Da er det en uke siden man fikk puppen kappet av! Jeg skal på ingen måte late som alle dager har vært solskinn, for det har absolutt vært dager der jeg har forbannet hele greia. Det er ikke mangelen av en stykk pupp som har vært problemet, men ubehageligheten. Den samme ubehageligheten som jeg kjenner på mens jeg sitter her å skriver.
De første dagene etter operasjonen gikk strålende, ingen smerter, ingen ubehag! Men så snudde det, det første var ryggsmertene. Kroppen likte virkelig ikke å ligge dønn i ro flere netter! Å bruke ordet smerte blir litt feil, det gjorde jo ikke direkte vondt på noen måte. Ekstremt ubehagelig kan man heller si! Etter to netter med lite søvn holdt jeg på å bli smågal. Så tok armen min over, den sovnet. Skal det virkelig være slik at armen sover konstant? Så kom presset på nedsiden av brystet, nederst mot ribbenene. Jeg klarte ikke stå, gå, sitte eller ligge. Ringte avdelingen for å høre hva dette kunne være, det eneste de bet seg fast i var armen som sovnet. Hun visste ikke hva det kunne dreie seg om, så måtte ringe til vakthavende kirurg. Svaret fra han var klart og tydelig, kom inn til akutten. Nå begynte jeg å angre, hva om det bare er en filleting? Skal jeg virkelig bruke av tiden deres? Vell, når kirurgen ber meg om å komme inn, så drar jeg.
På akutten ble man møtt av en ivrig pleier, en ordentlig gøyal type. Gjorde ikke meg noe, blir fort kjedelig om alle er seriøs. Blodtrykket ble målt, og blodprøver ble tatt. Alt gikk fort og effektivt! Kirurgen kom inn å tok en titt, hyggelig kar han også. Han stusset litt over at armen sovnet hele tiden, men blodtrykket var fint. Faktisk bedre på den opererte siden! Han fjernet bandasjen å bega seg til å trykke rundt på såret. Ingen smerte, kun ekstremt ubehag. Som når du har kjeften full av bedøvelse hos tannlegen! Dette stusset han også litt over, men konkluderte med at det nok var en nerve som hadde blitt litt skadet under operasjonen. Det ville muligens rette seg i løpe av noen uker. Fikk et skjønnhetstips av pleieren, en tape. Såret mitt var så fint at han anbefalte å kun tape det, da skulle visst arret bli penere. Jeg har enda ikke turt å prøve, tenker bare på hvor godt den type tape egentlig sitter på!
Sigurd mobber meg spøkefullt etter turen til akutten. “Jeg trodde du fikk vondt, så var det bare ubehagelig? Da trenger jeg jo ikke å kjøre pent!” Flirer med han, jeg forstår hvor dumt det høres ut. Spesielt når ansiktet får en sær smerte grimase..men så var det bare svært ubehagelig. Jeg er heldig som har to gode gutter i hus! De både trøster og oppmuntrer. Aller mest oppmuntrer, jeg er nemlig og har aldri vært den enkleste pasienten. Det bunner i en simpel grunn, jeg kjeder meg fort. Jeg blir rett og slett sur av kjedsomhet. Gleder meg til man kan starte med håndarbeid igjen!
I går forsøkte jeg meg på en Jekta tur, det gikk ikke så bra kan man greit si. Jeg ble mest forbannet! Skal jeg aldri klare å dra noen steder uten å få den sabla strammingen/presset, det ubehaget? Det føles som en million maur under hunden, som om noen har smurt tigerbalm på såret (svir ikke), som om noen har plassert en murstein på brystet (en t-skjorte er nok). Sigurd hentet meg, kom meg inn døra hjemme. La meg i senga, å sov i 2-3 timer. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så tungt! Konkluderte med, ok, kanskje kroppen min har forsøkt å sagt ifra tidligere. Den blir sliten, det kan ikke oversees, jeg må bare gjøre som den sier.
Har laget meg en trenings liste, 5×5 øvelser om dagen. Klarer enda ikke å få armen over hodet, har en uke på meg til å få det til. Øvelse gjør mester sier dem!
Må være flittig slik at arret ikke blir stramt.
I dag bestemte jeg meg for å lytte til kroppen, så godt det lar seg gjøre. Fikk meg en 2 timers powernap, skvatt når Sigurd skulle vekke meg! Kroppen er utkjørt. Har hatt mindre ubehag idag, armen er mer bevegelig, ikke har den sovnet heller. Men jeg får vondt i ryggen av å sitte, 5 minutter å ryggen er kjørt! Ikke så mye jeg kan gjøre med det egentlig. Håper uke 2 blir bedre!
Mitt største ønske er å kunne få noen dager der man kan bevege seg noenlunde normalt før cellegift.
#operasjon #brystkreft #pupp #mastectomi #fysioterapi