Når jeg våknet i morges hadde jeg fått melding fra min samboer, artikkelen var på trykk i Nordlys, side 8. Og bloggen min var nummer 3 i Tromsø. Jøss, så mange som har lest bloggen på kort tid! Takker og bukker pent til alle som har tatt seg tiden til å lese bloggen.

Side 8 i avisen Nordlys!

Jeg slengte i meg litt mat, gikk tur med bikkja og ble deretter hentet av Sigurd. Hadde time hos onkologen klokken 12.30, men måtte møte opp en time tidligere for å ta blodprøve. Tenkte som så at det sikkert er kø der, 11.17 satt man på venterommet. Nummer 100, såpass mange som har vært her på noen få timer. Til min store forbauselse viste de store røde tallene nummer 99, det var ikke mye til kø gitt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Kommer nok til å sitte her ganske mange ganger.

Da blodprøven ikke tok like lang tid som antatt hadde vi noe dødtid. Vi tok oss en tur opp å vardesenteret, de informerte oss om at en konsert snart ville starte nede ved Pingvinen scene. Vi kunne godt bli igjen på vardesenteret om vi ønsket det. Valget falt lett på konserten, dette måtte vi få med oss. Det er ikke daglig kost at man får konsert den tiden man skal vente på neste avtale. Forandring fryder.

Konsert i regi av Vardesenteret og Kreftforeningen. Julie Alapnes fra The Bonbons og Tore Bruvoll fra Hekla Stålstrenga.

Etter en strålende lunsjkonsert nærmet klokken seg 12.30. Vi ruslet ned til Kreftpoliklinikken. Legen (onkologen) jeg skulle møte holdt til tvers over gangen idag, ved stråling. Vi ruslet derfor dit å satt oss på venterommet. 

Etter en tid kom en eldre herre å hentet oss, onkolog Terje. Han ønsket å prate med meg ikke bare angående behandlingen videre, men også om fremtiden. Siden vi ikke har barn, og det er viss risiko å bli steril når man går på cellegift. Han hadde pratet med de på Rikshospitalet om nedfrysing av egg. Slik Terje forklarte det for meg var ikke det mye poeng i å fryse ned. For det første er ikke teknologien kommet til et stadie der det er lønnsomt, det var såpass få som fikk noe utav det (les: ble gravid). For det andre måtte de da fjerne en eggstokk å fryse ned hele greia. Det er visst ganske så komplisert for kvinner i forhold til menn. Virker som det er enklere å fryse ned svømmere. Bare ved å fjerne den ene eggstokken har man jo halvert sjansene sine i forhold til å bli gravid naturlig.

Men onkolog Terje hadde andre alternativ i ermet. Han hadde kommet over en ny studie, som da var et alternativ til unge kvinner med brystkreft. I korte trekk går den ut på at ved hjelp av hormon blokkerende medikamenter kan en forhåpentligvis beskytte eggstokkene. Jeg vil havne i en tidlig overgangsalder, midlertidig. Det går å reversere det når man er ferdig med cellegiften, men jeg vil få alle de samme symptomene som overgangsalder. Hetetokter, leddsmerter, humørsvingninger, oppblåsthet, vektøkning ect. De fleste av dere vet nok hva dette går ut på. Sigurd blir med andre ord til å ha ei i hus som har motsatt pubertet! Han ville ikke at jeg skulle bestemme meg her og nå, jeg kunne tenke på det til fredag, senest mandag. Om jeg ønsker dette alternativet så må det startes før cellegiften. Jeg vil da få Zoladex og exemestane samtidig som cellegift (starter før cellegiften). Så i bunn og grunn samme behandlingen som de med hormonfølsom brystkreft får, bare at jeg skal stoppe med det når cellegiften er over. Ved interesse kan du lese om studien her!

Siden jeg ikke har fått noen spesifikk informasjon om hvilken type kreft jeg har, bortsett fra at det er grad 3, så spurte jeg om hvordan min er.  Jeg har det som betegnes som trippel negativ brystkreft.

For de som interesserer seg for fakta, så er min T1c, grad 3, N0 (Ingenting i lymfen). Tumor ca. 1,5 cm. ER- (Østrogenreseptor negativ). Her2 negativ og ki67 (som sier noe om hvor fort kreftcellen deler seg. Min deler seg visst meget fort). Mulig jeg har glemt noe, er ikke alltid like lett å tolke legeskrift.

Onkolog Terjes skribling og illustrasjon. Illustrasjonen er forøvrig Hypofysen og eggstokkene. 

Videre fikk jeg beskjed om at jeg vil starte på cellegift om 2 uker. Planen er da 4 runder med FEC100, om kroppen ikke takler det blir man til å trappe den ned til FEC60 muligens. 3 uker imellom hver kur. Etter det blir det Taxol, ukedose i 12 omganger. Behandlingen blir til å ta omlag 6 måneder. 

Fun fact, onkolog Terje kunne informere meg om at jeg er 1,4 kvm. Sånn i tilfelle jeg noen gang har lurt på hvor mange kvadratmeter jeg er. De regner det visst ut fra høyde og vekt, siden FEC kuren går på kvadratmeter (?).

Etter at vi hadde vært hos onkologen ruslet vi opp på vardesenteret igjen. Det var greit å få en kjapp gjennomgang sammen med hun ene som jobber der, hva onkologen hadde sagt, og hva planen videre blir. Etter det pratet vi løst og fast, ble bedre kjent med en annen hyggelig dame som jobber der (Marianne?). Jeg er så utrolig dårlig på å huske navn. Det viste seg at hun har gått på ungdomsskolen sammen med min pappa! Verden er jaggu ikke stor. Utrolig hyggelig og åpen dame. Vardesenteret er bare en fantastisk plass som flere absolutt bør benytte seg av. Om de tror det bare er sykdomsprat der, så tar de grundig feil. Det var også hyggelig å høre at de hadde lest artikkelen i Nordlys. 

Nå er det rett i tenkeboksen. Skal jeg gå i overgangsalderen eller ikke. Kom gjerne med innspill! 

Mvh

Mia

#nordlys #artikkel #brystkreft #fec100 #fec #cellegift #taxol #zoladex #kreftbehandling