Veneport og endeløs venting.

Startet dagen 06.30, måtte dusje før operasjonen. Skulle møte opp ved avdelingen 07.45, vi møtte selvfølgelig i god tid. Ble tatt imot av en hyggelig sykepleier som kunne informere meg om at jeg stod først i køen til operasjon. Jeg fikk på meg et lite bånd rundt armen, av den søte gammeldagse typen. Noe ventetid regner man alltids med, men denne gangen skulle det vise seg å bli en prøvelse i seg selv.


Kirurgisk dagbehandling, det bør da gå fort?

Vi ventet og ventet, ingenting skjedde. Ei dame på samme rom ble kjørt avgårde til operasjon. Pleieren kom inn å informerte om at de hadde tatt noen andre før meg, uten å gi henne beskjed. Hun beklaget på det dypeste. Jeg synes man skal merke seg at hun var alene på avdelingen, hun hadde nok mange baller i luften samtidig. Jeg tipper sykdom hos resten, det går jo mye slikt nå. Jeg var trøtt, sulten og ikke minst tørst. Fikk ett glass vann jeg kunne drikke, men våget ikke drikke hele. Jeg visste jo aldri når de kunne komme å hente meg. Og jeg har en tendens til å måtte på do når det er lite gunstig.


Sigurd forsøkte å få seg en liten blund. 

Jeg hadde humøret i behold ganske lenge, men selv jeg har en grense. Fikk ut litt frustrasjon på facebook, noe klaging kommer det fra meg også. Når de hentet neste person fra rommet, da kjente jeg noe tok over inne i meg. Frustrasjonen veltet ut, sulten rev i kroppen, tørsten slet på slimhinnene i munnen. Tårene presset seg på. Jeg klarte ikke holde det tilbake, grensen min var nådd.

Når jeg endelig ble kjørt ned beklaget pleieren seg, om hun hadde visst dette så hadde jeg blitt sent hjem i stedet. Hun sa det var noen hastesaker som hadde kommet inn, jeg fikk trøste meg med at de var sykere enn meg. Der og da hjalp det litt, for det var tross alt sant, akkurat nå er jeg ikke så syk.

Ventet i omlag ca 6 timer før jeg ble kjørt opp til operasjonsstuen, klokken var ca. 13.45. Var ikke helt fri for venting der heller, men 10 minutter er småtteri i forhold. To hyggelige damer kom å hentet meg. Denne operasjonsstuen var noe annerledes enn den jeg var på sist. Her trillet de inn hele sengen, så hoppet jeg over på operasjonsbordet. Anestesilegen var en hyggelig herre ved den fengende navnet Ole Lykkøye. Ja, det stod faktisk på navnelappen hans. Veneflonen ble satt i hånden og jeg var klar til å få pumpet inn alt av medikamenter. Han ga meg en solid dose med morfin, rommet begynte å surre. Jeg advarte han om at jeg blir ganske så skravlete av morfin. Han spurte om jeg ønsket å bli sløv eller sove, jeg valgte sove. Tiden går så mye fortere når man sover. Husker ikke når jeg forsvant inn i drømmeland. Tror jeg var ferdig ca. 15.45, noe usikker.


Veneport.

Våknet av at en kar stod ved sengen min, han ventet sammen med meg til de kom for å frakte meg til avdelingen. Han informerte meg også om at jeg måtte på rønken for å ta bilde av lungene. Hvorfor det? For å se om det er hull i lungen, standard prosedyre. Better safe than sorry tenkte jeg. Når de kom å hentet meg ble jeg informert om at jeg var flyttet til en annen avdeling, urologisk. Dagkirurgen var stengt. Tenkte ikke større over det. Ble kjørt inn på rommet, her fikk jeg hilse på en av damene jeg skulle dele rom med. Husker ikke hva hun het, i øyeblikket var jeg enda dopet og skravlet i vei som bare det.

Så ventet man på rønken, ting tar tid. Har ingen aning om hvor lenge vi ventet, men det skal mye til for å overstige grensen fra tidligere på dagen. Rønken var fort unnagjort, tror aldri jeg har vært borti kjappere. Trengte ikke gå ut av sengen engang. 


Man blir støl av å ligge i en seng hele dagen.

