I går fikk jeg runde 8 med Taxol. Jeg hadde fått beskjed om at jeg skulle ha legetime, siden immunforsvaret var så lavt sist gang. Jeg troppet derfor opp ekstra tidlig, tok blodprøve og ruslet til avdelingen. Legen, denne gang en kvinne kom å hentet meg før 09.00. Til min store glede så blodprøvene bra ut, og kuren ble bestilt. Det slår meg at det kanskje høres merkelig ut, men jeg koset meg når jeg fikk cellegift. Som jeg også har gjort så mange ganger før. Nå er det ikke cellegiften i seg selv som skaper kosen, men folkene man møter på, samtalene man har imens giften pumpes inn. Det kunne nok ha vært mye hyggeligere, uten giften. Men man kan ikke få i både pose og sekk her i livet. Noen ganger må man bare gjøre det beste av en kjip situasjon.

 
Skylling med saltvann før kur.

Denne gangen tok det enormt lang tid før kuren kom. To stykker rakk å bli ferdig imens jeg ventet, det vil si hun siste ble ferdig samtidig som meg. Begge de to damene satt jeg å skravlet med. Først en eldre hyggelig dame, som nå fikk zometa mot benskjørhet. Hun sa det var noe helt annet å komme hit for “kur” når hun var frisk. Nå kunne hun senke skuldrene og på et vis nyte behandlingen av fagkyndig personell. Denne damen var så livlig og full av glede, enda hadde hun hatt to forskjellige typer brystkreft. Hormon følsom i det ene brystet, og trippel negativ i det andre. Snakk om uflaks. Hell i uhell hadde det aldri vært spredning til lymfene! Litt av ei dame som visste hva det ville si å være glad i livet. Ihvertfall slik jeg oppfattet henne ut fra måten hun pratet på.

Når hun var ferdig tok neste dame plassen hennes. Også henne ble jeg sittende å prate med, hun hadde jeg visst snakket med tre uker tidligere. Hun hadde hørt på min anbefaling angående Vardesenteret, og kunne nå meddele at hun trivdes godt der. Gledelig å høre. Hun hadde endelig fått seg Veneport, og FEC kurene gikk over all forventning bra. Blir så glad når det går bra med folk. 

Etter kuren tok jeg turen ned på Vardesenteret som vanlig. Det var en ny frivillig der, ei jente på 18 år. Spurte om det var personlige grunner til at hun valgte å være frivillig, hun sa ja. Mer enn det orket jeg ikke greve i den saken. Sørget bare for å si til henne hvor bra det var at hun ønsket å være frivillig, håper hun trivdes på Vardesenteret. Koselig jente. Er godt å se at de får litt yngre med seg.

Mamma og lillebror hentet meg, de hadde vært på handling. Vi hentet hunden, så ble jeg med mamma hjem til henne. Hun hadde strikket ferdig en kofte til meg, nydelig ble den! Mamma laget middag til oss, så Sigurd kom rett fra jobb til dekket bord. På kvelden var jeg sykt trøtt, klokken kunne ikke gått saktere… Når den bikket  21.00 klarte jeg ikke mer. Til min store fortvilelse ente jeg med å våkne før 01.00 på natten, skal si jeg ble både forbannet og frustrert. Takk og lov for sovetabletter!

 
Mamma har strikket denne nydelige koften til meg. Tusen takk mamma! <3 

Jeg hadde nemlig blitt lokket tilbake til Vardesentret med lovnad om solboller. Kjente jeg gledet meg til å dra ut døren i morges. Denne gangen skulle man ta taxi til UNN, uten å trenge å bli stukket med nåler eller pumpet full av ulumskheter. Denne gangen var det for ren kos. De to nye frivillige var der, begge ung. Etterhvert kom jeg i prat med en hyggelig dame, som kjenner søsteren til Sigurd. Verden er ikke så stor, selv ikke på Vardesenteret. Gode samtaler og solboller ble det!

Solboller på Vardesenteret.

Nå skal resten av kvelden nytes. Er ganske kaputt i kroppen, den tåler som nevnt ikke så meget. Er bra heldig som har to gode gutter her hjemme, men bare en av rasen homo sapiens. Den andre har fire ben og lyder navnet Jesper, ryktes at han er ei bikkje, altså en hund på fin-Norsk. Avslutter med to bilder av meg og godgutten <3

Jesper gutt. Det klesplagget er ikke av forfengelighet, men av nødvendighet. Han har nylig vært operert på baken.
 

Vi er noen trøttinger begge to.

Da gjenstår bare fire runder Taxol, med andre ord en måned igjen! TJOHEI!

Mvh

Mia 

#cellegift #taxol #strikking #kofte #vardesenter