Hadde bestemt meg for at nå skulle jeg jaggu ta bussen til Vardesenteret. Nå når immunforsvaret skal være høyere enn det noen gang har vært iløpet av seks måneder. Etter å ha kledd på meg ansiktet gløtter jeg på klokken, 10.42, bussen skulle gå 10.46. Orker jeg å vente 15 minutter ekstra? Nei, stressende flyger jeg opp og ned trappen. Kaster alt jeg måtte trenge øverst i vesken, og løper ut døren. Idet jeg setter nøkkelen i låsen kommer bussen, heldigvis skulle noen andre på. Jeg rakk den.
Når bussen stanser i byen kommer en mann med rød jakke stigende på, han setter seg ved siden av meg. Han ser på meg og spør -Denne bussen går til sykehuset? Jeg svarer -ja, det gjør den. Han forteller om den gangen han tok feil buss når han skulle til flyplassen, han lo godt. Vi prater smått og stort om stormen som herjet, at den ikke var kommet hit. Det var storm i lofoten forteller han. Samtalen går, han var en lett mann å prate med. Vet ikke hvordan, men vi kom inn på temaet helse. Han nevner at han gikk på cellegift. Jeg ser på han og sier, -Så du er i den båten du også? Jeg er akkurat ferdig. Praten gikk enda mer, vi flirte og delte litt god galgenhumor rundt cellegift. Han fortalte om krefttypen hans, en svært sjelden sort. Hva den går utpå velger jeg å ikke skrive om, det er hans personlige historie. Jeg nevner Vardesenteret, og han forteller at han brukte å være der før i tiden. Men nå når han var ved sykehuset sist, så var de ikke i 9’ende. Informerer han om at de har flyttet til pasienthotellet.
Skravla går på oss begge idet vi går av bussen. Når vi kom til B fløya ser han på klokken, det var enda lenge til han hadde time. Han ler, å sier han like gjerne kunne bli med på Vardesenteret en tur.
Jeg håper han hadde en hyggelig stund sammen med oss på Vardesenteret, og at han stikker innom neste gang han er i Tromsø.
Ønsket bare å dele denne lille historien med dere. For hvor ofte treffer man noen så tilfeldig, en man kan prate så lett med? Som det også viser seg at man har noe tilfelles med på det viset. Jeg kommer nok ikke til å glemme det møtet med det første.
Mvh
Mia
#buss #vardesenter #kreft #tilfeldigmøte
Så koselig! Er så fint med sånne møter med folk som man har en grunnleggende kjemi med:)
healerfrue: Absolutt! Det er langt imellom, men spesielt når det skjer. Å ikke minst, koselig og minneverdig! 🙂
Så utrolig herlig. Det fellesskapet man oppnår ved en slik sykdom er utrolig og noe man husker i evig tid 🙂 Godt at han ble med på Vardesenteret da, så ventetiden ble kortere og minneboksen hans ble fylt opp 🙂
Isabel: Beklager sent svar. Det er utrolig hvor mange mennesker man møter. Viktig vil jeg også påstå at det er, man føler seg ikke så alene når man blir kjent med andre i samme eller en lignende båt 🙂
Ja, det er sant det. Erfaringene vil være noe av det samme, og det er jo godt å få luftet hodet med hverdagsproblematikk og tanker som man ellers ikke med friske mennesker kan prate med på samme måte 🙂
What’s up to all, it’s truly a nice for me to go to see this web site, it includes priceless Information.