I går kveld dro jeg på strikkekveld ved Vardesenteret i Tromsø, denne gangen var temaet hekling. Når jeg stakk ut døren skulle man nesten tro jeg hadde planer om å være borte i flere dager. Hadde den lille røde håndarbeidevesken med meg, der får man plass til så mangt. Blant annet hadde jeg røsket med meg noen bøker, i tilfelle noen ville ha litt inspirasjon.
Samboeren kjørte meg bortover, det var flere som allerede var ankommet. Så slo det meg at jeg kanskje var bittelitt sent ute. Bestemor hadde ringt når jeg var på badet, så noe tid forsvant der. Er så koselig å prate med gode bestemor. Jeg satte meg ned i den grønne sofaen, samme plass som sist. Praten og heklenålene begynte å gå lenge før introduksjon runden.
Bilde av mine heklende hender. Fotograf: Hilde, senterkoordinator ved Vardesenteret UNN Tromsø
En hyggelig dame som satt ved siden av meg telte 20 stykker, såpass mange på det lille rommet. Antallet i seg selv bør si at Vardesenteret og kvelder som dette er en suksess! Tenk hvor bra det blir når de omsider får større plass.
På tirsdag møtte jeg ei dame som lurte på hvor jeg hadde fått hodeplagget mitt fra. Hun ville gjerne ha et slikt, men kom seg ikke inn til byen. Spurte om hun kom på strikkekvelden torsdag, det skulle hun. Jeg tok med et grått hodeplagg som var for stort til meg, det er så dumt når slikt blir liggende ubrukt. Idet jeg ga det til henne spurte hun hvor mye jeg skulle ha. Ingenting, det att hodeplagget kommer til nytte er nok for meg. På mitt hode og kropp gikk det mest i lilla for anledningen, helt tilfeldig var også heklingen lilla. Muligens har jeg ubevisst begynt å like farven.
Lilla, lilla, lilla! Et slikt hodeplagg fikk hun, bare i grått.
Nå kunne jeg angre på at jeg spiste middag før jeg dro. Fat etter fat med frukt, ost, kjeks og kake kom ut fra det lille kjøkkenrommet. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen, selv om magen var ganske så mett. Det ble litt frukt, en kjeks og en liten ost. Så hadde man ihvertfall fått smakt litt.
Moms, moms!
Lillian fra Heklekroken deltok denne gangen også. Utrolig hyggelig dame som tenker på alle! Denne gangen hadde hun laget noen heklepakker til oss, noen med kyllinger og en med en hals. Hun hadde også tatt med noen strikkepakker (lester), til de som ikke ville hekle. Tenkte jeg kom til å bruke like lang tid som sist på å bestemme meg, men denne gangen gikk det faktisk litt kjappere. Muligens fordi jeg falt for den heklede halsen ganske umiddelbart. Selvfølgelig falt avgjørelsen på lilla hals. Gleder meg til å få heklet den.
Pakken med garn, heklenål, knapp og oppskrift.
Praten gikk om løst og fast de neste timene, jeg glemte helt bort tiden. Plutselig merker jeg at det sakte men sikkert blir mindre folk, ser på klokken… den var jo 20.30 allerede. Tiden flyr når man har det gøy sies det.
Når jeg kom hjem igår kveld var jeg helt utkjørt. Energien er ikke som den engang var, så jeg kapitulerte like greit i sofa. Der ble jeg værende til det var på tide å luske seg i seng.
Anbefaler alle som har/har hatt kreft eller pårørende å ta ibruk Vardesenteret. Spesielt under lange sykehusdager, men også utenom. Tusen takk til Vardesenteret som er der for oss. Og tusen takk til Torill fra Kjærlighet og varme på veien, og ikke minst Lillian fra Heklekroken.
Er du glad i å strikke, hekle eller sy? Kjærlighet og varme på veien tar imot luer over hele landet! Her i Tromsø kan de også leveres på Heklekroken. Varm et hjerte og et hode <3 Les mer på facebook siden til Kjærlighet og varme på veien.
For en flott dag!
Mvh
Mia
#strikking #hekling #vardesenter #unn #kjærlighetogvarme #håndarbeid
Åh, dette skulle jeg visst da jeg hadde kreft. Lå 7mnd med cellegift på Tromsø med ingenting å gjøre.
Bruker også ha mye med meg på strikke/heklekvelder. Bedre med for mye enn for lite, i tilfelle man får lyst til å lage noe annet enn de planlagte vottene 🙂
Isabel: Vardesenteret ble oppdrettet i 2012, enda er det ikke alle som vet om de. Om du finner deg selv i Tromsø for kontroll eller andre årsaker, så ikke nøl med å ta turen innom. Er mange som benytter seg av Vardesenteret mange år etter de hadde kreft 🙂
Oi, men da var jeg friskmeldt. Men ved overnattingskontroller skal jeg ha det i bakhodet 🙂
Har vært på montebellosenteret 2 ganger, og det er jo også et godt alternativ – dog sjeldnere og mer tidskrevende reise 🙂 Er jo bare greit å treffe andre i samme situasjon, for selv om en er frisk, så er det jo senplager en hanskes med i årene etterpå 🙂
Isabel: Ja, spesielt i tiden etter (vet jo ikke enda om ting forsvinner hos meg). Å være friskmeldt fra kreften er ikke det samme som å være frisk. Har vurdert montebellosenteret, men er enda så fersk frisk, kanskje best å få blodverdiene litt opp først :p
Lykke til videre <3
Jeg krysser fingra for at du når friskmelding. Blodverdiene må nok komme i orden i første omgang. Så er det fine rekreasjonsmuligheter i nærområdet, så greit å være i såpass form at man klarer noen tøffe bengrep når man først er der 🙂
Lykke til du også! Når man kommer seg gjennom kreft, så kommer man seg gjennom alt :))
Hei! Utrolig kul blogg! Håper du får en bra helg hilsen Vegard.
Vegard: Tusen takk Vegard 🙂
Std Treatment Online buy accutane generic Cialis Overnight Delivery Of Viagra