Tilbake på avdelingen ventet vi nå på svar. Det kunne da ikke ta så lang tid? Der tok jeg feil. Det var ikke stort vi kunne gjøre. Mobilene var snart tomme for strøm, heldigvis hadde Sigurd kjøpt en ekstra ladder imens jeg ble operert.

Tiden gikk, Jesper hadde nå vært hjemme alene i nesten 11 timer. Stakkars hund! Vi hadde hele veien tenk, snart, snart får man dra, snart kommer de. Når Sigurd forlot tok det ikke lange tiden før pleieren kom inn på rommet. Rønken bildene var fine, intet hull i lungen. Nå kunne jeg endelig få mat i skrotten, så kunne jeg dra hjem. Men nå var jo Sigurd borte! Jeg sendte han melding, han måtte skynde seg. Fikk følelse av at de ville ha meg ut ganske fort. Jeg spiste en skive og drakk litt saft, samt tok to paracet. Jeg spurte pleieren litt om smerte og sårstell, men hun virket nølende. Jeg forstår hvorfor, jeg tilhørte jo ikke avdelingen engang. Men jeg manglet svar. Ingen kom å pratet med meg angående hvordan operasjonen gikk eller tiden etterpå. Jeg har ikke den fjerneste anelse om alt gikk på skinner eller ikke inne på operasjonsstuen, jeg sov jo!

Jeg fikk med meg litt ekstra bandasje og paracet, men måtte spørre etter det.

Klokken 19.20 var vi på vei hjem, ca 12 timer tilbragt på UNN. Sykehuset virket øde i forhold til vanlig, her var det ikke mange menneskene. En kunne tydelig se at dagen var over. Absolutt hele dagen har forduftet på sykehuset, mest i venting.. Kan ikke si jeg var i godt humør når jeg forlot sykehuset, tvert om. Følte meg ekstremt fortvilet. Føltes som man ble kastet på dør med null informasjon, annet enn hva man selv klarte å karre til seg ved å spørre. Skal man ikke ha en samtale etter operasjonen?


På denne tiden er det ganske rolig på UNN

Når jeg begynte å bevege meg merket jeg at det faktisk er vondere enn når jeg fjernet brystet. Rart? Håper det forsvinner fort, har i underkant av en god uke til før neste kur.


Man kan se kulen fra veneporten.
 
Når man ankom hjemme og fikk satt seg ned kom man på hva som stod i brosjyren man fikk fra pleieren ved dagkirurgien. Dette har ikke jeg fått!


Hvor er mitt identifikasjonskort?
  

Som trøst til en sulten mage bestilte vi pizza fra Yonas, det smakte. Da har man hatt en god utblåsning om dagens frustrerende venting og det er på tide med total avslapping!

Mvh

Mia 

#veneport #operasjon #vap #venting #unn #brystkreft

 

6 kommentarer
    1. Æ må si det va ekstremt mye venting du har vært utsatt for!! Fy flate, æ hadde eksplodert antakelig….. E det kreftavdelinga du har vært på når dem fjerna brystet? Uansett så syns æ rette vedkommende (avdeling) må få en klage på det her. At du ikke har fått med ID-kort med info om veneporten syns æ e veldig sløvt. Men æ skjønne godt at du ikke har overskudd til sånt, det koster energi å klage/krangle med folk. Godt å høre at du i allefall fikk i dæ ei god pizza når dåkker kom hjem 🙂 Heng i å spise, sånn at du har nåkka å gå på til neste kur!! Klem

    2. gerd kemming: Når jeg fjernet brystet var jeg under urologisk, de tar seg visst av slikt også. Men når jeg fikk satt inn veneporten var det under kirurgisk dagbehandling. ID kort må jeg ha, i tilfelle en pleier ikke vet hvilken type veneport jeg har. Nå er det lite sannsynlig at jeg kommer til å fly noe sted, men man skal ha det i tilfelle det piper i sikkerhetskontrollen. Spiser som bare det nå for tiden! 🙂

    3. Hei. Oppdaget nettopp bloggen din, og skal lese mer. Så en reportasje om deg på NRK.no, og vil gi deg en link til ei Facebook-side som heter “For et mer aggressivt korsstingsbroderi”.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg