Mandag morgen oppdaget jeg en koselig melding på facebook.
“Hei! Jeg er journalist i iTromsø. Jeg vil gjerne snakke med deg om bloggen din. Har du et telefonnummer jeg kan nå deg på?”
Lød meldingen, jeg sende telefonnummeret mitt å fikk straks svar. Vi avtalte å møtes i byen, nærmere bestemt nerstranda.
iTromsø hadde en sak for en stund siden der de laget en oversikt over blogger i Tromsø. Jeg meldte min blogg inn etter tips fra min mor, saken hadde ellers gått meg hus forbi. I stress skrev jeg faktisk på feil plass først, kommentarfeltet. Tenkte pytt sann, å sendte det samme skribleriet inn på mail. Jeg regner med det er derfra de faktisk hadde funnet bloggen min, å lest den.
Jeg sjekket bussruten å kom meg avgårde til byen. Var tidligere ute enn først antatt, så fant ut at jeg kunne like gjerne finne oss en høvelig plass. I samme slengen kjøpte jeg to kopper kaffe. Skulle ha sjekket klokken først, den kaffen ble litt lunken.
Omsider kom journalisten, en hyggelig dame som var lett å prate med. De bør vell gjerne være det i et slikt yrke. Når jeg først begynner å skravle, så går det i ett, all ære til den som henger med i svingene til tider. Det hjelper også på at jeg har fjernet det meste av filter, så nøler ikke så mye angående hva som skravles om. Har jo lagt alt ut, hvem som helst kan lese om det. Om de leser det i avisen eller på bloggen er samme greia. Hendelsene forandrer seg ikke ut fra hvilken medie de er skrevet i.
Hun ville i hovedsak ta for seg blogg innlegget som omhandler tips til cellegift. Det var mye jeg savnet under kurene selv, så listen skrev jeg med tanke på andre som kanskje er i startfasen. Jeg ønsker også å legge vekt på at man må ta vare på seg selv i denne perioden, det er lov å skjemme seg selv bort. Men også å fokusere på noen av de sidene vi ikke hører så mye om, de som gjerne faller litt i bakgrunnen. Som stell av tenner, hudforandringer med mer.
Det jeg ikke visste var at saken havnet på forsiden i avisen, det var jo litt gøy!
Forsiden av iTromsø
Innsiden, klikk for større bilde.
Sist jeg var på forsiden av noen avis var i 1994, mars måned om jeg ikke husker helt feil. Det var den gangen huset brant ned, med den klingende overskriften “Vi mistet ALT!”.
Ikke bare havnet den på forsiden av papirutgaven, men også på nettavisen. Grunnen til at jeg velger å legge ved det bildet også er Jesper. Det første min samboer sier med sukkersøt stemme til bikkja – Jesper, seeee du er i avisa!
Beste godgutten Jesper i avisa!
Håper det er en eller annen sjel der ute som kan finne litt glede i bloggen. Om det er tipsene, litt gøy lesning, håndarbeid, eller de engasjerer seg i en eller annen sak man tar opp spiller ikke så stor rolle for meg. Så lenge en person kan få noe ut av det man skriver, så er jeg evig fornøyd.
Er også glad for at hun valgte å fokusere litt på Vardesenteret. De har betydd så uendelig mye for meg, å gjør det enda. Kommer nok til å støtte meg litt på dem i tiden som kommer også. Uten dem hadde jeg nok ikke stått like solid på bakken. Dere er gull verd. Håper med det at flere finner fram til Vardesenteret, og at flere kan benytte seg av dem. Det er nok mange som ikke vet at de er der, eller hva det går utpå. Ikke vær redd for å ta turen innom!
Saken kan leses her på iTromsøs nettsider.
Mvh
Mia
#itromsø #brystkreft #cellegift
Så fint at de oppdaget bloggen din- er nok mange i lignende situasjon kan finne både glede, inspirasjon og mot i bloggen din 🙂
Jeg er ikke i samme situasjon, men syns det er berikende, på et vis, å lese det du skriver, så jeg titter jo innom rett som det er 🙂 Man lærer liksom å se ting på en litt annen måte, når noen skriver så åpenhjertet om ting som ikke blir snakket så alt for mye om. Og så heier jeg jo på deg og gleder meg veldig til den dagen overskriften er “Jeg slo kreften rett i bakken”, eller noe sånt (altså til du er helt frisk) 😉
Elin Slåen: Takker for god tilbakemelding 🙂 Håper brodden er fjernet fra mange tabu områder rundt f.eks. bivirkninger.
Jeg er per definisjon frisk fra kreften nå, siden jeg er ferdig med behandlingen. Det er bare å få kroppen med på laget. Det er neste etappe, få kroppen på rett kjøl. Det ble ingen jubel hos meg når jeg var ferdig, også et tema som ikke snakkes så meget om i det åpne rom. Vi er visst ganske mange som mangler den jublende gleden etter endt behandling.
Men trur du ikke kanskje det blir litt ekstra jubel når alt er på stell, igjen? 🙂
Det er jo kjempeflott å være ferdig med behandlingen, men det er jo litt som gjenstår likevel, med kropp og energi og alt slikt, tenker jeg, så kanskje 🙂
Elin Slåen: Ser ikke for meg den store jubelen. Men lettere både fysisk og psykisk blir det nok 🙂 Gleder meg til den dagen. Setter meg mål, å forsøker å jobbe imot dem. Målet per idag er fjelltur til sommeren!
Mål er nok veldig viktig å ha, uansett i grunn, og det føles jo veldig bra når man først har oppnådd det man ønsket 🙂
En fjelltur høres veldig fint ut, og satser på at det er noe du mestrer helt fint 😀
Måtte dra å kjøpe avisa med en gang. Veldig fin artikkel om deg Mia:)
Hei Mia. Kjempefin reportasje av deg. Fint å lese en “usensurert” blogg om brystkreft ☺
Birgitte: Tusen takk 😀
Marita: Tusen hjertelig 🙂