Kreft er ikke én sykdom, men over 200 forskjellige! Deretter kan man dele de inn i undergrupper.Ta brystkreft som et eksempel, det finnes ca. 10 forskjellige typer brystkreft. Vi er i samme båt, men fortsatt så veldig forskjellig. Alt fra typen kreft, undergruppen og behandlingen.
Om du hører noen har brystkreft, prostata, testikkel, uansett type kreft egentlig. Ikke anta den ene er verre eller bedre. Det er ingen konkurranse, og går like hardt psykisk utover den det rammer. Du vet heller ingenting om hvilken undergruppe personen tilhører.
Trippel negativ og hormonfølsom brystkreft
Selv tilhører jeg en undergruppe som 10-15% av brystkreftrammede havner under, trippel negativ heter den. Den vanligste formen for brystkreft er hormonfølsom, den blir stimulert av hormonene østrogen og progesteron. Denne typen kan behandles med medisiner som stanser hormonenes påvirkning av kroppen. Min type kreft kan ikke behandles på det vises, det finnes ingen andre medisiner enn cellegift. Jeg får cellegift i tilfelle kreftceller har begitt seg ut på vandring i kroppen, man kan si de støvsuger kroppen min for eventuelle monstre som har lusket seg en tur. Jeg skulle mange ganger ønske jeg kunne poppet en pille, eller fått en sprøyte, som hadde kuttet matstasjonen til kreften. Slik er ikke min. Trippel negativ har også størst sjanse å komme tilbake i løpet av 3-5 år. Med hormonfølsom kreft er det motsatt, jo lengre tid som passerer jo større sjanse er det for tilbakefall. Noen ganger skulle man tro kreften min kommer fra bakvendtland. Det er noe som heter ki67, tumor marker test. De sjekker brystkreft for hvor høy eller lav ki67 man har, min var på over 90% eller under 100%, avhengig av legen som skriver. Ki67 sier noe om hvor fort cellene deler seg, hvor aggressiv kreften er. For å si det slik, jeg er jævlig heldig at kreften ikke hadde kommet seg lengre!
I korte trekk er min trippel negativ:
– En sjeldnere type brystkreft
– Deler seg meget fort. Aggressiv!
– Kun cellegift som behandling, men responderer godt på cellegift
– Større sjanse for tilbakefall de første 3-5 årene
Nå er ikke min type fasit for trippel negativ, langt der ifra. Så enkelt er det ikke å klassifisere en type kreft. Andre med samme krefttype kan ha lavere deling, så noen som nevnte deres hadde en ki67 på 7%. Det er ganske mange andre faktorer som jeg ikke har skrevet her, ganske mange markører ol. Det ville nesten ha blitt en bok om man skulle skrive alt. Andre med trippel negativ får kanskje en helt annen kur enn det jeg gjør. Med en annen kur mener jeg en annen dose, for de fleste må igjennom fec og taxol. Jeg har sett noen ta flere runder fec og sluppet taxol helt. Legene vet best antar jeg.
Jeg håper dere ser at det er forskjell på selv brystkreft, noe jeg har inntrykk av at et fåtall faktisk er klar over. De fleste anser det som én type kreft, og har ingen aning at det finne så mange forskjellige typer behandling. Jeg blir ganske lei meg når jeg hører folk si det er en enkel type kreft. Ingen kreft er enkel, det er enorm stor påkjenning psykisk. Og ingen vet hvilken undergruppe, eller hvor hissig den enkeltes kreft egentlig er. Det er 90% overlevelses rate, men ingen sier noe om for hvilken type brystkreft (?)
Anbefaler alle å se denne dokumentaren “A Day Without Cancer”.
Kreft kan kanskje virke fjernt akkurat nå, men du har ingen garanti for fremtiden, eller fremtiden til noen nær deg. Som en lege sa til meg, om vi lever lenge nok vil vi alle få kreft. Det vil si, om du ikke dør av andre årsaker før den tid. Sjansene er ganske store for at du vil oppleve kreft på nært hold, jeg håper du slipper. Jeg anbefaler alle å støtte forskning, for dette er et udyr det ikke er enkelt å bli kvitt. Om vi ikke kan kvitte oss helt med det, så kanskje forskning kan gjøre at vi faktisk klarer å leve med monsteret. Og kan behandlet det på en effektiv måte, en mer presis måte. Nå er det mye better safe than sorry, vi kjører på med full dose cellegift, så krysser vi alt som krysses kan på at støvsugeren fikk med seg alt rusket.
Mvh
Mia
#kreft #sykdom #trippelnegativ #brystkreft
Jeg kan generelt veldig lite om kreft, det har liksom ikke vært noe “tema” i familien. Farfaren min døde av kreft- jeg veit ikke hva slags kreft, for det blei bare sagt at han hadde kreft i hele kroppen, mer eller mindre. Jeg tar det som at det begynte et sted og spredte seg så videre til store deler av kroppen. Jeg var ganske ung, men jeg husker han aldri som syk (nå var vi ikke der så ofte), bare at han alltid satt med pipen i munnen- han elsket å røyke 😛
Eks-svigermoren min døde av kreft. Hu hadde kreft i magen som spredte seg til lever og noen flere steder (husker ikke helt nøyaktig)- alt gikk så fort (én måned fra hu fikk diagnosen til hu døde) så man rakk liksom ikke å sette seg inn i noe heller.
Det er liksom det jeg har opplevd av kreft. Jeg veit i grunn svært lite om det, men jeg visste at det fantes mange undergrupper av en type kreft, slik som da brystkreft. Ei kollega fikk påvist brystkreft i fjor vår/sommer. Hu var såpass åpen om det og fortalte alltid når hu skulle få cellegiftskur og alt sånt. Hu også mistet håret etter hvert, men nå har det begynt å vokse ut igjen 🙂 Det er vanskelig med kreft, både for den som har det (selvsagt) og de rundt. Jeg syns det er vanskelig fordi jeg ikke helt veit hvordan man liksom skal “ta” tak i det, hvis du skjønner? Kollegen min var heldigvis såpass åpen om det at det gjorde det lettere å forstå og man tør liksom å spørre litt mer. Jeg sier jo alltid at jeg ikke kan så mye om det og at jeg muligens spør dumme spørsmål- hu er litt over 50 år, så hu takler oss fint likevel 🙂
Sorry lang kommentar, og at det blei så mye “ingenting” typ- jeg syns som sagt det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal “forholde” meg til det på en måte :/ Og så må jeg si at dette innlegget var mer oppklarende om det at det er forskjeller på “samme” type kreft også 🙂
Elin Slåen: Det skal være sikkert, det finnes veldig mange typer kreft. Man blir litt leksikon når man står midt i det. Forståelig at det ikke alltid kan være like enkelt for de rundt å henge med i svingene, enda vanskeligere for de som ikke har det nært innpå seg hele tiden.
Trist å høre om din bestefar og eks-svigermor. Det er dessverre mange som må danse med døden. Det viktigste man får ut av slikt, spesielt når du nevner hvor fort det gikk med din eks-svigermor, må være å gå til legen fort når du merker noe galt. Jeg trodde det bare var en fettkul, ingen smerte, frisk som en fisk ellers. Denne “fettkulen” viste seg å være kreft, aggressiv sådan.
Åpenhet og ærlighet gjør det enklere for de rundt. Man våger å stille spørsmål, de rundt trenger ikke å undre, eller være redde for å trå feil. Men det er ikke for alle, noen liker ikke å dele så mye. Vær sin smak.
Jeg tror på at latteren, humoren, åpenhet og ærlighet er den beste veien å gå, på både godt og vondt.