake, konsentrere i noen sekunder -Lytt til CD platen, det kan da ikke være så vanskelig? Det er en del av platen, der vi skal se for oss at vi er på en strand. Fikk sett det hvite seilet ute i havet, litt skuffa over at jeg ikke fikk sett hvilke bilder jeg tok med meg dit denne gangen. 

Fysioterapeut damen måtte forlate tidligere. Så det ble ingen uttøying, trodde vi. Vi hadde heldigvis denne dama på lag, flink som hun er stilte hun seg til å lede uttøyingen. Takker og bukker Birgitte! 

Våknet i morges med vondt i hele kroppen. Først tenkte man selvfølgelig at det er den vanlige formen jeg har hatt siden kurene, støl og stiv. Gir det litt tid til å varme opp, klar til å komme meg opp av sengen. AU! Så vondt man hadde på stumpen av alle plasser. Så, da har vell ræva fått seg en god omgang trening. Når man omsider kom seg helt ut på gulvet merket man at hele meg kjenner treningen fra i går. Det viser jo bare til at hele kroppen har falt sammen og trenger å komme seg tilbake igjen. No pain, no gain!

Kunne sikkert ha vært verre uten uttøyingen ledet av Birgitte. 

Dette skulle absolutt ha vært en del av behandlingsforløpet, eller etterbehandling. Kroppen trenger å komme seg tilbake til hektene igjen! Å det skjer ikke på sofa. Ett slikt opplegg, der du kan trene i ditt eget tempo, på ditt nåværende nivå. Det er ingen frykt for å føle seg svak, vi alle har vært eller er der. 

Takk til Kreftforeningen, Vardesenteret og fysioterapien ved UNN. 

Mvh

Mia 

#trening #kreft #brystkreft #tilbaketillivet  

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg